Astrid Olavsdatter

Dronning. Foreldre: Svenskekongen Olof Eriksson Skötkonung (død 1022) og frillen Edla. Gift med kong Olav 2 Haraldsson (995–1030).

Astrid var Olav Haraldssons dronning og hadde etter hans død stor innflytelse som enkedronning.

Om Astrids barndom og ungdom er så godt som intet kjent. Men hun skal ha vokst opp atskilt fra faren, angivelig hos en stormann i Västergötland. Videre skal ekteskapsinngåelsen mellom henne og Olav Haraldsson ha funnet sted tidlig under Olavs regjering, ifølge Snorre i 1019. Den er der del av en større sammenheng, et flerårig motsetningsforhold mellom den norske kongen og Sveriges konge, Olof Skötkonung. Motsetningene er antakelig blitt forstørret i sagaene. Etter giftermålet skal de to kongene ha sluttet fred.

Et hovedpunkt i alle sagaberetningene er at Olav Haraldsson egentlig skulle ha giftet seg med Astrids halvsøster, Olof Skötkonungs ektefødte datter Ingegerd. Ingegerd ble imidlertid etter farens ønske isteden gift med Jaroslav, fyrsten i Kijev-Novgorod. Når det gjelder det videre forløpet, lar en av de tidligste sagaene, Legendariske saga (om Olav den hellige), Astrid selv ta initiativet overfor Olav Haraldsson, som hun vil hjelpe til å komme over skuffelsen han følte over søsterens giftermål. Snorre for sin del tegner et noe annet bilde, av et omfattende og innfløkt diplomatisk spill med flere deltakere, der Astrid spiller en mindre aktiv rolle. Ellers er det et hovedanliggende for Snorre å karakterisere den svenske Olav som herskesyk og tyrannisk, og upålitelig i sitt forhold både til den norske Olav og til sitt eget folk. Det er ikke grunnlag for å regne med at sagaberetningene her bygger på noen detaljert og pålitelig historisk tradisjon. Det som fortelles er dels romantiserende og dels ideologiserende, og dessuten typisk islandsk ved at islendingen Hjalte Skjeggesson spiller en hovedrolle – som en smart og oppfinnsom fredsmegler – i store deler av beretningen.

Astrid rømte til Sverige sammen med kong Olav Haraldsson da han måtte flykte fra Norge 1028, men fulgte ikke med kongen videre til Russland. Hun ser imidlertid ut til å ha spilt en viktig rolle da stesønnen Magnus Olavsson ble norsk konge 1035. Vi har bevart tre strofer av Sigvat skald, som hyller Astrid for den innsatsen hun gjorde i Sverige for å skaffe Magnus svensk hærhjelp før ferden inn i Norge. I den forbindelse kunne Astrid ganske sikkert også påvirke den svenske kongen, Anund Jakob, som var hennes halvbror og selv motstander av dansk kongemakt i Norge. Men det Sigvat trekker frem, er likevel noe annet: Astrid opptrådte offentlig på Hangrar-tinget (et ukjent sted nær Sigtuna), der hun la frem Magnus' sak og vervet tilhengere. En annen strofe betoner sterkt den takknemlighetsgjeld Magnus står i til sin stemor. Dette betyr at Astrid må ha vært en handlekraftig og innflytelsesrik kvinne, forsåvidt de samme trekk som også preger deler av sagaberetningen om hennes ekteskapsinngåelse.

Astrid ble med Magnus til Norge, og var svært innflytelsesrik som enkedronning. Dette skapte et spent forhold mellom henne og Magnus' mor, Alvhild, som Sigvat irettesetter nokså skarpt i en bevart halvstrofe. Astrid og Olav hadde sammen datteren Ulvhild, som ble gift med hertug Ordulf (Otto) av Sachsen.

Kilder og litteratur

  • Heimskringla
  • O. A. Johnsen: “Friðgerðar-saga. En kildekritisk undersøkelse”, i HT, rk. 5, bd. 3, 1916, s. 513–539
  • E. Bull: biografi i NBL1, bd. 1, 1923
  • d.s.: “Kong Olav Haraldsson”, i SHT 1930, s. 141–170
  • Óláfs saga hins helga. Die “Legendarische Saga” über Olaf den Heiligen, utg. av A. Heinrichs, Heidelberg 1982
  • J. Jesch: “In praise of Ástriðr Óláfsdóttir”, i Saga-Book, vol. 24/1, 1994, s. 1–18.

Forfatter av denne artikkelen

Det er gjort 0 revisjoner og har kommet 0 forbedringsforslag.