Faktaboks

Asbjørn Ruud
Født
6. oktober 1919, Kongsberg, Buskerud
Død
26. mars 1989, Oslo
Virke
Skihopper
Familie

Foreldre: Kemner Sigurd Ruud (1878–1955) og Mathilde Throndsen (1877–1961).

Gift 6.4.1946 med Berit Haugen (24.7.1921–), datter av Birger Haugen (1892–1939) og Harda Larsson (1884–1962).

Bror av Sigmund Ruud (1907–94) og Birger Ruud (1911–98).

Asbjørn og Birger Ruud
Skihopperne og brødrene Asbjørn Ruud (til venstre) og Birger Ruud blir båret på gullstol etter hopprennet i Holmenkollen i 1947.
Asbjørn og Birger Ruud
Av /NTB Scanpix.

Asbjørn Ruud var en norsk skihopper fra Kongsberg som ble verdensmester i 1938. Han var bror av Birger Ruud og Sigmund Ruud og den siste i den legendariske brødretrioen som gikk til topps i et verdensmesterskap i hopp.

Asbjørn Ruud var OL-deltaker i 1948 og vant NM-gull i 1946 og 1948. Han gikk dessuten til topps i det såkalte fredsrennet Holmenkollen i 1946 med godt over 100 000 tilskuere til stede. Ruud ble tildelt Holmenkollmedaljen i 1948 og ble æresmedlem av Kongsberg IF.

Oppvekst

På sine eldre dager fortalte Asbjørn Ruud at han i barndommen ofte følte at han var et slags leketøy for sine eldre brødre. Under prøvehopping i den verdenskjente treningsbakken Perseløkka hjemme på Kongsberg ble han som femåring satt ut i tilløpet av bror Birger. Det endte med knall og fall.

Som sine eldre brødre ble Asbjørn Ruud oppflasket med idrett og friluftsliv. Etter hvert som Sigmund og Birger vokste fra sitt skiutstyr, sto Asbjørn klar til å overta. Og den svært idrettsinteresserte faren la naturligvis ikke noen demper på guttens iver i hoppbakkene på Kongsberg. Moren var derimot ikke med i skibakken. Det sies at hun aldri så noen av sønnene sine hoppe på ski. Men da det i slutten av 1930-årene ble vanlig med radiooverføringer fra de store mesterskapene, satt hun med øret klistret til radioapparatet og fulgte med på hvordan minstegutten Asbjørn gjorde det.

Arrestert under krigen

Det første Holmenkollrennet etter krigen, "Fredsrennet" 3. mars 1946, ble sett av 100 000 tilskuere. Asbjørn Ruud vant med hopp på 64,5 og 67.5 meter.
Det første Holmenkollrennet etter krigen, "Fredsrennet" 3. mars 1946, ble sett av over 100 000 tilskuere. Asbjørn Ruud vant med hopp på 64,5 og 67.5 meter.
Asbjørn Ruud
NTB.

Asbjørn Ruud drev etter de samme treningsprinsipper som sine eldre brødre. Hver sommer var det lek, trening og uhøytidelige konkurranser på Ruudhytta på Gamlegrendåsen i Kongsberg, og utover høsten var det hopptrening, først i Perseløkka og senere i Hannibalbakken. På denne tiden bodde og arbeidet Birger Ruud i Tyskland og Østerrike, og Sigmund var i ferd med å trappe ned. Men en ny generasjon kongsberghoppere stod klar til å ta over, blant de aller fremste var Hilmar Myhra, Petter Hugsted og Asbjørn Ruud.

I likhet med så mange andre i sin generasjon av norske idrettsutøvere fikk Asbjørn Ruud ødelagt fem av sine beste konkurranseår på grunn av andre verdenskrig. Praktisk talt alle norske skihoppere nektet å delta i offisielle renn i NS-regi. I stedet ble det holdt illegale hopprenn, som samlet enorme tilskuermengder – til tross for at rennene aldri ble annonsert på forhånd. Etter et slikt renn, i Furukollen i Asker, ble Asbjørn Ruud og broren Birger arrestert av tyskerne og sendt til Grini fangeleir.

«Fredsrennet»

Selv om Asbjørn Ruud hadde et verdensmesterskap fra 1938 å se tilbake på, var likevel seieren i det første hopprennet i Holmenkollen etter frigjøringen den mest spektakulære seieren i hans idrettskarriere. 3. mars 1946 var det over 100 000 betalende tilskuere i Holmenkollbakken. Og i tillegg befant tusener på tusener seg utenfor selve bakkeområdet. Mange hevder at det aldri senere har vært så mange tilskuere til stede ved et Holmenkollrenn. Før rennet dannet norske skiløpere H-7-formasjonen nede på sletta. Asbjørn Ruud gikk helt til topps etter to strålende hopp til 19 i stil. Dagen etter rennet skrev Aftenposten at Asbjørn Ruud hadde hoppet med «doven eleganse i beste Ruud-tradisjon».

Etter karrieren

Asbjørn Ruud, Sigmund Ruud og Birger Ruud i Perseløkka på Kongsberg.
Brødrene Ruud, Norges mest berømte skibrødre, på ett brett under et oppvisningsrenn i Perseløkka på Kongsberg. Rennet var et tilbud til verdenspressen under VM på ski i Oslo i 1966, for at de skulle få anledning til å treffe ski-legendene fra Kongsberg. Fra venstre Asbjørn Ruud, Sigmund Ruud og Birger Ruud.
Asbjørn Ruud, Sigmund Ruud og Birger Ruud
NTB.

I likhet med sine eldre brødre fikk også Asbjørn Ruud en yrkeskarriere i sportsbransjen. Han hadde tatt middelskoleeksamen på Kongsberg i 1936, og etter krigen begynte han i broren Sigmunds sportsforretning på Majorstua i Oslo, der den nest yngste broren Øyvind – også en dyktig skiløper, særlig i langrenn og kombinert – var kontorsjef.

Som butikksjef fikk Asbjørn Ruud mange ganger æren av å ekspedere kong Olav, som var fast kunde i Sigmund Ruud Sport. Det sies at de gode skihistoriene satt løst når «skikongen» møtte brødrene Ruud på sine innkjøpsrunder.

Les mer i Store norske leksikon

Kilder og litteratur

  • Odd Einar Andersen: Norsk biografisk leksikon 2
  • S. og B. Ruud: Skispor krysser verden, 1939
  • d.s.: Sporene videre, 1945
  • P. Bekken m.fl. (red.): Kongsberg idrettsforening gjennom 50 år. 28. januar 1899 – 28. januar 1949, Kongsberg 1949
  • O. E. Andersen: Birger Ruud. Mannen, myten og miljøet, 2001

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg