Faktaboks

Asbjørn Kloster
Asbjørn Olsen Kloster
Født
21. desember 1823, Vestre Bokn i Tysvær, Rogaland
Død
18. januar 1876, Stavanger
Virke
Avholdspioner
Familie
Foreldre: Gårdbruker og handelsmann Ole Endresen (1795–1883) og Martha Asbjørnsdatter Kloster (1800–80). Gift 21.2.1861 med Marie Elisabeth Knudsen (23.2.1837–12.10.1875), datter av verftsformann Jørgen Knudsen (f. 1809) og hustru Tomine (død før 1865).
Asbjørn Kloster

Byste 1912

Asbjørn Kloster
Av /※.

Asbjørn Kloster var leder for kvekerskolen i Stavanger og en pioner innen avholdsbevegelsen. Han stiftet den første totalavholdsforening i Norge i Stavanger og Det norske totalavholdsselskap. Han utgav også Afholdsblad, senere kalt Menneskevennen.

Klosters foreldre stammet begge fra bondeætter i Ryfylke. Faren forpaktet først en del av gården Boknaberg. Senere flyttet han til Mosterøy, der han “loddbrukte” en del av jorden til Utstein kloster, som han tok navn etter. Åtte år gammel ble Asbjørn sendt til en moster på gården Vik på Rennesøy, for foreldrene var fattige og barneflokken stor. Helt til konfirmasjonsalderen ble han værende på Vik, der han hjalp til med gårdsarbeidet og fikk sin “Opdragelse efter Landets tarvelige Skik og Brug”. Den boklige utdannelse begrenset seg til hva en vanlig landsens omgangsskole den gang kunne tilby.

Etter konfirmasjonen slo Kloster seg ned i Stavanger, dit hans foreldre hadde flyttet. Faren ernærte seg først som slakter, senere som sildesalter og høker, og i hans krambod ble også Asbjørn sysselsatt. Det gikk imidlertid, fortalte han, “nedover Bakke med Fader til Nød og Fattigdom”, og selv måtte han ta arbeid hos andre kjøpmenn som handelsbetjent og kontorist. I fritiden prøvde han på egen hånd å bøte på sin mangelfulle utdannelse. Han øvde seg i skriving og regning og begynte å lære seg engelsk.

Årene 1842–45 ble for Klosters vedkommende preget av religiøs uro og søken. Etter en “lang og tør Ørkenvandring” kom han i kontakt med kvekerne i Stavanger og begynte å lese i deres bøker og traktater. Sitt avgjørende religiøse gjennombrudd tidfestet han selv til søndag 15. juni 1845. “Det var ligesom Dagen med Kraft frembrød ud af den mørke og frygtelige Nat, og Morgenstjernen gav sit klare Skin i mit Hjerte.”

I juni 1846 kom tre britiske kvekere til Stavanger. De fattet interesse for den unge krambodgutten og ordnet det slik at han fikk studere ett år i Storbritannia – et halvt år ved The Friends' Agricultural School i Great Ayton i Yorkshire og resten av tiden på en kvekerskole i Harraby Hill i nærheten av Carlisle. Hovedformålet var å kvalifisere Kloster til å lede kvekerskolen i Stavanger, og dette ble da også hans hovedsyssel i de følgende 13 årene. Han åpnet imidlertid skolen også for andre elever, og den fikk etter hvert betydelig søkning. Kloster utarbeidet selv en del av undervisningsmateriellet, bl.a. en lesebok, en katekisme og flere lærebøker i engelsk.

I begynnelsen av 1860-årene oppgav Kloster skolearbeidet. Tidvis følte han at hans egentlige kall var å virke for kvekersaken i Norge, han oversatte kvekerlitteratur og fulgte engelsktalende kvekere som tolk på reiser i Norge, Danmark, på Island og på Færøyene. Mer og mer opptrådte han også selv som forkynner. En annen sak som opptok ham, var arbeidet for fred og internasjonal voldgift.

Fremfor alt engasjerte Kloster seg på det feltet der han skulle komme til å gjøre en pionerinnsats av historisk betydning. Allerede som ganske ung hadde han følt motbydelighet overfor drikk, og han forlot sin første stilling som butikkbetjent fordi han også måtte selge øl og brennevin. Tidlig ble han overbevist om det riktige i prinsippet om totalt avhold fra all alkoholholdig drikk, og denne overbevisningen ble styrket gjennom den kontakt han i Storbritannia fikk med totalavholdsbevegelsen, som han tok sikte på å innføre også i Norge. “Da Tanken meldte sig, var det ligesom et Uveir brød løs over mig,” forteller han selv i sin dagbok. Planen ble virkeliggjort 29. desember 1859, da den første norske totalavholdsforeningen ble stiftet i Stavanger på hans initiativ. Året etter begynte han å utgi sitt Afholdsblad mod Brugen af alle Slags berusende Drikke uden som Medicin. Navnet på bladet ble 1861 endret til Menneskevennen, som han utgav hver måned til sin død 15 år senere.

De første totalavholdsforeningene lå i stavangerområdet, men etter at Kloster flyttet til Christiania 1861, fikk han dannet en forening også i hovedstaden. I slutten av 1863 vendte han tilbake til Stavanger, der han bodde til sin død og livnærte seg som kjøpmann.

Den nye totalavholdsideen møtte til å begynne med mye motstand, ikke minst på grunn av Klosters dissenterbakgrunn. Først fra omkring 1870 skjøt bevegelsen fart for alvor; bl.a. ble det stiftet flere lag i Østfold og langs sørlandskysten. 1875 ble det på et generalmøte i Kristiansand stiftet en riksomfattende organisasjon, Det norske Totalafholdsselskab, basert på moderne og demokratiske organisasjonsprinsipper. Kloster hadde selv mye av æren for at bevegelsen overlevde og utviklet seg til en viktig del av det norske organisasjonssamfunnet. Selv hadde han i flere år lidt av en alvorlig lungesykdom, som førte til hans død i januar året etter. Han ble gravlagt på kvekerkirkegården i Stavanger.

Asbjørn Kloster var en troende kristen og en engasjert sosialreformator, og det var nær sammenheng mellom disse to sidene ved hans personlighet. Han var en inspirerende og effektiv organisasjonsbygger, som drev seg selv til det ytterste i kampen for de idealer han trodde på.

Verker

  • Afholdsblad mod Brugen af alle Slags berusende Drikke uden som Medicin, (fra 1861 Menneskevennen), 1861–76

Kilder og litteratur

  • Menneskevennen,utg. av Asbjørn Kloster, 1861–76
  • S. Aarrestad: Asbjørn Kloster og litt om den tid som fostret ham,1935
  • d.s.: biografi i NBL1,bd. 7, 1936
  • B. Slapgard: Asbjørn Kloster og kongstanken hans,1957
  • M. Nag: Nytt lys over Asbjørn Kloster og hans nærmiljø i Stavanger, Ryfylke og Christiania,1986
  • P. Fuglum (red.): 125 år for Alles Vel. Det norske totalavholdsselskap 1859–1984,1984
  • d.s.: Kampen om alkoholen i Norge 1816–1904,1972

    Ikke-publisert materiale

  • Materiale i Klosters privatarkiv, NBO
  • kvekerarkivet i SA Stavanger
  • Det norske totalavholdsselskaps arkiv, RA

Portretter m.m.

    Kunstneriske portretter

  • Statue av Valentin Kielland, 1912; Stavanger
  • Bauta av ukjent kunstner reist 1923 på Boknaberg, Vestre Bokn i Tysvær

    Fotografiske portrett

  • En rekke fotografier er gjengitt i M. Nag: Nytt lys over Asbjørn Kloster,1986