Faktaboks

Asbjørn Herteig
Asbjørn Edmund Herteig
Født
15. desember 1919, Hadsel, Nordland
Død
2. oktober 2006, Bergen
Virke
Arkeolog
Familie
Foreldre: Småbruker og arbeider Paul Andreas Herteig (1886–1967) og Petra Franseska Hansen (1894–1966). Gift 1950 med Inger Elisabeth Falchei Larsen 30.9.1921–2002), datter av interiørarkitekt Ludvig Falchei Larsen (1886–1981) og Ragnhild Ingeborg Hansen (1882–1953).

Asbjørn Herteig spilte som leder av de omfattende utgravningene på Bryggen i Bergen en pionerrolle i utviklingen av middelalderarkeologi i Norge, og han var til sin død nestoren på dette feltet. Brygge-gravningene, hans medvirkning til opprettelsen av Bryggens Museum og bevaring av den gamle trehusbebyggelsen på Bryggen ble hans livsverk.

Herteig vokste opp i Melbu i Vesterålen. Den gang var det langt mellom gymnasene i den nordlige landsdel, og for Herteig gikk veien til Eids kommunale gymnas på Nordfjordeid, der han 1941 avla examen artium som privatist. Hans interesse for arkeologi ble vakt alt i tidlige ungdomsår, da han som nybakt student 1941 fikk delta som hjelpemann under utgravningen av ringtunanlegget i Steigen. 1952 tok han magistergraden i nordisk arkeologi ved Universitetet i Oslo.

Som nyutdannet arkeolog med jernalderen som spesialfelt, var det ingen selvfølge at middelalderen skulle bli hans arbeidsområde. Det var den katastrofale Brygge-brannen 1955 som førte Herteig til Bergen. Hans undersøkelser av småkjøpstedene Veøy i Romsdal 1953 og Borgund på Sunnmøre 1954 gjorde ham til en aktuell kandidat da Brygge-undersøkelsene startet opp etter brannen. Sammen med Håkon Christie fikk han fra starten ansvaret for å lede utgravningen av branntomten, fra 1956 som ene leder. Gjennom disse undersøkelsene bidrog han til å gi byarkeologien en sterkere metodisk og mer vitenskapelig orientering. I årene 1959–89 var han knyttet til Universitetet i Bergen (UiB), først som konservator, senere som førstekonservator ved Historisk museum.

Bryggen-utgravningene (1955–68) ble en av de mest omfattende og komplekse arkeologiske undersøkelser både i norsk og nordeuropeisk sammenheng til da. De bød på store utfordringer med hensyn til utgravningsteknikk, dokumentasjon og bevaring av funnmateriale. Med sin bakgrunn fra forhistorisk arkeologi la Herteig vekt på å dokumentere lag, lagsammenhenger og deres forhold til bygninger og andre konstruksjoner og gjenstander for å belyse relative tidssammenhenger. Slik ble dette den første norske byutgravning ledet etter mer moderne arkeologiske prinsipper. Med Bergens mange og godt dokumenterte bybranner kom brannlagene til å spille en viktig rolle også når det gjaldt å gi funnmaterialet en absolutt datering.

Historisk museum ved UiB, som hadde ansvar for funnene, hadde verken egnede magasiner eller utstillingslokaler til å ta vare på materialet. Allerede tidlig i 1960-årene startet derfor Herteig planleggingen av et eget museum for middelalderfunnene på branntomten. Med støtte fra UiB og en donasjon fra skipsreder Erling Dekke Næss ble Bryggens Museum en realitet, offisielt åpnet 1976. Herteig ledet virksomheten til 1978.

Etter brannen 1955 var skjebnen for den gjenværende delen av Bryggen usikker, trass i at den var fredet (fra 1927). 1962 ble Stiftelsen Bryggen formelt stiftet med det formål å sikre kulturminnets fremtidige status. Herteig ble styremedlem, fra 1971 styreformann, og var den drivende kraft i arbeidet helt til han fratrådte formannsvervet 1999, i en alder av 80 år. Han evnet å finne gode medspillere innen antikvarisk arbeid, næringsliv og offentlige myndigheter. Dette gjorde det mulig å planlegge, finansiere og gjennomføre de omfattende oppgavene med brannsikring, restaurering og drift av Bryggen som en levende del av Bergens sentrum. Bryggen er siden 1981 oppført på UNESCOs verdensarvliste.

Herteigs målrettede kulturvern- og formidlingsengasjement kom også til uttrykk i arbeidet med å finansiere og rekonstruere nordlandsjekta Brødrene. Dens første tur 1996 gikk symbolsk nok til Bergen.

Herteigs vitenskapelige produksjon måtte i lengre perioder vike for hans omfattende og krevende kulturverninnsats. Magisteravhandlingen Bidrag til jernalderens bosetningshistorie på Toten ble utgitt 1955. Kongers havn og handels sete er en populærvitenskapelig presentasjon av Brygge-gravningene. Som hovedredaktør for serien Bryggen Papers fra 1985 fikk Herteig bearbeidet og publisert vitenskapelige resultater fra utgravningene. På tampen av sin yrkesaktive periode sluttførte han et viktig grunnlagsarbeid og publiserte 1990 og 1991 en oversikt over bygninger og bygningskronologi på Bryggen fra midten av 1100-tallet til ca. 1700. Ellers gjorde Herteig undersøkelsene fra Bryggen vidt kjent som aktiv og engasjert deltaker i den offentlige debatt og gjennom foredrag og artikler i nasjonale og internasjonale fora og publikasjoner.

Asbjørn Herteig mottok den tyske Henrich Steffens-pris for forskning 1968 og ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1970. En hedersbevisning fra Bergen var Det nyttige Selskabs sølvmedalje.

Verker

  • Fullstendig bibliografi 1954–89 i S. Myrvoll m.fl.: Archeology and the urban economy. Festschrift to Asbjørn E. Herteig, Arkeologiske skrifter fra Historisk Museum, Universitetet i Bergen 5, 1989

    Et utvalg

  • Bidrag til jernalderens busetningshistorie på Toten, DNVA Skr. II 1955 nr. 1, 1955
  • Kongers havn og handels sete. Fra de arkeologiske undersøkelser på Bryggen i Bergen 1955–68, 1969
  • The archaeological excavations at Bryggen, 'The German Wharf', in Bergen, 1955–68. Stratigraphy, chronology, field-documentation i Bryggen Papers. Main Series, bd. 1, 1985, s. 9–46
  • The buildings at Bryggen. Their topographical and chronological development, Bryggen Papers. Main Series, bd. 3, del 1 og 2, 1990–91

Kilder og litteratur

  • Stud. 1941, 1966
  • S. Myrvoll m.fl.: Archeology and the urban economy (se ovenfor, avsnittet Verker)