Asbjørn Aarnes

Litteraturforsker. Foreldre: Tømmermester Halvor Olai Aarnes (1898–1978) og Alida Beate Olsen (1897–1991). Gift 1950 med skuespiller Berit Alten (20.5.1915–18.12.2002), datter av høyesterettsdommer Edvin Alten (1876–1967) og Ragna Aass (1880–1975). Svoger til Rønnaug Alten (1910–).

Asbjørn Aarnes' faglige produksjon og formidlingsinnsats er uvanlig vidtfavnende, med hovedvekt på fransk og norsk litteratur og europeisk filosofi. Som redaktør, utgiver, initiativtaker til symposier og seminarer og deltaker i offentlig debatt er han en av etterkrigstidens store akademiske inspiratorer.

Aarnes vokste opp i Vågbø på Nordmøre. Han avla examen artium ved Volda gymnas 1944 og begynte å studere filologi ved Universitetet i Oslo (UiO) høsten 1945. 1950 ble han mag.art. og cand.philol. med fagene fransk, engelsk og litteraturhistorie. 1951–52 studerte han ved École Normale Supérieure i Paris og var 1954–63 stipendiat ved UiO. 1957 ble han dr.philos. og var 1964–93 professor i europeisk, særlig fransk litteraturhistorie ved UiO. Han var 1967–70 bestyrer for De romanske institutter ved UiO.

Aarnes kom tidlig i nær kontakt med toneangivende skikkelser i norsk åndsliv som A. H. Winsnes, Carl Vilhelm Holst, Nic. Stang, dikteren Emil Boyson (som han senere utgav viktige antologier over norsk og fransk lyrikk sammen med), Egil A. Wyller og Hans Skjervheim. Som fenomenologisk inspirert lyrikkanmelder i Morgenbladet var han sentral i formidlingen av en hel generasjon av norske lyrikere. I hans eget intellektuelle univers er J. S. Welhaven en hjørnestein. Utenlandske venner som Fredrik J. Billeskov Jansen, Roman Ingarden, Charles Gobinot, Jean Wahl, Henri Gouhier og Zygmunt Bauman har betydd mye for ham. En viktig kilde til bekreftelse av sin kristent baserte, åpne humanisme har Aarnes i de senere år funnet i Emmanuel Levinas' filosofi.

Det var ikke selvsagt at Aarnes med sin allsidige begavelse skulle velge en universitetskarriere. Omkring 1950 skrev han lyrikk, var interessert i teaterarbeid og forfattet flere skuespill. Hans vitenskapelige interesser gikk likevel av med seieren og har resultert i en ruvende forsknings- og formidlingsproduksjon. Han har bl.a. publisert viktige litteraturteoretiske monografier om Nicolas Boileau, Pierre Le Moyne og Maine de Biran, foruten en rekke litterære essaysamlinger. I Poesien hos Olav Nygard fra 2004 etableres “det ugjensigelige” som et litterært grunnbegrep.

Aarnes' begavelse for dialog og formidling har gitt ham mange verv og avfødt initiativer som har satt sitt preg på norsk kulturliv i et par mannsaldere. Sammen med Egil A. Wyller redigerte han serien Idé og tanke, som fornyet norsk filosofisk debatt. Med serien Norske filosofer i det 19. århundre brakte han norske filosofitradisjoner frem i lyset. Som hovedredaktør for Thorleif Dahls Kulturbibliotek var Aarnes ansvarlig for ca. 50 utgivelser 1978–2001. Han utvidet seriens emnekrets og bidrog selv med viktige oversettelser, bl.a. av Montaigne, Descartes og Levinas.

1978 tok Aarnes initiativet til foredrags- og diskusjonsforumet Humanistisk Seminar. Ca. 50 samlinger om et bredt spektrum av litterære og filosofiske emner har resultert i mer enn 20 bokutgivelser. 1994 grunnla han Humanistisk Kollegium. Til grunn for disse initiativene ligger Aarnes' ønske om å skape intellektuelle møtesteder som er unndratt markedsmessig tvang og politisk manipulasjon. Hans evne til å inspirere andre ved eget kreativt eksempel kommer her til karakteristisk utfoldelse.

Aarnes har mottatt en rekke utmerkelser. Han ble medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi 1983. For fortjenester for fransk litteratur og kultur har han mottatt l'Ordre national du mérite (1970), Æreslegionen (1979) og l'Ordre des Palmes Académiques (1984). 1990 mottok Aarnes, som den første, Anders Jahres kulturpris “for sin enestående brobyggertjeneste mellom norsk og fransk åndsliv, mellom diktning og vitenskapelig refleksjon, og mellom ulike fagområder – især forskning og filosofi”.

Riksmålet betyr for Aarnes delaktighet i et større nasjonalt verdifellesskap. 1963 ble han opptatt i Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur, og han var akademiets preses i hele 16 år (1967–82). Ikke desto mindre har han gjennom et langt liv bevart sin interesse for nynorsken, som har fulgt ham siden gymnastiden i Volda, og fra 2005 skrev han en fast spalte på nynorsk i ukebladet Dag og Tid; et utvalg av tekstene utkom 2006 under tittelen Råka av røyndom.

Verker

  • Bibliografi over Asbjørn Aarnes' trykte skrifter 1947–92 av A. M. Grønland, i Tanke og omtanke, 1993 (se nedenfor, avsnittet Kilder)

    Et utvalg

  • Diktningen hos Gérard de Nerval. Hans estetikk og poesi, dr.avh., 1957
  • Boileau og diktekunsten. Barokk – Klassisisme – Opplysning, 1961
  • Det poetiske fenomen, 1963
  • Pierre Le Moyne. En fransk barokkdikter, 1965
  • Ved veiskille. Natur og rasjonalitet, 1974
  • Fransk tanke og idéliv, 1981
  • Mellom det faktiske og det mulige, 1984
  • Perspektiver og profiler i norsk poesi, 1989
  • Cartesianische Perspektiven. Von Montaigne bis Paul Ricœur, 1991
  • Studier i fransk idéliv. Barokk, klassisisme, romantikk, 1998
  • Poesien hos Olav Nygard. Et dikteralbum, 2004
  • Dryadens hind. Om et dikt av Emil Boyson, 2004
  • Råka av røyndom, 2006

    Oversettelser (et utvalg)

  • Michel de Montaigne, 1979
  • Descartes:Meditasjoner over filosofiens grunnlag og andre tekster, 1980
  • Debatten om Descartes, 1982
  • Franz Kafka:Fortellinger, 1985
  • E. Levinas:Den Annens humanisme, 1993

    Utgivelser (et utvalg)

  • Norsk poesi. Fra Henrik Wergeland til Nordahl Grieg (sm.m. Emil Boyson), 1961
  • Fransk poesi. Fra Rolandssangen til våre dager (sm.m. Emil Boyson), 1963
  • red. Litterært leksikon. Begreper og betegnelser. Teori – Kritikk – Historie, 1965
  • Emil Boyson. 70 dikt, 1974
  • Maine de Biran. Erkjennelse og tiltro, 1976
  • Spor etter mennesket. Essays om A. H. Winsnes (sm.m. Liv Bliksrud), 1989
  • Demringens tolker. En essaysamling om Johan Sebastian Welhaven (sm.m. Paul Grøtvedt), 1990
  • Mysteriets tenker. Gabriel Marcel (sm.m. Lars Roar Langslet og Hans Kolstad), 1991
  • Den skapende varighet. En essaysamling om Henri Bergson (sm.m. Hans Kolstad), 1993
  • Underveis mot den Annen. Essays av og om Levinas, 1998
  • Mellom frihet og nødvendighet. Fra bøken til furuen. Av og om Jules Lequier, 2003
  • Hjertet heter Vadstena. Til belysning av den hellige Birgitta (sm.m. Helge Nordahl), 2004

Kilder og litteratur

  • H. Kolstad (red.) Tanke og omtanke. Festskrift til Asbjørn Aarnes på syttiårsdagen (med bibliografi) 1993
  • HEH 1994
  • Ut av fatning. Asbjørn Aarnes i samtale med Hall Bjørnstad, 2001 (med tilleggsbibliografi)
  • opplysninger i bokdatabasen BIBSYS på Internett, desember 20064

Forfatter av denne artikkelen

Det er gjort 1 revisjoner og har kommet 0 forbedringsforslag.