Arne Semb-Johansson

Zoolog. Foreldre: Salgsrepresentant Fredrik Wilhelm Johansson (1889–1975) og Astrid Semb (1893–1971). Gift 27.12.1946 med cand.psychol. Eva Dagny Borgen (20.9.1922–2.7.2010), datter av direktør Sjur Oscar Borgen (1893–1962) og Wenche Toinon Dedichen (1894–1993).

Arne Semb-Johansson var en glimrende insektfysiolog. Som professor ved Universitetet i Oslo (UiO) gjennom 30 år, som organisasjonsmann og inspirator gjorde han en stor innsats for å tilrettelegge forholdene for biologer i Norge og utlandet og for å popularisere faget.

Semb-Johansson vokste opp på Majorstua i Kristiania/Oslo. Han tok examen artium 1939 og startet samme år realfagsstudier ved UiO. Utdannelsen ble avbrutt av okkupasjonen 1940. Han engasjerte seg sterkt i motstandsbevegelsen, først i Folkegarden 1940–41, deretter illegal avis 1941–42, Milorg D13 1941–44 og på heltid for Milorgs sentralledelse, bl.a. som kurer for Jens Christian Hauge 1942–45. Krigsårene beskrev han i Fem år for fred og frihet. For sin krigsinnsats ble Semb-Johansson tildelt Deltagermedaljen og den britiske King's Medal for Courage.

Ved krigens slutt 1945 vendte han tilbake til studiene ved UiO, fikk stilling som vitenskapelig assistent 1947 og ble cand.real. samme år. Hovedfagsoppgaven omhandlet parasittveps på kålsommerfuglens larver. 1948 fikk han stilling som amanuensis ved UiO og drog samme år til Cornell University i USA for stipendmidler tildelt som takk for krigsinnsatsen. Her arbeidet han med å kartlegge sentralnervesystemet hos tegen Oncopeltus fasciatus. For dette arbeidet ble han 1952 tildelt Kongens gullmedalje. Han fortsatte med eksperimentelle studier over insektenes hormonbalanse og fikk sitt første arbeid trykt i tidsskriftet Nature 1954.

1954–56 fulgte et studieopphold hos grunnleggeren av nevroendokrinologien, Berta Scharrer ved University of Colorado. Der avdekket han hvordan samspillet mellom insektenes ernæring og egglegging styres av hormoner fra nevrosekretoriske celler og det endokrine organ corpus allatum. Semb-Johansson ble dr.philos. 1959 og samme år utnevnt til professor i zoologi ved UiO. Hans banebrytende doktorgradsarbeid ble 1981 utpekt til en Citation Classic av Science Citation Index.

Med professoratet i zoologi dreide Semb-Johansson sin forskning fra fysiologi til økologi med vekt på lemen og amfibier. Men mest arbeidet han med å tilrettelegge forholdene for andre biologer. Han var drivkraften for nytt biologibygg på Blindern og leder av byggekomiteen for dette fra 1961 til fullførelsen 1972. Han tok initiativ til en økologisk feltstasjon på Finse, som stod ferdig 1971. Sammen med professor Per Brinck i Lund tok han 1964 initiativ til opprettelsen av Nordisk Kollegium för Terrestrisk Ekologi. Forumet fikk stor betydning for nordisk økologisk forskning. Videre deltok han i oppbyggingen av International Centre for Insect Physiology and Ecology (ICIPE) i Nairobi fra 1971, bl.a. som viseformann i ICIPE Foundation, Stockholm 1973–79, president i det samme 1979–82 og som medlem av styret i ICIPE, Nairobi fra 1979.

Semb-Johansson var 1975–83 generalsekretær i Det Norske Videnskaps-Akademi, der han bl.a. bygde opp et fond for norsk grunnforskning. Blant hans utallig andre verv kan nevnes formann i Norsk entomologisk forening 1950–54, medlem av rådet for Norges Hjemmefrontmuseum fra 1973, medlem av styret i Nansenfondet fra 1975, styremedlem i Den norske nasjonalkommisjon for UNESCO 1978–88 og prosjektdirektør for U-landsengasjementer ved UiO fra 1988.

Arne Semb-Johansson var en glimrende menneskekjenner, foreleser, inspirator og humorist. Berømt er hans forelesning om det ikke-eksisterende “nesedyret”, som han i fullt alvor fremførte for godtroende studenter. Han gjorde en stor innsats for å fremme zoologifaget blant publikum, både som forfatter i en rekke leksika og som redaktør av mangebindsverkene Norges dyr (tre utgaver), Verdens dyr og Cappelens dyreleksikon.

Semb-Johansson var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1960, Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab fra 1983 og av Kungl. Fysiografiska Sällskapet i Lund, European Academy of Arts, Science and Humanities og Kungl. Vetenskapsakademien. Han ble tildelt Fridtjof Nansens belønning 1986 og utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1987.

Verker

    Et utvalg

  • Corpus allatum and egg production in starved milkweed bugs, i Nature 174, 1954, s. 89
  • Relation of nutrition to endocrine-reproductive functions in the milkweed bug Oncopeltus fasciatus (Dallas) (Heteroptera: Lygaeidae), dr.avh., 1958
  • red. Norges dyr (sm.m. R. Frislid), 6 bd., 1969–72 (2. utg. 1980–82, 3. utg. i 9 bd. (sm.m. R. Frislid, O. Hogstad og B. Jonsson) 1990–92)
  • red. Cappelens dyreleksikon, 6 bd., 1979–81
  • red. Verdens dyr, 13 bd., 1985–88
  • Fem år for fred og frihet med Milorg 1940–1945, 1995
  • En nær komplett bibliografi (noen sene publikasjoner mangler) finnes i Løvlie 2001 (se nedenfor, avsnittet Kilder)

Kilder og litteratur

  • Stud. 1939, 1964
  • HEH 1979
  • Arne Semb-Johanssons CV, datert 10.6.1983, i DNVAs arkiv
  • L. Sømme (red.): “Arne Semb-Johansson 70 år. Seminar 23.09.1989”, i Fauna 42, 1989, s. 141–188
  • S. Hågvar: “Arne Semb-Johansson intervjuet av Sigmund Hågvar 6. november 1997”, i Insekt-Nytt, bd. 24, 1999, s. 17–28 (rettelser i Insekt-Nytt, bd. 25, s. 20)
  • E. B. Hågvar: nekrolog i Aftenp. 26.3.2001
  • L. Sømme: “Arne Semb-Johansson til minne”, i Fauna 54, 2001, s. 28–30
  • A. Løvlie: “Minnetale over professor dr.philos. Arne Semb-Johansson”, i DNVA Årbok 2001

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 1 endringer i denne artikkelens nettversjon.