Faktaboks

Arne Meidell
Født
17. november 1894, Kristiania
Død
8. august 1963, Oslo
Virke
Industrileder
Familie
Foreldre: Høyesterettsadvokat Kristian Garup Meidell (1866–1926) og Kristine Marie Birkeland (1871–1958). Gift 1918 med Asta Trojel (11.3.1896–30.11.1984), datter av apoteker Hans Trojel (1867–1935) og Nanna Lie (1871–1957).

Arne Meidell var høyesterettsadvokat, men det var næringslivet og industrien som ble hans arbeidsplass. Særlig gjennom sitt mangeårige virke som generaldirektør og styreformann i Borregaard var han en viktig skikkelse i norsk næringsliv.

Meidell vokste opp i Kristiania og tok examen artium ved Frogner skole 1912. Han ville opprinnelig bli offiser, men begynte i stedet å studere og ble cand.jur. 1916. Etter noen år som fullmektig, bl.a. hos faren, ble han høyesterettsadvokat 1925.

Meidell var bare 27 år gammel da han ble bedriftsleder i A/S Lilleborg Fabriker, først disponent 1922, deretter administrerende direktør 1929. Tidlig fikk han også næringslivserfaring gjennom en rekke styreverv, bl.a. som styremedlem i De-No-Fa (1925–33) og Lade fabriker (1926–33). Da han høsten 1933 ble ansatt som generaldirektør for A/S Borregaard i konkurranse med en rekke kjente skikkelser i norsk treforedlings- og skogbruksindustri, sa han fra seg alle sine tidligere verv og ble omgående valgt inn i selskapets styre og utpekt til styreformann.

Meidell lanserte en lang rekke planer og beslutninger om nyanlegg og forandringer ved Borregaard og ved selskapets fabrikker i Sverige, Østerrike og USA. Til tross for at mange av planene ble skrinlagt, førte initiativene til fremgang for Borregaard, som ved Meidells avgang 1960 hadde vokst til et industrikonsern med et konglomerat av produkter, riktignok ikke uten konflikter. Hans mange tiltak tilspisset forholdet til arbeiderne, og bare i løpet av 1934–37 var det over 40 arbeidsnedleggelser ved Borregaard, ofte med tilhørende voldgifter og arbeidsrettssaker. Meidell innrømmet at han hadde for liten kontakt med arbeiderne, og med årene gjorde han mye for å rette på dette. Han gikk ukentlige runder “på gølvet” og hadde orientert seg om hvem som var på jobb, lært seg de enkeltes navn og ofte familieforhold. Det mest oppsiktsvekkende forslaget i arbeidet for å bedre kontakten mellom ansatte og ledelse var utvilsomt hans idé om at arbeiderne og funksjonærene skulle være med i representantskap og styre – en representasjonsform som kom først flere tiår senere.

Da tyskerne under den annen verdenskrig la stadig større press på bedriften, måtte Arne Meidell ta den vanskelige avgjørelsen om han skulle samarbeide eller la okkupasjonsmakten overta. Han anså det viktig å holde hjulene i gang. Senere uttalte han at han innså at samarbeid med tyskerne ikke gjorde ham til noen “helt”, men at han på det viset kunne gjøre mye nyttig arbeid. Dette ble han da også senere kreditert for. Han sa imidlertid klart nei til å samarbeide med Nasjonal Samling. Han var utvilsomt i en farlig situasjon også da han vred seg unna “den ære” å arrangere en storslått middag for rikskommissær Josef Terboven på Borregaard hovedgård.

Tyskerne satte mye inn på å bygge en cellullfabrikk, og som styreformann gikk Meidell med på planen. Vedtaket ble gjort i 1941. Byggingen var beregnet å ta to–tre år, men krigen var for lengst over da fabrikken kom i drift. Mer enn en gang hadde tyskerne ymtet om sabotasje og bevisste forsinkelser.

Selv om Arne Meidell var samfunnsorientert, var hans innsats, bortsett fra noen år som visepresident i Norges Røde Kors, i hovedsak knyttet til norsk næringsliv. I fritiden var han en ivrig jeger og rytter. Meidell var kommandør med stjerne av St. Olavs Orden (1953) og innehaver av en lang rekke internasjonale ordener og æresbevisninger. En vei er oppkalt etter ham i Sarpsborg.

Kilder og litteratur

  • A/S Lilleborg Fabriker,jubileumsbok, 1932
  • Hoffstad, 1935
  • Stud. 1912, 1937, 1962
  • Borregaard 1889–1939,Sarpsborg 1939
  • HEH 1959
  • T. Bergh og E. Lange: Foredlet virke. Historien om Borregaard 1889–1989, 1989
  • I. Roset: Sarpsborg 1945–1991. Vekst – velstand – vansker,bd. 4 av Sarpsborg bys historie,Sarpsborg 1994
  • Borregaards arkiv
  • intervju med Aage Andersen (pensjonist fra Borregaard)
  • samtale med datteren, Nanna Treschow

Portretter m.m.

  • Maleri (helfigur) av Gunnar Wang, 1943; Borregaard hovedgård, Sarpsborg
  • Byste av Anne Grimdalen, 1964; Kulåsparken, Sarpsborg
  • Portrett (ukjent kunstner, u.å.); Borregaard fabrikker
  • Maleri (portrett) av ukjent kunstner, u.å.; Orklas hovedkontor, Oslo
  • Portrett av Hans Finne Grønn, u.å