Arne Husveg

Organisasjonsmann. Foreldre: Maskinist Gutorm Husveg og hustru Lilly. Gift 1) 1956 med avdelingsleder Ann Bolley; 2) 1987 med høyskolelektor Else Momrak Haugan.

Arne Husveg var en sentral skikkelse i de synshemmedes organisasjoner både i Norge og internasjonalt gjennom mer enn en menneskealder.

Husveg mistet synet da han som toåring fikk ulesket kalk i øynene. Han gikk på Huseby off. skole for blinde i Oslo og tok examen artium 1952. Deretter studerte han engelsk, tysk og italiensk språk og litteratur ved universitetene i Exeter, Wien og Firenze 1952–55. Han arbeidet i noen år som oversetter og tolk, men 1960 brant hjemmet hans ned sammen med håndskrevne oppslagsbøker (40 000 blindeskriftsider) som han brukte i sitt arbeid. Etter dette slaget valgte han å utdanne seg til fysioterapeut, og han drev eget fysikalsk institutt i Stavanger fra 1963 til han 1971 ble ansatt som generalsekretær i Norges Blindeforbund. Denne stillingen hadde han til 1994.

Arne Husveg ble tidlig interessert i organisasjonsarbeid, og allerede i skoletiden engasjerte han seg aktivt, først som elevpolitiker på skolen, og etter hvert også i det landsomfattende arbeidet for blinde og andre funksjonshemmede. Som 17-åring var han 1950 med på å stifte Landsnemnda av de delvis arbeidsføres organisasjoner (fra 1974: Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, FFO), og året etter ble han for første gang valgt som delegat til Norges Blindeforbunds landsmøte. Han var formann i Norges Blindeforbund 1969–71, og 1969–83 satt han i styret i FFO, fra 1979 som formann. Husveg hadde et stort engasjement for å bedre funksjonshemmedes situasjon generelt, og i mange år var han deres mest markante talsmann her i landet. Han var også aktiv i partipolitikk på lokalplan, som representant for SV i Oslo bystyre.

Norges Blindeforbund opplevde en fantastisk vekst i Husvegs 25 år som formann og generalsekretær. Fra å ha vært en paraplyorganisasjon for flere selvstendige regionale blindeorganisasjoner siden starten 1909, ble Blindeforbundet 1975 reorganisert som en landsdekkende interesseorganisasjon for synshemmede fra hele landet. Forbundet har etablert bemannede kontorer i alle fylker, og satsningsområdene er mange og varierte: Personer som mister synet, får tilbud om mange ukers rehabiliteringskurs for å lære å mestre hverdagen som synshemmet. Det er bygd ut en rekke sentre tilrettelagt for synshemmedes behov. Barn og ungdom får et omfattende tilbud bl.a. gjennom lydaviser og leirer/turer. Landets klart største førerhundskole drives av Blindeforbundet. (Husveg fikk selv sin første førerhund under studieoppholdet i Wien 1953.)

Husveg hadde et sterkt engasjement for blinde i fattige land. Takket være midlene fra NRK Fjernsynets innsamlingsaksjoner 1981 og 1991, sammen med betydelig støtte fra NORAD, har Norges Blindeforbund kunnet drive flere titalls prosjekter i tre verdensdeler. Mange titusener har fått synet tilbake på Blindeforbundets øyeklinikker i afrikanske og asiatiske land, mange blinde i utviklingsland har fått utdanning og hjelp til å etablere egen arbeidsplass, og i en rekke land har det blitt gitt støtte til å bygge opp sterke blindeorganisasjoner.

Blindeforbundet var 1993/1994 preget av interne stridigheter, og 1994 gikk Husveg av som generalsekretær. Han gikk over i stillingen som internasjonal leder samme sted, med ansvar for bistand til blinde i utviklingsland.

Arne Husveg spilte en sentral rolle da Den europeiske blindeunionen (European Blind Union, EBU) ble stiftet på Blindeforbundets nyåpnede senter i Hurdal 1984. Han hadde fra 1969 deltatt i organisasjonen som var forløperen til EBU og ble nå med i styret. Fra 1987–96 var Husveg president i EBU, deretter styremedlem. Etter mange år som styremedlem ble han høsten 2000 valgt til 1. visepresident i Verdens blindeunion (World Blind Union, WBU). Husveg ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1985, og blant mange utmerkelser mottok han Verdens blindeunions høyeste utmerkelse, Louis Braille-medaljen.

Verker

  • Blind og klarsynt. En debattbiografi (sm.m. B. Halnum), 1985

Kilder og litteratur

  • A. Husveg og B. Halnum: Blind og klarsynt (se ovenfor, avsnittet Verker)
  • artikler i Blindesaken og Norges Blinde

Forfatter av denne artikkelen

Det er gjort 0 revisjoner og har kommet 0 forbedringsforslag.