Faktaboks

Arne Fjørtoft
Arne Johansson Fjørtoft
Født
28. mars 1937, Sauda, Rogaland
Virke
Kringkastingsmann, politiker og organisasjonsmann
Familie
Foreldre: Boktrykker Karl Johan Fjørtoft (1907–99) og Thea Lillehammer (1906–). Gift 1971 med programsekretær Ragnhild Sælthun (9.6.1947–), datter av gårdbruker Olaf Sælthun (1908–79) og stortingsrepresentant Ambjørg Ødelien (1922–2012).
Arne Fjørtoft

Foto 1989

Arne Fjørtoft
Av /NTB Scanpix ※.

Arne Fjørtoft har bakgrunn som journalist og kringkastingsmann, men er i dag mest kjent som initiativtaker til og leder av en rekke organisasjoner og prosjekter som arbeider for bærekraftig utvikling og en rettferdig informasjonsorden i den tredje verden.

Etter ordinær skolegang i Sauda reiste Fjørtoft en tid ut som sjømann. Deretter utdannet han seg til typograf i farens trykkeri. Parallelt med dette var han aktiv i godtemplarungdomslaget Vardevakt og i Venstre, og han ble snart valgt inn i ledende posisjoner i både ungdomslaget og lokalpartiet, bl.a. som representant i kommunestyret i Sauda.

Unge Arne hadde allerede som sjømann sprengt lokalsamfunnets grenser og ville videre i livet. Etter å ha begynt å skrive i lokalavisen i Sauda reiste han til Stavanger, hvor han for alvor tok opp journalistikken. Han skrev i Stavanger Aftenblad, og fikk etter hvert en stilling i NRKs Rogalandssending. I Stavanger ble han dessuten valgt inn i bystyret. Siden kom han til NRK i Oslo, først i Barne- og ungdomsavdelingen, deretter til Dagsrevyen, hvor han var ankermann og senere utenriksreporter. Han var f.eks. den første fjernsynsjournalisten som intervjuet statsminister Sheikh Mujibur Rahman etter at han kom ut av fengsel i Vest-Pakistan og tilbake til det frie Bangladesh i januar 1972.

I midten av 1960-årene holdt Norges Godtemplar Ungdomsforbund (NGU) et av sine landsmøter i Fjørtofts hjembygd. I Stavanger hadde han fått kontakt med Anthony Rajendram fra det daværende Ceylon (nå Sri Lanka), som hadde en idé om utvikling i sitt lokalsamfunn i Jaffna helt nord i landet. Under landsmøtet fattet NGU vedtak om å gå inn i utviklingsarbeidet, og Cey-Nor Development Project, som bl.a. omfattet båtbyggeri for fiskebåter, fryseri, garnfabrikker, helsesenter og ulike typer landsbyutvikling, så dagens lys i Thoppukadu på øya Karainagar. Prosjektet vokste frem med støtte fra norsk ungdom – gjennom bl.a. “Te for 10”-aksjoner – og Direktoratet for utviklingshjelp, men strandet etter ca. 10 år, i første rekke på grunn av den blodige borgerkrigen mellom tamiler og singalesere på Sri Lanka.

Fjørtoft fant snart andre uttrykk for sitt engasjement; først gjennom miljø- og mediaorganisasjonen Worldview International Foundation (WIF), hvor han har vært generalsekretær siden starten 1979, senere også som direktør i Young Asia Television (YA-TV), som sender fjernsynsprogram om mennesker, utvikling og miljø over hele den asiatiske region og som kan nå over 1 milliard mennesker. WIF og YA-TV driver også opplæring av informasjons- og mediepersonell i hele Sørøst-Asia.

Arne Fjørtoft har tilbrakt mesteparten av sitt voksne liv på reise i Asia. Få kjenner det asiatiske kontinent så godt som saudabuen, og få har maktet å formidle inntrykk gjennom bøker og fjernsyn nettopp som “Mr. Arne”. Hans virksomhet omfattet i år 2000 et tjuetalls organisasjoner, hvor han både er initiativtaker og styreformann, og hvor hovedmotivet hele tiden er å bygge broer og skape utvikling. Det gjelder f.eks. et jordbruksprosjekt i Bangladesh, hvor ca. 8000 barn hvert år reddes fra blindhet gjennom etableringen av lokale kjøkkenhager som sikrer det nødvendige daglige inntak av vitamin A. Ved WIFs hjelp er det etablert omkring to millioner kjøkkenhager i Bangladesh.

I sin ungdom vant Fjørtoft en gang prøvenominasjonen i Venstre i Rogaland (1968) med tanke på en fremtidig stortingstaburett. Ved den endelige nominasjonen nådde han ikke opp, men han beholdt sitt engasjement for partiet mens det henslepte de følgende tiårene i “skyggenes dal”, og 1986 ble han valgt til partiformann, et verv han innehadde frem til 1990.

Fjørtoft er på sin måte en ener og bekreftelsen på ordtaket om at “ingen blir profet i eget land”. I Sri Lanka er han lommekjent, og resten av verden har han som tumleplass for sine tanker og ideer, som gjerne settes ut i livet før motkreftene får anledning til å virke. Fjørtoft er respektert av høy og lav, av politikere og regjeringssjefer, han har karisma og er en god folketaler. Ofte er han blitt kritisert for å gå andre og nye veier, for å gå direkte til ministre og beslutningstakere, men i Fjørtofts verden haster det alltid. Til tross for motgang gir han ikke opp troen på det gode i mennesket – uansett hvor i verden det måtte være.

Arne Fjørtoft har mottatt flere internasjonale utmerkelser for sin innsats i den tredje verden. 1994 ble han utnevnt til ridder av den thailandske Hvite Elefants orden for sitt arbeid blant stammefolk og narkotikabekjempelse i Det gylne triangel.

Verker

  • Spelet om Bangladesh, Stavanger 1972
  • Alarm 1974. Rapport frå Afrika, Asia og Latin-Amerika, 1974
  • Befolkningsbomben. Overbefolkning, krig og fred (sm.m. J. O. Johansen og T. Heyerdahl), 1983
  • Afrikas barn. Katastrofeåret 1985, 1985

Kilder og litteratur

  • Opplysninger fra Arne Fjørtoft
  • HEH 1994
  • J.-K. Jørgensen: Te med elefanter, 2000