Arild Haaland

Filosof og forfatter. Foreldre: Kjøpmann Wilhelm Haaland (1878–1940) og Julianne Constance Christiansen (1885–1928). Gift 1944 med Randi Katharina James-Olsen (1.7.1923–), datter av lege Sverre James-Olsen (1894–1965) og Martha Raaen Iversen (1896–1930), ekteskapet oppløst 1967.

Arild Haaland kan kalles vitenskapsmann, tenker, kulturverner, kulturformidler og kulturskaper. Han har særlig gjort seg bemerket som en engasjert debattant i en rekke aktuelle stridsspørsmål.

Haaland tok examen artium på Sydneshaugen skole 1939 og magistergraden i filosofi ved Universitetet i Oslo 1947 med en avhandling om Nietzsches vilje til makt. 1948–49 var han Rockefeller-stipendiat i Frankrike, Storbritannia og USA. Han hadde disse årene tilknytning til Chr. Michelsens Institutt i Bergen og gav forelesninger i filosofi ved Universitetet i Bergen etter avtale. Professor Arne Næss var en inspirator for Haaland i de første årene.

1956 tok Haaland doktorgraden på avhandlingen Nazismen i Tyskland. 1960–61 gav han forelesninger ved universitetene i Oslo og Uppsala. Fra 1962 ble han ansatt som universitetslektor i filosofi ved Universitetet i Bergen, hvor han forble resten av sitt universitetsliv, bortsett fra to år i Tromsø 1965–67.

Ved siden av sine forelesninger i filosofi for tusener av studenter gjennom flere tiår har Haaland utfoldet en mangeartet og intens virksomhet i åndsliv, kulturliv og samfunnsliv både i Bergen og i hele landet. Som forfatter har han i perioder vært meget aktiv. Forfatterskapet spenner vidt; han skriver om store diktere og deres dikterverker, bildende kunst og kunstnere, om økonomi, religion, samfunnspolitikk, kulturarv m.m. I tillegg har han utfoldet en intens aktivitet som kronikør i radio, presse og tidsskrifter ved siden av en storstilt foredragsvirksomhet over hele landet. Det han skriver, er originalt i argumentasjon og språk, engasjerende og som oftest provoserende.

Arild Haaland er en mann med praktiske og organisatoriske ferdigheter. Dessuten er han personlig raus. Han setter derfor spor etter seg bl.a. ved å sette i stand eldre bevaringsverdige bygninger, reise monumenter og byster, bygge kulturhus og kapeller, ved utsmykking av offentlige bygg med samtidskunst og ved å få frem kunstskatter fra offentlige galleriers magasiner for publikum. Av verneverdige bygninger fra 1600- og 1700-tallet som Haaland har vært med på å rehabilitere, er bl.a. to lyststeder i Bergen, Hesthamar skrivargard i Utne i Hardanger, Munthehuset i Luster i Sogn, jærhus på Varhaug, tømmerstuer på Geilo og et gammelt hus i Granvin. Han har også reist et nytt Petter Dass-kapell på Træna i lag med Karl Erik Harr. Haaland og hans stiftelse har gitt kunstgaver til allmennheten av billedkunstnere som Ingebrikt Vik, Arnold Haukeland, Roar Carlsen, Per Ung, Hugo Wathne, Jacob Weidemann, Karl Erik Harr m.fl. Verdien av alle disse gaver og aksjoner går opp i flere millioner kroner.

Som tenker og forsker har Haaland analysert tankemønstre og personlighet hos diktere som Shakespeare, Ibsen og Hamsun. Den filosof han har vært mest opptatt av og skrevet mye om, er Nietzsche, men også John Locke og David Hume har opptatt ham. Han har analysert og beskrevet kreativitet og personlig uttrykksform hos kunstnere som Arnold Haukeland, Reidar Berge, Synnøve Anker Aurdal, Odd Nerdrum m.fl.

Raushet, offervilje og handlekraft er filosofiske begreper Haaland har vært og er opptatt av. De er til like blitt hans egen livsvisdom og kjennetegn og har gitt ham et fast filosofisk ståsted og sann glede. Han følger Henri Bergsons råd: “Man må handle som en tankens mann, og tenke som en handlingens mann.”

Haalands utfoldelsesglede i tale, skrift og handling krever selvutvikling og selvdisiplin. Det Arne Næss har kalt “helhetssynet Arild Haaland” består av uforutsigbar generøsitet, selvutfoldelse og aktivitet. Hans liv er en realisering av filosofkollegaen Hannah Arendts idé fra 1958 om “vita activa, det virksomme liv”. Haaland satte seg et mål og befinner seg i sluttfasen av en prosess hvor målet virkeliggjøres; det Aristoteles kalte enteleki.

Under og like etter den annen verdenskrig var Haaland kommunist, men han forlot partiet 1947. Han var med å stifte Sosialistisk Folkeparti i Bergen, men sluttet også der. Han kaller seg partiløs sosialist og har ikke deltatt i noe valg de siste 30 år. Han er intenst opptatt av sin fødebys ve og vel og gjør gagns arbeid for byens utsmykning og bevaring av viktige verdier. Som sine bysbarn Audun Hetland og Rolf Berntzen har han gjennom et halvt århundre satt preg på Bergen og befolkningen, og han har fått en respektert plass i byens kulturhistorie.

Arild Haaland har hatt mange tillitsverv og mottatt mange anerkjennelser og utmerkelser, bl.a. ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1979 og fikk utmerkelsen Fritt Ords Honnør 1992.

Verker

    Et utvalg

  • Exposition and critical examination of Nietzsche's “Will to Power” philosophy, mag.avh., 1946
  • Nazismen i Tyskland. En analyse av dens forutsetninger, dr.avh., Bergen 1955
  • Seks studier i Ibsen, 1965
  • Arnold Haukeland. Runer i rommet, 1971
  • Vekst og verdi. Avvikerlære, 1971
  • Skatt i Norge. En bok om overskudd, likestilling og medeie, 1976
  • Ibsens verden. En studie i kunst som forskning, 1978
  • Ringer i vann. Ni studier i frihet, 1989
  • Reksten-eventyret. En økonomisk tragikomedie i syv akter og en epilog, Bergen 1996
  • Reidar Berge. Fra Badedammen til Holocaust. Samtidssyner fra Blåsenbo, Stavanger 1997

    Ikke-publisert materiale

  • Synnøves verden (Synnøve Anker Aurdal), 1980

Kilder og litteratur

  • O. E. Bostrøm og A. Utaker (red.): Arild Haaland. Brukstanker. Festskrift til Arild Haalands 75-årsdag,Bergen 1994
  • HEH 1994

Portretter m.m.

    Kunstneriske portretter

  • Byste (bronse) av Arnold Haukeland, 1978; Stenersensamlingen, Bergen
  • Maleri av Odd Nerdrum, 1979; p.e
  • Maleri av Karl Erik Harr; HF-bygget, UiB, Bergen
  • Tallrike avistegninger og karikaturer, av bl.a. Hans Bendix, Audun Hetland og Leif Raa

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.