Faktaboks

Anton Schjøth
Anton Christian Gunerus Schjøth
Født
6. februar 1807, Larvik, Vestfold
Død
17. september 1872, Christiania, begr. på Vår Frelsers gravlund
Virke
Embetsmann, lærer, forfatter og filantrop
Familie
Foreldre: Kjøpmann Erich Schjøth (1776–1824) og Thorine Christine Holst (1779–1858). Gift 1.6.1838 i Christiania med Barbara Marie Wyller (15.4.1820–23.8.1892), datter av buntmaker, stadshauptmann Christian Fredrik Wyller (1788–1853) og Edel Marie Borgstrøm (1795–1837). Far til Hans Kamstrup Schjøth (1844–1923; se NBL1, bd. 12).

Anton Schjøth markerte seg sterkt i sin samtid som lærer, lærebokforfatter og redaktør. Han var plaget av tiltakende døvhet allerede fra ungdommen av. Det kan nok forklare det omfattende forfatterskap han etterlot seg, og også hans sosiale engasjement.

Schjøth bestemte seg tidlig for en akademisk løpebane, men måtte avbryte skolegangen da faren døde 1824. Han reiste til Christiania, hvor han ble ansatt på kontoret til handelshuset N. A. Andresen. Etter halvannet år måtte han forlate denne stillingen på grunn av sviktende hørsel. Han returnerte til Larvik, bestyrte sin mors forretning et års tid og tok den lovbefalte handelseksamen. Deretter arbeidet han et par år på kontoret hos sin svoger, tollkasserer Kamstrup i Kragerø.

1829 reiste Schjøth igjen til Christiania, tok preliminæreksamen og ble ansatt som kopist i Revisjonsdepartementet. Fire år senere tok han juridisk embetseksamen, og 1839 ble han utnevnt til kgl. fullmektig i samme departement. Helt fra han kom til hovedstaden, hadde han dessuten vært en meget ansett lærer i handelsfagene bokholderi og handelsregning, og fra 1853 ble han fast knyttet til Christiania Handelsinstitut, handelsgymnasiets forløper.

Schjøths studier og lange erfaring som lærer ble omsatt i en rekke lærebøker som høstet anerkjennelse for sin originalitet og vitenskapelige metode. Flere av hans utgivelser må ha siktet mot en bredere leserkrets enn bare studenter. Forretningsfolk i sin alminnelighet har sikkert også hatt stor nytte av dem, f.eks. heftet Underretning om Norges Mynt, Maal og Vægt i Forhold til de vigtigste europæiske Landes og Staters Pengevæsen, Maal- og Vægteenheder, som utkom 1837.

Schjøth fulgte godt med i utenlandsk faglitteratur, og fant han noe av interesse, oversatte han det gjerne. Unge handelsfolks etiske holdning lå ham på hjerte; han oversatte heftet Moral for Unge Kjøbmænd fra tysk og gav det ut anonymt. Naturvitenskap og geografi hørte også med til hans interessefelt: 1849 gav han ut Geographisk Beskrivelse over Kongeriget Norge med forord av historikeren P. A. Munch. Handelen både nasjonalt og internasjonalt utviklet seg raskt fra midten av 1800-tallet, skoleringen av næringens folk fulgte etter, og moderne faglitteratur erstattet etter hvert Schjøths lærebøker.

1834–57 var Schjøth dessuten redaktør av Christiania Intelligensseddeler, Norges eldste avis, som hadde skiftet navn fra Norske Intelligenz-Seddeler. Ved siden av å fungere som et slags offentlig kunngjøringstidende var det en populær avis, som av historikeren S. C. Hammer er beskrevet slik: “...alle gamle kjærringers trøst, ærlige næringsdrivende borgeres kjæreste lekture ... I Intelligenssedlernes annonsespalter speiler det daværende Kristianias hverdagsliv seg.”

Schjøth var også redaktør av Afholds-Tidende 1844–47. Avholdssaken gikk han inn for med iver og glød, og i en periode var han formann i Maadeholds-Foreningen. Det var en viktig bevegelse i en tid da drukkenskapen hadde tatt helt overhånd. I Christiania, med mindre enn 30 000 innbyggere, var det 17 brennevinsbrennerier, seks ølbryggerier, 116 marketentere og 46 vertshusholdere. Også høkere og kjøpmenn solgte brennevin, som var utrolig billig. For mange med dårlig råd ble brennevinet en erstatning for det dyre smøret; de la brødet i bløt i brennevin. Avholdskampanjen hjalp, forholdene bedret seg etter hvert. Et av Schjøths bidrag var et hefte han hadde oversatt fra tysk, Soldaten og Brændevinet.

Schjøth ønsket også å gjøre noe med arbeiderklassens elendige boforhold. Etter lange forhandlinger med kommunen klarte han sammen med banksjef F. H. Frølich å få reist 12 små hus ved Geitmyrsveien, den såkalte Frølichbyen. Husene var oppført av soltørket leire, et meget billig materiale; arkitekt var stadskonduktør Georg Andreas Bull. Det var meget gode hus, men de ble for dyre for vanlige arbeiderfamilier. En av gatene i dette boligområdet ble 1879 oppkalt etter Schjøth.

Verker

  • Fullstendig verkliste i NFL, bd. 5, 1901, s. 116–118

    Et utvalg

  • Moral for unge Kjøbmænd, i Breve fra en Fader til sin Søn, 1834
  • Vexel-Cours-Tabel, tilligemed de vigtigste europæiske Landes Mynt, Maal og Vægt samt disses Forhold til Norges, 1835 (2. utg. 1838)
  • Underretning om Norges Mynt, Maal og Vægt i Forhold til de vigtigste europæiske Landes og Staters Pengevæsen, Maal- og Vægteenheder, 1837
  • Haandbog for Handlende, en systematisk Fremstilling af Handelsvidenskaberne, 2 bd., 1837–43
  • Lærebog for unge Haandværkere, Lærlinge og Svende, samt Landmænd og Andre, som uden Lærer, paa en letfattelig Maade ville undervise og øve sig i Regning, Retskrivning, Brevskrivning, Udarbeidelse af Qvitteringer (sm.m. H. S. Hiorth), 1842
  • Soldaten og Brændevinet. En kort og grundig Belæring for den norske Krigsmand, 1843
  • Lærebog i Handels-Arithmetik, 2 bd., 1843
  • Læren om enkelt og dobbelt Bogholderie, 1848
  • Geographisk Beskrivelse over Kongeriget Norge, 1849
  • Arbeiderboliger i Christiania, i Ill.Nyh. nr. 52/1852
  • Veiledning for Reisende i Christiania Stift i Norge, 1856

Kilder og litteratur

  • NFL, bd. 5, 1901
  • W. Keilhau: “Handelens Venner” og Oslo Handelsstands Forening, 1951

Portretter m.m.

  • Portrettrelieff (marmor) av Brynjulf Bergslien, 1876; på Schjøths gravsted på Vår Frelsers gravlund, Oslo