Faktaboks

Anne Marie Ottersen
“Otters”
Født
29. april 1945, Kongsberg, Buskerud
Virke
Skuespiller
Familie
Foreldre: Lokomotivfører Harald Anker Ottersen (1897–1974) og Gullborg Zetterqvist (1907–86). Gift 7.7.1990 med skuespiller Lars Johan (Lasse) Lindtner (7.3.1955–), sønn av skuespiller Lothar Lindtner (1917–) og resepsjonist Anna Elisabeth (Anne Lisbeth) Øfstegaard (1915–).
Anne Marie Ottersen

Anne Marie Ottersen(i midten) med Katja Medbøe og Frøydis Armand i Anja Breiens spillefilm Hustruer fra 1975

Anne Marie Ottersen
Av /NTB Scanpix ※.

Anne Marie Ottersen er en særpreget skuespiller som med stor karisma og ydmykhet eksponerer den selvstendige kvinnen i sine rolletolkninger. Merittlisten er lang og innholdsrik.

Karrieren startet på Kongsberg i barneårene. Hun likte godt å opptre, og på gymnaset ble hun sterkt oppfordret til å søke teaterskolen. Etter examen artium 1964 og et år som lærer ved Vestsiden skole kom hun inn på Statens teaterskole 1966. Hun var elev ved Oslo Nye Teater 1968–69, og debuterte der i Elskede du vet jeg kan ikke høre hva du sier når vannet står og renner. 1970 ble hun ansatt på Nationaltheatret og debuterte som Kirsten i Sandkassen av Kent Andersson. Avbrutt av gjestespill ved Oslo Nye Teater 1978, Fjernsynsteatret 1980–82, Det Norske Teatret 1989 og Den Nationale Scene 1999–2000 har dette vært hennes faste arbeidsplass.

Ottersen tilhørte den “røde garde” som kom til Nationaltheatret i en tid da flere av skuespillerne fra “gullalderen” fremdeles var aktive. Det var en lærerik tid, da de unge, som gjerne drev oppsøkende teater hvor diskusjonen etterpå var like viktig som forestillingen, også visste å benytte muligheten til å lære av de eldre. Stykket Jenteloven, som bygde på Sandemoses Janteloven og ble en forløper til de tre Hustru-filmene, ble for de medvirkende et hjertebarn. De drev til dels oppsøkende virksomhet og skrev så ned historiene.

Ved flere anledninger har Ottersen spilt i produksjoner instruert og/eller skrevet av Sverre Udnæs. Det var et inspirerende samarbeid, og hennes poetiske side fikk særlig komme til syne som den ensomme Sonja i Kollisjonen på Oslo Nye Teater 1978.

Anne Marie Ottersen har levert en rekke sterke karaktertolkninger, som Stella i En sporvogn til begjær og Margaret i Katt på hett blikktak, begge av Tennessee Williams, og tittelrollene i Sofokles' Antigone og Lorcas Yerma. I Edward Albees Hvem er redd for Virginia Woolf? har hun med stor innlevelse spilt begge kvinnerollene, Honey på Nationaltheatret 1974 og Martha på Den Nationale Scene 25 år senere, med ektemannen Lasse Lindtner som George.

Hun fikk tidlig vist sitt talent for det komiske, bl.a. som Gwendolen Fairfax i Hvem er Ernest? av Oscar Wilde, Polly Peachum i Brechts Tolvskillingsoperaen, Bianca i Shakespeares Troll kan temmes og i Dario Fos kvinnemonologer og Vi betaler ikke. I Holbergs Erasmus Montanus spilte hun Magdelone så publikum brølte av latter bare hun åpnet munnen.

Med smittende latter og god timing har Anne Marie Ottersen gjennom fjernsynet brakt mye glede inn i hjemmene, bl.a. som tillitskvinnen Pia i Fredriksons fabrikk (1990–96, film 1994) og i Holms (2002–03). Sitt talent for improvisasjon har hun til fulle fått vist i Munnkurven.

Ottersen filmdebuterte 1969 i Psychedelica Blues av Nils-Reinhardt Christensen, og har siden spilt ledende roller i en lang rekke filmer. Hennes samarbeid med Anja Breien i Voldtekt (1971) og rollen som Mie i de tre Hustru-filmene utmerket seg særlig. Den første ble vist på filmfestivaler over hele verden og vant Silver Hugo ved Chicago Film Festival 1976. Ottersen fikk Amanda-prisen for Hustruer 10 år etter.

Hun har hatt mange store roller i Radioteatret, bl.a. fru Alving i Ibsens Gengangere. For sitt helt uvanlige stemmeregister og sine rolletolkninger var hun 1985 den første som ble hedret med Radioteatrets Blå fugl-pris.

I løpet av sin karriere har hun gledet mange barn med fjernsynsseriene Vill, villere Villaveien og Amalies Jul. På scenen har hun vært en myndig Tante Sofie i Folk og røvere i Kardemomme by og en sprek Bestemor Skogmus i Dyrene i Hakkebakkeskogen.

Anne Marie Ottersen var styremedlem i Norsk Skuespillerforbund 1984–85 og har vært medlem i kunstnerisk råd og hatt en rekke tillitsverv på Nationaltheatret.

Kilder og litteratur

  • J. Ørjasæter: Fjernsynsteatret. Til glede og forargelse, 1994
  • HEH 1994
  • B. Ramstad (red.): Klar scene. Norsk Skuespillerforbund 100 år, 1998
  • N. J. Ringdal: Nationaltheatrets historie 1899–1999, 2000
  • Nationaltheatrets arkiv
  • Den Nationale Scenes arkiv
  • Det Norske Teatrets arkiv
  • diverse artikler i aviser og tidsskrifter
  • opplysninger fra Anne Marie Ottersen