Anne Holtsmark

Filolog. Foreldre: Direktør, dr.philos. Gabriel Gabrielsen Holtsmark (1867–1954; se NBL1, bd. 6) og Margrete Weisse (1871–1933). Ugift. Søster av Johan Holtsmark (1894–1975) og Karen Holtsmark (1907–97); brordatter av Bernt Holtsmark (1859–1941; se NBL1, bd. 6); datterdatter av Johan Peter Weisse (1832–86; se NBL1, bd. 18).

Anne Holtsmark var dosent, senere professor i norrøn filologi ved Universitetet i Oslo (UiO) og mangeårig leder av Gammelnorsk ordboksverk. Hun etterlot seg en stor vitenskapelig og populærvitenskapelig produksjon.

Holtsmark vokste opp i Kristiania og Ås som den nest eldste av fem søsken. Etter middelskolen gjennomgikk hun Den kvindelige industriskole og ettårig handelsgymnasium, og 1913–15 var hun ansatt i Christiania Sparebank. Men hun ville utdanne seg videre, og etter examen artium på latinlinjen ved Kristiania katedralskole 1917 tok hun fatt på filologistudiet og ble cand.philol. 1924 med norsk hovedfag og fransk og historie bifag. Ved siden av studiene arbeidet hun som timelærer ved flere høyere skoler og som kontordame ved Kristiania Handelsgymnasium, hvor faren var blitt direktør 1920. Til festskriftet ved skolens 50-årsjubileum 1925 skrev hun det historiske kapitlet.

Etter embetseksamen arbeidet Holtsmark som volontør og senere vikar ved Universitetsbiblioteket i Oslo til 1928 og deretter som fast ansatt assistent til utgangen av 1930, avbrutt av ett år som dosent i norsk ved universitetet i Hamburg 1925–26. Hun ble utnevnt til dosent i norrøn filologi ved UiO 1931, og 1949 etterfulgte hun Magnus Olsen som professor i samme fag, et embete hun hadde til hun måtte ta avskjed på grunn av sykdom ved utgangen av 1960.

Blant Holtsmarks hovedinteresser var skaldediktningen og vesteuropeisk litterær innflytelse på islandsk og norsk litteratur i middelalderen. Hun skrev sin hovedoppgave om skalden Torbjørn Hornkloves dikt til Harald Hårfagres ære, Glymdrápa, men hennes viktigste arbeid på dette området var hennes og Jón Helgasons kommentarutgave av det metriske lærediktet Háttalykill ('versemålsnøkkel'), som var en forløper for Snorres mer systematiske Háttatal og sannsynligvis diktet av orknøyjarlen Ragnvald Kale og islendingen Hall Torarinsson omkring 1150.

I en fascinerende avhandling om Myten om Idun og Tjatse i Tjodolvs Haustlǫng er utgangspunktet den britiske forsker Bertha Philpotts' teori om at enkelte Edda-dikt avspeiler kultdramaer. Holtsmarks tolkning er at de skjoldbildene som Tjodolv beskriver, har gjengitt kulthandlinger, en fruktbarhetskult som skal sikre rik grøde. Kultdramaet, bortføring og gjenfinning av Idunn, er det primære; av det oppstår myten, slik den er utformet i diktet, og på dette grunnlaget har Snorre laget sin morsomme prosafortelling i Edda. Dette synet på Snorres mytologiske arbeid kom hun tilbake til i avhandlingen Studier i Snorres mytologi. Gjennom en litterær analyse av de mytologiske delene av Snorres Edda forsøker hun å vise at Snorre, til tross for sin tilsynelatende objektive beskrivelse av de hedenske gudene, lar det skinne gjennom i fortellingene at det ikke dreier seg om virkelige guder, men om et vrengebilde, som “gudene” har fått til ved vonde makters hjelp.

Holtsmark ble kreert til dr.philos. ved UiO 1936 på avhandlingen En islandsk scholasticus fra det 12. århundre. Emnet for doktorarbeidet er “den første grammatiske avhandling”, en beskrivelse fra 1100-tallet av det islandske lydsystemet, med forslag til en rasjonell islandsk ortografi. Mange tidligere forskere hadde hatt overdrevne forestillinger om den islandske forfatterens kunnskaper i fremmede språk, men Holtsmark viser at kunnskapene stammer fra tidens lærebøker: Originaliteten ligger ikke i forfatterens store lærdom, men i hans evne til å utnytte sine skolekunnskaper.

Sammen med Didrik Arup Seip oversatte Anne Holtsmark Snorres kongesagaer, og alene stod hun for oversettelser av Sverres saga, Håkon Håkonssons saga, Orknøyingenes saga og flere andre sagaer, foruten Snorres Edda. Hun skrev en rekke mindre artikler om ord og uttrykk i dikt eller prosa, en del av dem samlet i Studier i norrøn diktning, og hun var en flittig bidragsyter til NBL1 og Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder. Hun sa selv at hun regnet det hun skrev som bidrag til den samlede forskning omkring et emne, ikke som den endelige løsning på problemene.

Anne Holtsmark var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi (1941) og av flere utenlandske vitenskapsselskaper. Hun var æresdoktor ved Háskoli Íslands, og hun ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1958. Sykdommen som gradvis lammet henne (multippel sklerose) og som bandt henne til rullestolen fra 1950-årene, fikk henne til å søke avskjed før oppnådd aldersgrense, men hun fortsatte å forske helt til det siste.

Verker

  • Fullstendig bibliografi, utarbeidet av A. G. Holm-Olsen, finnes i DNVA Årbok 1974

    Et utvalg

  • Þorbjørn Hornklofes Glymdrápa (h.oppg.), Bidrag til nordisk filologi av studerende ved Universitetet i Oslo 7, 1927
  • En tale mot biskopene. En sproglig-historisk undersøkelse med facsimilia, DNVA Skr. II 1930 nr. 9, 1931
  • overs. Snorre Sturlason: Kongesagaer (sm.m. D. A. Seip), 2 bd., 1934
  • En islandsk scholasticus fra det 12. århundre, dr.avh., DNVA Skr. II 1936 nr. 3, 1936
  • Háttalykill enn forni (sm.m. Jón Helgason), Bibliotheca Arnamagnæana 1, København 1941
  • Myten om Idun og Tjatse i Tjodolvs Haustlǫng, i Arkiv för nordisk filologi 64, Lund 1949, s. 1–73
  • overs. Snorre Sturlason: Edda, 1950
  • Ordforrådet i de eldste norske håndskrifter til ca. 1250, 1955
  • overs. Legendariske Olavs-saga, 1956
  • Studier i norrøn diktning (festskrift til 60-årsdagen, utvalg av hennes kortere artikler), 1956
  • overs. Sverres saga, 1961
  • Studier i Snorres mytologi, DNVA Skr. II Ny serie nr. 4, 1964
  • overs. Sturla Þórdarson: Håkon Håkonssons saga, 1964
  • utg. P. A. Munch: Norrøne gude- og heltesagn, 1966
  • Norrøn mytologi. Tro og myter i vikingtiden, 1970
  • overs. Orknøyingenes saga, 1970

Kilder og litteratur

  • Stud. 1917, 1947
  • Universitetet i Oslo 1911–1961, bd. 1, 1961, s. 439f.
  • HEH 1973
  • E. F. Halvorsen: “Minnetale over professor dr. philos. Anne Holtsmark”, i DNVA Årbok 1974

Portretter m.m.

    Kunstneriske portretter

  • Maleri (halvfigur) av Karen Holtsmark, 1937; p.e

Forfatter av denne artikkelen

Det er gjort 0 revisjoner og har kommet 0 forbedringsforslag.