Annbjørg Lien

Musiker (hardingfele, fele og nyckelharpa) og komponist. Foreldre: Teknisk tegner Jan Karsten Lien (1946–) og husmorvikar Sigrid Sægrov (1943–). Samboende med musiker Bjørn Ole Rasch (28.7.1959–).

Annbjørg Lien er av en de aller fremste norske folkemusikerne innen sin generasjon og har spesielt hatt betydning som forbilde for de mange yngre kvinnelige felespillerne. Gjennom sin solistvirksomhet og gjennom deltakelsen i folkemusikkgruppen Bukkene Bruse har hun oppnådd en unik posisjon som en av sin tids mest profilerte folkemusikkutøvere. Hennes fremføring av tradisjonell folkemusikk og egenkomponerte, folkemusikkinspirerte melodier har nådd et publikum også utenfor de innvidde folkemusikkretser.

Lien vokste opp i Mauseidvåg ved Ålesund. Hun kommer fra en musikalsk familie og fikk tidlig opplæring på hardingfele av sin far. I tillegg tok hun timer i klassisk fiolinspill. Hun gjorde seg raskt bemerket, og platedebuterte allerede 12 år gammel på LPen Eg er liten eg ... sammen med flere andre unge folkemusikkutøvere. I 1980-årene vant hun den yngste klassen i hardingfele på Landskappleiken flere ganger, og hun har senere vunnet klassen sin på en rekke kappleiker og har også mange førstepremier fra norske og nordiske konkurranser i gammeldansmusikk. 1986 ble hun landskjent gjennom et eget portrettprogram i NRK Fjernsynet, og 1987/88 dannet hun folkemusikktrioen Bukkene Bruse sammen med fløytisten Steinar Ofsdal og kvederen og fiolinisten Arve Moen Bergset. Denne gruppen har siden vært en av de mest suksessrike folkemusikkgruppene i landet, og med status som offisielle OL-musikere turnerte de 1993 i flere land og spilte under avslutningsseremonien under OL på Lillehammer 1994. Liens samboer Bjørn Ole Rasch kom med som fjerdemann i gruppen foran produksjonen av deres andre album, Steinstolen.

De første årene spilte Lien mest slåtter fra hjemdistriktet Sunnmøre, som på hennes første album under eget navn, Kjellstad-slåttar, men hun kom mer og mer til å interessere seg for de store, nasjonale hardingfeleslåttene, særlig knyttet til telemarkstradisjonen. Dette førte henne bl.a. til hardingfelespilleren Hauk Buen, som hun lærte mange slåtter av. Hun lærte seg også å spille svensk nyckelharpa og begynte å samarbeide med musikere fra andre musikksjangere som jazz og rock, noe som kan høres på albumet Annbjørg. Dessuten fikk hun flere solistoppgaver med symfoniorkestre som fremførte orkesterverk for hardingfele, f.eks. Geirr Tveitts Tri fjordar. Albumet Felefeber inneholder et i hovedsak tradisjonelt folkemusikkmateriale, delvis i hennes egne arrangementer.

I 1990-årene ble Lien en aktiv representant for norsk kultur, musikk og næringsliv i utlandet. Hun har gitt konserter i bl.a. Argentina, USA, Sri Lanka, Bhutan, Kina, Japan, Australia, Nigeria og Grønland, foruten i mange europeiske land og i Norden. Hun har også samarbeidet med mange musikere fra andre land, bl.a. den irske folkemusikkgruppen The Chieftains. Flere har karakterisert henne som eksponent for en “nordisk gren” av den såkalte verdensmusikken. Dette gjelder kanskje særlig det materialet hun presenterte på albumene Prisme og spesielt Baba Yaga, hvor musikere fra ulike sjangere deltok og hvor samtlige av melodiene helt eller delvis er laget av henne selv.

1994 fikk Bukkene Bruse Spellemannprisen for beste folkemusikkproduksjon 1993. Lien har også mottatt en rekke andre priser og utmerkelser, bl.a. Øyvind Berghs minnepris (1989), YSs likestillingspris (1990), Årets navn på Sunnmøre (1991), Sagaprisen (1992), Møre og Romsdal fylkeskulturpris (1995), Prillarguriprisen (1997) og Indie Award i USA (1998). 1998 mottok hun Kassettavgiftsfondets prestisjetunge lanseringsstipend på 750 000 kroner, som bl.a. gav henne muligheten til å dra på en større internasjonal turné i 2000.

Annbjørg Lien har til tross for sin unge alder oppnådd en enestående posisjon innen norsk folkemusikk, både som utøver og som symbol på den nye folkemusikkgenerasjonen som i stor grad preges av kvinnelige utøvere på et høyt nivå. Ved siden av karrieren har hun rukket å utdanne seg innen møbeldesign og interiørarkitektur ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i Oslo.

Verker

    Plateinnspillinger under eget navn

  • Kjellstad-slåttar, 1988
  • Annbjørg, 1989
  • Felefeber, 1994
  • Prisme, 1998
  • Baba Yaga, 1999
  • Aliens Alive, 2002

    Med Bukkene Bruse

  • Bukkene Bruse, 1993
  • Åre, 1995
  • Steinstolen, 1998
  • Den fagraste rosa, 2001

    Andre innspillinger

  • Eg er liten eg..., 1983
  • I seierstakt, 1987

Kilder og litteratur

  • Hjemmeside Annbjørg Lien: http://home.online.no/~brasch/alien/
  • A. Bjørkum, M. Myhren og B. Aasland: Folkemusikk og folkemusikkutøvarar i Noreg II, 1996
  • Plateomslag og teksthefter

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.