Anna Krefting

Jernverkseier. Foreldre: Magasinforvalter, kjøpmann og kommerseråd Paul Pedersen Vogt (1646–1708) og Catarina Brauman (1658–1742). Gift 26.10.1699 med jernverkseier Herman Krefting (17.3.1656–3.6.1712), sønn av jernverkseier Johan Krefting (1618–74) og Anna Felber (1634–1701). Tante (mors søster) til Michael Heltzen (1712–70).

Anna Vogt Krefting drev Bærums jernverk i vel 50 år og ble kjent som en myndig og dyktig bedriftsleder med utpreget sosial samvittighet. Hun var trofast mot kongen i København og utviste stort patriotisk mot under svenskenes angrep 1716.

Annas far, dansken Paul Pedersen Vogt, var magasinforvalter på Akershus festning og etablerte seg 1694 som kjøpmann, senere sagbrukseier, reder og kommerseråd i Christiania. Hennes mor var datter av land- og krigskommissær Dominicus Brau(n)man, tidligere magasinforvalter på Akershus.

Anna Vogt giftet seg 16 1/2 år gammel med Herman Krefting, arving til Bærums jernverk. Han var eldste sønn av Johan Krefting, som hadde kjøpt jernverket 1665. I løpet av årene 1672–82 ble store eiendommer innkjøpt til jernverket, herunder Nesøy-godset, som bl.a. omfattet gårdene Vøyen, Kjørbo og Blommenholm, i alt 60 gårder i Asker, Bærum og på Romerike.

Da Herman Krefting døde 1712, hadde ekteparet seks barn, og Anna var gravid med det sjuende. I de neste 50 år ledet hun selv Bærums jernverk, en av tidens største norske bedrifter, ofte i urolige tider og med økende konkurranse. Hun opprettet skole for barn av jernverkets ansatte og hadde stor omsorg for de ansatte og deres familier. Hennes religiøse livssyn var fremtredende, og hun viste stor interesse for Tanum kirke, hvor hun bidrog til restaureringen og forsynte kirken med utskåret prekestol, døpefont med baldakin, knefall og lysekrone samt gravkapell og gravkjeller for familien.

Foruten å drive selve jernverket med produksjon, salg og drift av store eiendommer, inkluderte ansvaret også trekullfremstilling og gruvedrift. Anna Krefting hadde stadig konflikter og rettssaker med grev Ferdinand Anton Danneskiold-Laurvig om malmbrytingen på Langøy utenfor Kragerø, der grevens folk til stadighet trengte seg inn på hennes rettmessige gruvefelt.

1719 fikk Anna Krefting kongelig privilegium til å drive Dikemark jernverk, som hun overtok og drev sammen med Andreas Walleur, som var gift med hennes eldste datter Anna Katarina. Svigersønnen døde i 1742, og Anna Krefting drev verket videre med datteren Anna Katarina. I 1745 trakk Anna Krefting seg ut av Dikemark jernverk, og datteren drev verket videre alene til 1778.

Anna Krefting opplevde tre kongebesøk på Bærums Verk. Frederik 4s besøk 1704 og Christian 6s 1733 var vennligsinnede, men 1716 kom Karl 12 som fiende. Anna fikk sendt beskjed til de norske styrkene ved Gjellebekk skanse og på Krokskogen om svenskenes ankomst. I tingboken heter det at “svenskene var ville og truet med å ruinere jernverket og annet som madame Krefting eide, fordi hun hadde gitt kunnskap til vår armé og fordi verkets folk var i gevær og sto imot dem ...”.

1762 brant store deler av Bærums Verk. Nærmere 80 år gammel tok Anna Krefting fatt på gjenoppbyggingen. Fordi ingen av hennes etterkommere ønsket å overta jernverket da hun døde, ble det 1766 solgt på auksjon etter å ha vært i Krefting-familiens eie i mer enn 100 år.

Kilder og litteratur

  • Kreftingenes familiebibel, p.e.
  • Y. Hauge: Bærums Verks historie, 1953
  • E. Høvås: Anna Krefting, født Vogt – et husholdsoverhode på 1700-tallet, 2000

Portretter m.m.

    Kunstneriske portretter

  • Maleri av ukjent kunstner, u.å.; NF

Forfatter av denne artikkelen

Det er gjort 1 revisjoner og har kommet 0 forbedringsforslag.