Faktaboks

Andreas Tofte
Født
28. mars 1795, gården Tofte i Hurum, Buskerud
Død
27. september 1852, Christiania
Virke
Kjøpmann, legatstifter og lokalpolitiker
Familie
Foreldre: Krigsråd, proprietær Mads Trulsen Tofte (1750–1823) og Elisabeth Marie Abrahamsdatter Borch (1749–1826). Gift 30.11.1819 i Drammen med Christine Søeberg (1797 (døpt 10.11.)–18.1.1848), datter av skipsfører Christen Søeberg (1757–1825) og Annichen Mathea Westergaard (1772–1820). Svigerfar til Thorvald Meyer (1818–1909); mormors morfar til Erling Christophersen (1898–1994) og Christian Schweigaard Stang (1900–77).

Andreas Tofte tilhørte den nye generasjon forretningsmenn som vokste frem i 1820-årene og erstattet det gamle handelspatrisiatet. De var kjøpmenn med et nøkternt levesett, ofte av bondeslekt, som bygde opp sin forretning trinn for trinn.

25 år gammel flyttet Tofte fra Hurum til Christiania, hvor han tok handelsborgerskap 1819. Han drev krambod, trelasthandel og skipsfart, og i løpet av 10 år var han en formuende mann. 1824 kjøpte han Prinsens gate 18 på hjørnet av Kongens gate. Her åpnet han krambod og bodde med sin familie, hushjelper og kramboddrenger. Han holdt en streng hustukt: Alle skulle være i hus før klokken 22 om kvelden, og husets eneste dørnøkkel lå i sjefens bukselomme, så kontrollen var effektiv. Her ble han boende til han 1848 solgte gården og flyttet til det mer fasjonable Slotsveien 37, senere Karl Johans gate.

Tofte ble tidlig valgt til en av de “12 eligerede menn”. Da formannskapsloven ble satt ut i livet 1837, skulle de fungere som formannskap i en overgangsperiode, og Tofte, som var deres formann, ble valgt til byens første ordfører ut året. Han var medlem av formannskapet 1838 og 1841–42. Dermed var hans kommunale karriere slutt, hans forretninger tok all hans tid.

Andreas Tofte var den første privatmann i Norge som lot bygge et dampskip for egen regning (1840). Det ble ingen vellykket forretning. På statens anmodning ble Carl Johan, som skipet het, satt inn i kystruten til Kristiansand, men senere skjøvet ut av trafikken. Skipet ble solgt etter Toftes død med stort tap.

“Rikdom forplikter” var Toftes motto, og han vil bli husket for sin store velgjørenhet. Under vanskelige forhold for jordbruket sendte han store mengder med såkorn og settepoteter til hjembygda Hurum. Her medvirket han til å stifte sogneselskaper, opprettet premier for driftige bønder og skjenket bygda et allmuebibliotek.

Men det var særlig fattige og forsømte barn han ønsket å hjelpe. På denne tiden begynte det å vokse frem såkalte barneasyler, dvs. institusjoner hvor folk kunne la sine små barn være om dagen mens de selv var ute i lønnet arbeid. 1843 kunne Enerhaugen Asyl, i hvis styre Tofte satt til sin død, flytte inn i eget hus gitt av ham. Han var også med på å opprette Pipervikens Asyl, som han bestyrte de første årene, foruten at han bidrog til driften.

1844 lot Tofte oppføre en “Redningsanstalt for moralsk fordærvede Børn af begge Kjøn” på Tjuvholmen i Pipervika. Tre år senere ble anlegget, som bestod av 7 hus, gitt som gave til kommunen, som døpte institusjonen Toftes Gave. Innledningen på gavebrevet sier mye om giverens sosiale ansvar: “Med nogen Kjendskab til de sørgelige Forholde, hvorunder en stor Del af den fattige Slægt voxer op, maa vistnok paatrænge sig enhver Christen Bekymring herover og Ønsket om dog at kunde bidrage Noget at raade Bod derpaa.” Anstalten ble 1858 flyttet til Ullensaker og holdt fra 1896 til på gården Sund på Helgøya i Mjøsa, hvor den ble overtatt av staten 1896 og nedlagt 1947. Fra 1951 til 1991 ble stedet drevet av Oslo kommune som institusjon for psykisk utviklingshemmede.

Som andre rike Christiania-borgere skaffet Tofte seg en løkke. 1824 kjøpte han den store løkken Fredriksberg ved Frognerelven. Den gikk i arv til hans yngste datter etter at den eldste, Annichen Mathea, gift med Thorvald Meyer, hadde fått en stor parsell.

Andreas Tofte døde i sitt hjem i Christiania 1852. Det ble hans svigersønn, Thorvald Meyer, som overtok ansvaret for hans livsverk.

Kilder og litteratur

  • Nicolaysen, bd. 2 og 3
  • Femtiaars-Beretning om Christiania Kommune, 1892
  • J. Worm-Müller: Christiania og krisen efter Napoleonskrigene, 1922
  • S. C. Hammer: Kristianias historie, bd. 4, 1923
  • A. Løvenskiold: Thorvald Meyer, 1968
  • Ø. Anker: biografi i NBL1, bd. 16, 1969
  • Byminner nr. 1/1987
  • J. E. Myhre: Oslo bys historie, bd. 3, 1990

Portretter m.m.

  • Posthumt portrett av Jacob Bratland, u.å.; Oslo Rådhus
  • Portrettkopi av Nana Krohg Schweigaard (Toftes datterdatters datter) etter engelsk original, u.å.; Oslo Bymuseum