Andrea Arntzen

Sykepleielærer og sykehusforstanderinne. Foreldre: Banksjef Andreas Arntzen (1837–1919) og Anna Cathrine Elisabeth Stilling (1845–1918). Ugift. Sønnesønns datter av Andreas Arntzen (1777–1837).

Andrea Arntzen var en foregangskvinne innen sykepleie og sykepleierutdanning i Norge. Hun deltok på et kurs i sykepleie ved Rikshospitalet i begynnelsen av 1890-årene. Det var på den tid få sykepleierskoler i Norge, og mange unge kvinner måtte reise til utlandet for å få sykepleierutdannelse. Andrea Arntzen reiste til Hamburg 1894 og tok sin utdannelse der. Senere gjennomførte hun flere studiereiser til utlandet. Våren 1902 hospiterte hun i England og Skottland, som ble ansett som viktige foregangsland på grunn av Florence Nightingales pionerarbeid, og 1929 reiste hun på en tre måneders studietur til Canada og USA. I tillegg til disse to omfattende studiereisene foretok hun en rekke kortere besøk ved store europeiske sykehus.

1897 arbeidet Andrea Arntzen som menighetssøster i Solør. Året etter ble hun ansatt som sykepleier ved epidemiavdelingen på Ullevål sykehus i Kristiania. 1900–12 var hun oversykepleier ved Bellevue, tuberkuloseavdelingen ved samme sykehus. Hennes arbeid i praksis kom dermed til å bli pleie av pasienter med smittsomme sykdommer. Dette var en av de største utfordringene innen tidens helsevesen.

1912 ble Andrea Arntzen ansatt som husmor ved sykepleierskeboligen og bestyrinne for engasjementskontoret. Dette var en nyopprettet stilling. Hun fikk ansvaret for sykepleierskeboligen, for å administrere utdanningen av sykepleiere og for alt kontorarbeid vedrørende pleiepersonalet og annet kvinnelig personale ved sykehuset. 1919 ble hun igjen ansatt i en nyopprettet stilling, denne gang som forstanderinne for sykehuset. Forstanderinnen hadde ansvaret for sykepleierutdannelsen, sykepleien ved sykehuset og alt kvinnelig personale.

Som forstanderinne innførte Andrea Arntzen 1914 postsøstersystemet på Ullevål. En postsøster fikk ansvaret for sykepleien til 30–50 pasienter, opplæring av elever i praksis og økonomien ved sykeposten. 1915 ansatte hun for første gang i Norge nattoversykepleiere til å ha ansvaret for pleien om natten og til å veilede de mange elever som hadde nattevakt. Samme året tok hun initiativet til at treårig utdanning for sykepleiere ble innført ved Ullevål sykehus. I denne nye utdanningen var de teoretiske kunnskaper blitt utvidet, faste eksamener innført og praksisopplæringen systematisert.

Andrea Arntzen var med på å stifte Norsk Sykepleierforbund 1912. Det nye fagforbund kom bl.a. til å arbeide for å få en treårig sykepleierutdannelse. Sammen med lederen av Norsk Sykepleierforbund, Bergljot Larsson, utarbeidet Andrea Arntzen 1917 forbundets første forslag om dette. 1915 ble hun og Bergljot Larsson oppnevnt til en komité, som på initiativ fra Den norske Lægeforening skulle vurdere mulighetene for å få til en todelt sykepleierutdanning på 1,5 år og 3 år der den korteste utdanningen var tiltenkt sykepleiere ute i distriktene. Larsson og Arntzen utgjorde hele tiden et mindretall som hevdet behovet for en treårig, enhetlig sykepleierutdannelse. Saken ble 1924 utsatt og ikke behandlet i Stortinget, fordi Norsk Sykepleierforbund utviste så stor motstand mot komiteens forslag.

1925 startet det første etterutdanningstilbud for sykepleiere i Norge: et tre måneders kurs arrangert i regi av Norsk Sykepleierforbund. Andrea Arntzen hadde 1923 tatt initiativet til kurset og utarbeidet en plan for innholdet. Nå var grunnlaget lagt for etterutdanning av sykepleiere i Norsk Sykepleierforbunds regi. Dette utdanningstilbud fortsatte inntil staten overtok ansvaret 1985 og knyttet skolen til Universitetet i Oslo.

Andrea Arntzen ble pensjonert 1935, etter 37 års virke ved Ullevål sykehus. For sin innsats innen sykepleien ble hun hedret med Kongens fortjenestemedalje i gull og utnevnt til æresmedlem av Oslo kommunale sykepleieforening og Norsk Sykepleierforbund.

Verker

  • Sykepleierskens egenskaper og Sykepleierskens pligter, i K. Grønn og S. Widerøe (red.): Haandbok i Sykepleien, 1921
  • d.s.: Lærebok i sykepleien, 1926

Kilder og litteratur

  • M. Martinsen: “Tale ved avsløring av maleri gitt av sykehusets søstre”, i Sykepleien nr. 11/1935
  • Aa. Lindstrøm: Ullevål Sykepleieskole 1900–1975, 1975
  • I. Wyller: Sykepleiens historie i Norge, 1990
  • J. Mathisen: Sykepleiehistorie, 1993

Forfatter av denne artikkelen

Det er gjort 0 revisjoner og har kommet 0 forbedringsforslag.