Anders Krogvig

Bibliotekar, litteraturkritiker og forlagskonsulent. Foreldre: Agent Carl Gustav Krogvig (f. 1852) og Antonette Pedersen (f. 1847). Gift 2.4.1903 med Aagot Kristine Moe (24.12.1881–16.5.1923), datter av tømmermerker Engebret Moe (f. 1841) og Christine Gjestvang (f. 1858). Fetter av Tryggve Andersen (1866–1920).

Anders Krogvig var i årene fra omkring 1910 til sin tidlige død 1924 et vitalt kraftsentrum i vårt litterære liv, overalt på ferde som litterær rådgiver og fødselshjelper, utgiver og fremragende litteraturkritiker.

Av borgerlig profesjon var Krogvig bibliotekar. Etter examen artium 1899 studerte han i noen år filologi ved universitetet i Kristiania, uten å ta noen eksamen, tross dette ble han engasjert til å holde universitetsforelesninger i riksmålets stilhistorie (1914) og om Wergelands ungdomsdiktning og dansk og norsk 1600- og 1700-tallslitteratur (1919). Han var ansatt som bibliotekar ved Kunstindustrimuseet i Kristiania 1909–18 og deretter stortingsbibliotekar fra 1921.

Krogvig ble tidlig nært knyttet til Aschehoug forlag, der han sammen med Gerhard Gran ble forlagssjef William Nygaards nærmeste og mest innflytelsesrike litterære medarbeider. Som forlagskonsulent (og som medlem av Den norske forfatterforenings faglige utvalg) kom Krogvig til å bety mye for så forskjelligartede forfattere som Johan Falkberget, Olav Aukrust, Kristofer Uppdal og Sigurd Christiansen. Med tilknytningen til Aschehoug forlag fulgte også redaksjonssekretærstillingen i tidsskriftet Samtiden (fra 1916), stillingen som hovedredaktør for annen utgave av Achehougs konversasjonsleksikon (fra 1919) og hans samarbeid med Gran og professor Edvard Bull d.e. i planleggingen av og utgivelsen av første bind av første utgave av Norsk biografisk leksikon (1921–23).

Parallelt med dette utfoldet Krogvig en bred utgivervirksomhet, som omfattet P. A. Jensens Autobiografiske meddelelser, Erik Werenskiolds Kunst, Kamp, Kultur gjennem 40 aar i tekst og billeder, Gerhard Munthes Minner og meninger fra 1850-aarene til nu og en praktutgave i fire bind av Chr. Krohgs Kampen for tilværelsen. I tillegg til dette utgav han som formann i Norsk forening for bokkunst (fra 1916) flere av denne forenings publikasjoner. Han skrev også jubileumsboken ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskoles 100-årsjubileum, Fra den gamle tegneskole 1818–1918.

Når Krogvigs navn i dag ennå huskes, er det imidlertid først og fremst som litteraturhistoriker og fremragende litteraturkritiker. Hans litteraturhistoriske hovedverk er en fin utgave av Jørgen Moes brev, Fra det nationale gjennembruds tid, med en innledning på ca. 70 sider. Med denne brevsamlingen skapte Krogvig både periodebetegnelsen “det nasjonale gjennombrudd” og viste sin enestående innlevelsesevne i og forståelse av det litterære miljøet som Asbjørnsen og Moes eventyrsamlinger sprang frem fra. Eventyrene kjente han også fra sitt samarbeid med Moltke Moe om en meget omdiskutert, språklig revidert utgave av Asbjørnsens Norske folkeeventyr.

Fra sin fordypelse i 1830- og 1840-årenes nasjonalromantikk bar Krogvig med seg en forståelse av språk og litteratur som fenomener som begge er uløselig knyttet sammen med nasjonaliteten: “Nationalitetens fuldendelse ligger i sproget”; “stilen er det samlede formelle uttrykk for folkekarakteren”. Språket og litteraturen er “et levende og rikt uttryk for folkeeiendommeligheten”. For Krogvig ble det en livsprosjekt å forene det nasjonale med det moderne og det urbane. “Det norske” ytrer seg ikke bare i bygdedialekter og nynorsk målreising, men også i en urban, borgerlig kulturtradisjon, som var dansk-norsk, men skal bli helt norsk.

På denne bakgrunn kom Krogvig til å innta et slags “tredje standpunkt” i samtidens norske målstrid. I en anmeldelse av Kincks Driftekaren fra 1908 mener han her å ha funnet det norske språket som begge språkleirer egentlig er på leting etter: “Her lever det, og her har det vist at det evner at tolke vort folks dypeste og rikeste liv. Det vilde derfor ikke være av veien, om riksmaalsmændene tok en liten pust i sin hæseblæsende 'kamp for kulturen', og maalfolket paa sin side for en stund vaaknet op av sin fortapte fakir-stirren paa sin egen navle og fordypet sig i Driftekaren. Der kunde da kanske dæmre for dem noget slikt, som at et sprog ikke lages, hverken ved love for eller resolutioner imot, men at det skapes i et lands levende litteratur.”

Det forteller mye om Krogvigs enestående posisjon i sin samtid at han 1919 med artium som eneste formelle utdannelse søkte professoratet i nordisk litteratur ved universitetet i Kristania etter Gerhard Gran, og at han av bedømmelseskomiteen ikke bare ble akseptert som en verdig søker, men som “kritisk skribent” også stilt foran sine konkurrenter Francis Bull og Just Bing. En henvendelse fra en rekke fremtredende skribenter og vitenskapsmenn om et personlig professorat for Krogvig førte imidlertid ikke frem.

Som person karakteriserer Kristian Elster d.y. Krogvig som “en usedvanlig utrustet natur, rik og frodig, en utpreget østlandstype med et bredt og festlig humør, et slagferdig vidd og en uvøren mund”. Faglig splittet han seg opp i en “omfattende og mangesidig virksomhet, tok tak i noget, slap det aldrig helt, men fuldførte det heller ikke, øste av sin store viden og aabenbaret sin fortræffelige dømmekraft i strømmende rike enetaler, som nedskrevet alle vilde ha været førsterangs artikler”.

Anders Krogvigs siste år var preget av sykdom. Da hans hustru døde 1923, var det som han gav opp, og han døde selv året etter.

Verker

  • Nordisk digtning. Studier og kritikker, 1912
  • Georg Brandes 1842–1912. Fra Norge paa syttiaarsdagen (sm.m. E. Skavlan), 1912
  • Jørgen Moes ungdom, nogen bidrag til hans biografi, innledning i Fra det nationale gjennembruds tid, 1915 (se nedenfor, avsnittet Kildeutgivelser)
  • Fra den gamle tegneskole 1818–1918, 1918
  • Bøker og mennesker, 1919
  • Lesestykker i riksmål, med tillatte norske former (sm.m. D. A. Seip), 1919
  • Norsk lesebok. Riksmål med valgfrie norske former (sm.m. T. Krogsrud og D. A. Seip), 2 bd., 1922

    Kildeutgivelser (et utvalg)

  • P. A. Jensen: Autobiografiske meddelelser, 1908
  • J. Moe: Samlede skrifter, 2 bd., 1914
  • P. C. Asbjørnsen: Norske folke-eventyr, 3. utg. (sm.m. M. Moe), 1914
  • Fra det nationale gjennembruds tid. Breve fra Jørgen Moe til P. Chr. Asbjørnsen og andre, 1915
  • P. C. Asbjørnsen og J. Moe: Norske folke- og huldreeventyr, 1919
  • Vore Oldefædres Viser, 1924

Kilder og litteratur

  • R. Fangen: “Anders Krogvig”, i Literatur. Kritisk Revue, København 1919, s. 763–764
  • “Professoratet i nordisk litteratur”, i Det kongelige Frederiks Universitets årsberetning 1919–1920, 1922, s. 5–10
  • E. Skavlan: biografi i Salmonsen, bd. 14, 1923
  • K. Elster d.y.: Illustreret norsk litteraturhistorie, bd. 2, 1924, s. 853
  • Stud. 1899, 1924
  • A. Paulson: biografi i NBL1, bd. 8, 1938
  • Universitetet i Oslo 1911–1961, bd. 1, 1961, s. 350–351

Portretter m.m.

  • Maleri (halvfigur) av Ørnulf Salicath, u.å.; utstilt hos Blomqvist, Kristiania 1921; gjengitt i Norske portretter. Forfattere, 1956, s. 222
  • Tegning (brystbilde) av Kristofer Sinding-Larsen, 1924; H. Aschehoug & Co., Oslo
  • Byste (leire) av Astrid Kraft, u.å.; gjengitt i Norske portretter. Forfattere, 1956, s. 222

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.