Anders Holte

Los og kystfartspioner. Foreldre: Fisker Bertheus Andersen og Maren Marie Eliasdatter. Gift 1) med Else Marie Johansdatter (1854–1913); 2) 1917 med Indianna Elise Danielsen (5.11.1891–26.11.1989).

Anders Holte utviklet den første navigasjonsmetode for regulær rutefart på norskekysten. Han gjorde også en stor innsats for Redningsselskapet.

Holte var 14 år gammel da han fulgte sin far på fiske i Lofoten. Som 18-åring mønstret han på i jektefarten til Bergen, og under de lange krysstoktene på veien sørover observerte han alle detaljene i leden. Han var lommekjent på kysten allerede som 20-årig jektestyrmann og skaffet seg siden sitt eget fartøy, som han seilte med i mange år.

1891 startet kaptein Richard With Vesteraalens Dampskibsselskap med det formål å drive godstrafikk med dampskip, og året etter kom Anders Holte til selskapet som los. Det ble et spennende samarbeid mellom to sjøens folk. With drømte om å starte hurtigrutetrafikk på norskekysten og bad Holte følge med til Bergen for å forberede dette arbeidet. Holte stod på broen om bord i Vesteraalen, Withs første skip, og noterte tid og sted for alle kursendringene. Da skipet ved en anledning kom inn i en tåkebanke, kunne los Holte følge sine egne observasjoner og føre Vesteraalen trygt frem til bestemmelsesstedet.

With oppfordret Holte til å fullføre det som ble kystens første store navigasjonsmetode. Men Holte stod ikke på broen 2. juli 1893, da With førte selskapets nye Vesteraalen på triumfferden langs norskekysten på den første regulære hurtigruteavgangen. Familien flyttet nordover igjen, da Holte hadde fått tilbud om jobb som kaptein i Haalogalandske Dampskibsselskap.

Anders Holtes innsats ligger nok i skyggen av Richard With og det første store gjennombruddet for hurtigrutefarten i Norge. Vesteraalen kunne seile om natten i en regulær rutetrafikk så presis at mange følte de kunne stille klokken etter hurtigruten. Likevel har utvilsomt Holte mye av æren for at hurtigrutefarten kom i gang, basert på en erfaren sjømanns opptegnelser fra jektefarten og de første dampskip.

I Haalogalandske Dampskibsselskap seilte Holte fra 1892 som kaptein, bl.a. på dampskipet Eidsfjord, som var satt inn i den værharde Tana-ruten. 1903 ble han kalt på land for å overta som selskapets disponent, og frem til 1910 ledet han selskapet. Deretter var han los både på norskekysten og i Svalbard-trafikken til 1933. Da var han 83 år gammel og måtte gå i land fordi øynene sviktet.

Anders Holte hadde mange oppgaver som los. Han var med på Fridtjof Nansens triumfferd med Fram da de nådde land i Skjervøy 1896 etter ferden over Polhavet. Han loset skuta frem til Kopervik, men fulgte med til Kristiania på Nansens oppfordring. Polarhelten presenterte den beskjedne Holte for kong Oscar med ordene: “Han er den beste los på kysten.” Holte var også los på krysseren Sleipner som var med i keiser Wilhelm 2s eskadre på de nesten årlige sommerferdene til Norge. Under den første verdenskrig gjorde Holte tjeneste som orlogslos på Michael Sars på nøytralitetsvakt i Vestfjorden.

1904–35 var Anders Holte en entusiastisk formann i Troms krets av Norsk Selskab til Skibbrudnes Redning. Så sant han hadde en ledig stund på land, reiste han rundt og deltok i møter og basarer som folk i fiskeværene arrangerte for å finansiere driften av redningsselskapet. For slike anledninger diktet Holte teksten til to sanger, som er tatt med i redningsselskapets sangbøker – “Høsten” og “Om lengsler”.

Anders Holte fikk Kongens fortjenstmedalje 1930. En bauta til minne om den driftige losen ble reist i Harstad sentrum 1980.

Kilder og litteratur

  • Norsk Allkunnebok, bd. 6, 1954–55
  • R. Stavseth: På nordnorsk kjøl – Vesteraalens dampskibs-selskap gjennom 75 år. 1881–1956, 1956
  • d.s.: Nordover med hurtigruten, 1983
  • B. H. Bjørkenes: Litt om min far, los Anders Holte og hans familie, privat manuskript utarbeidet til 150-årsdagen 1999

Portretter m.m.

    Kunstneriske portretter

  • Bauta av Johan B. Hygen, 1980; ved fiskebrygga i Harstad; gjengitt i Årbok for Harstad 1994, Harstad 1994
  • Maleri av Scott Thoe, 1999; Havnefogdens kontor, Harstad

    Fotografiske portretter

  • Portrett av ukjent fotograf, u.å.; gjengitt i Norsk Allkunnebok

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.