Anders Andersen

Sagarbeider og pioner i arbeiderbevegelsen.

Anders Andersen var en av arbeiderbevegelsens anonyme foregangsmenn, som begivenhetene for en kort stund førte frem i rampelyset. Da Det norske Arbeiderparti mer eller mindre tilfeldig ble stiftet i Arendal 1887, ble Anders Andersen mer eller mindre tilfeldig valgt til partiets første formann.

Anders Andersen var fra Ringerike, men flyttet til Sørlandet omkring 1868 og ble boende der i 20 år. Arendal var på denne tiden Norges fremste sjøfartsby og befant seg i den mest intense fasen av det som er blitt betegnet som byens gullalder. Mange arbeidssøkere fant veien til distriktet, og mange av dem slo seg i likhet med Andersen ned på Strømsbu like utenfor Arendals daværende bygrense, hvor det var flere skipsbyggerier, sagbruk og annen næringsvirksomhet.

Arendals gullalder tok en brå slutt 1886, da byen ble rammet av en kjedereaksjon av konkurser, som har fått navnet Arendalskrakket. Krakket ble utløst av at en av byens fremste næringsdrivende, Axel Herlofson, som også var direktør for Arendals Privatbank, forsynte seg grovt av bankens kasse, for å dekke store tap i egen næringsvirksomhet. Banken gikk over ende, og dette førte til at de fleste av byens fremste næringsdrivende enten gikk konkurs eller fikk alvorlige økonomiske problemer. For arbeiderbefolkningen i distriktet førte krakket til problemer med å få utbetalt lønn og hyre, lavere lønninger, arbeidsløshet og allmenn nød.

Arbeiderbefolkningen på Strømsbu ble særlig hardt rammet, fordi det var her Axel Herlofson og hans nærmeste samarbeidspartnere hadde hatt mye av sin næringsvirksomhet. Dette forholdet og det at det i dette området fantes en stor arbeiderbefolkning samlet på et begrenset område, gir mye av bakgrunnen for at Strømsbu ble sentrum for de begivenhetene som førte frem til stiftelsen av Det norske Arbeiderparti.

I kjølvannet av krakket oppstod det nemlig en solidaritetsbevegelse under navnet Samhold, som hadde sitt kjerneområde på Strømsbu. Samhold ble et talerør og et støtteapparat for arbeiderbefolkningen i hele distriktet og fikk i løpet av kort tid en betydelig oppslutning. Foreningen stod for matutdeling, fikk satt i gang nødsarbeid, arrangerte fester og diskusjonsmøter og stod i spissen for demonstrasjoner og streiker. Den hadde egen avis, “låneinnretning” og butikk.

Foreningens samlingssted var et avholdslokale, og de fleste frontfigurene var avholdsaktivister; Anders Andersen var en av de få “rene” proletarene i ledersjiktet. Det er betegnende at de fleste var aktive venstremenn, og flere av dem fortsatte å være det etter at de hadde vært med på å stifte Arbeiderpartiet. Et visst sosialistisk tankegods fantes nok i miljøet, men Samholds program var preget av dagsaktuelle spørsmål.

Når det norske sosialdemokratiske partiet skulle bli dannet akkurat i 1887, er ikke det så merkelig at det skjedde i Arendal. I et års tid etter krakket var Samhold et kraftsentrum innenfor den gryende norske arbeiderbevegelsen; mange fulgte med i og lot seg inspirere av det bevegelsen foretok seg.

Sommeren 1887 tok lederne for Samhold initiativet til et fellesmøte for flere av landets arbeiderforeninger, for å diskutere om de skulle slå seg sammen i en fellesorganisasjon. Resultatet ble at man ble enige om å stifte “Det forenede norske Arbeiderparti” på et møte i Samholds lokale den 21. august 1887. To av arbeiderbevegelsens mest kjente ledere, Carl Jeppesen og Christian Holtermann Knudsen, var toneangivende i forhandlingene, men det var altså en sagarbeider fra Strømsbu, Anders Andersen, som ble valgt til partiets første formann, og hele det første styret var fra arendalsdistriktet.

Samhold ble ikke noe varig element, verken innen arbeiderbevegelsen eller lokalt. Allerede like etter Arbeiderpartiets stiftelsesmøte var organisasjonen i ferd med å gå i oppløsning. Etter hvert som de økonomiske forholdene i Arendal og omegn ble normalisert, samfunnstøttene gjenvant balansen og mange av arbeiderne flyttet bort i og med at de gode tidene var over, var det ikke lenger grunnlag for en aktiv arbeiderbevegelse i Arendal. Da partiet hadde sitt landsmøte året etter, var ikke Samhold engang representert, og det nye styret fikk base i Kristiania.

1889 fulgte Anders Andersen flyttestrømmen ut av Arendal. Han slo seg ned i Røyken i Buskerud, hvor han fortsatte å være aktiv i arbeiderbevegelsen, som kommunestyremedlem og fagforeningsmann. Han beskrives som “en traust og stillferdig kar, men oppglødd av sosialismens sak”. Ikke engang hans nærmeste partikamerater i Røyken visste at han hadde vært Det norske Arbeiderpartis første formann. Men da Arbeiderpartiet feiret sitt 100-årsjubileum 1987, la Einar Gerhardsen ned krans på Andersens grav på kirkegården i Røyken.

Kilder og litteratur

  • Intervju i Arb.bl. 20.8.1927
  • O. Brunvand: Det var en gang... Glimt fra det året det Norske Arbeiderparti ble stiftet, 1977
  • E. Bull d.y.: Arbeiderbevegelsens historie i Norge, bd. 1, 1985
  • H. Røed: Slik begynte det. Om stiftelsen av Det norske Arbeiderparti for 100 år siden, 1987

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.