Alf Sture var aktiv som interiørarkitekt og møbeldesigner i mer enn 60 år. Med inspirasjon fra norsk tradisjon og internasjonale stiler, studier og utenlandsreiser ble han en av etterkrigstidens fremste pionerer innen møbeldesign og romkunst i Norge.
Sture vokste opp i Sarpsborg og tok examen artium på latinlinjen ved Sarpsborg gymnas 1935. Etter avtjent verneplikt gikk han på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole (SHKS) 1937–40. Der hadde han inspirerende lærere, blant andre maleren Per Krohg og arkitekt Arne Korsmo, som var hans lærer i møbelklassen. Sture og Korsmo hadde svært forskjellige syn på datidens formspråk. Korsmo ville fremme modernismen, spesielt funksjonalismen, mens Sture også ville arbeide med og utvikle egne former med utgangspunkt i norsk og utenlandsk møbeltradisjon. 1939 gjennomførte han en omfattende studiereise til Sverige, Finland og Danmark. Senere reiste han også til Storbritannia, Frankrike, Spania og USA for å studere møbeldesign og kunsthåndverk.
Alf Sture ble ansatt som snekkerlærling og møbeltegner hos Hiorth og Østlyngen A/S 1940. Han avanserte etter hvert til sjefstegner og ble i firmaet til 1950. Her fikk han utvikle seg i et inspirerende miljø, samtidig som han måtte innordne seg de økende krav til rasjonell møbelproduksjon, presise konstruksjonstegninger og seriefremstilling av enkle, men robuste møbler som skulle tåle lang tids bruk. Dette samarbeidet resulterte i en rekke møbler fra Stures hånd som betegnet en ny og selvstendig innsats i norsk møbelproduksjon. Han var tydelig påvirket av svensk og dansk møbeldesign, spesielt Carl Malmsten, Kaare Klint og Arne Jacobsen, men det er likevel hans selvstendige løsninger som gir møblene hans et personlig preg.
Sture følte etter hvert behov for å stå friere både med hensyn til design og produksjon av egne møbler og utfordrende innredningsoppdrag. Han tegnet også tekstiler, produsert ved Hjula Væveri A/S, tapeter produsert av Vallø Tapetfabrikk A/S, diverse lamper og andre bruksgjenstander. 1953 kjøpte han, sammen med sin kone Gunnvor firmaet Chr. Knag A/S (se Christopher Knag) på Drammensveien i Oslo. Dette ble grunnlag for omfattende interiørvirksomhet, dessuten design og produksjon av nye møbler, samt tegning av lamper og andre bruksgjenstander. Hans kone, som også var utdannet interiørarkitekt, utførte mange av arbeidstegningene og deltok i utformingen av flere av Stures mest kjente møbler. Hun tegnet dessuten en rekke mønstre for tekstiler.
Sture samarbeidet med flere kjente møbelprodusenter, først og fremst Hans Sundt Monrad & Co. A/S og Eriksen & Hagen A/S (senere Interfurn A/S), som begge produserte håndverksmøbler av høy klasse. Einar Hjortaas A/S i Skjeberg, som produserte Stures furumøbler, ble også en viktig samarbeidspartner. 1971 kjøpte Sture hele firmaet for å ta vare på dyktige snekkere der. Etter hvert ble det overtatt av Tonning Møbelfabrikk A/S i Stryn, som Sture hadde samarbeidet med helt siden 1960-årene.
Fra 1974 overtok Tonning Møbelfabrikk A/S det meste av Stures møbelproduksjon. Et nært samarbeid oppstod mellom Per Vollan, fabrikkens leder, og Alf Sture. Sammen utviklet de en rekke møbelserier som bygde på flere av Stures tidlige møbler, som Prestegårdsskapet fra 1946, og Gubbebordet fra 1951. Serien fikk navnet Prestegårdsserien (også kalt Christiania-serien i eksportsammenheng). Eidsvold-serien bestod hovedsakelig av spisestuemøbler, produsert i bjørk og mahogny etter forbilde av empiremøbler. Andre serier som ble utviklet, var Kystlinjen, inspirert av det norske kystmiljøet. Olympia-serien, som ble utformet for de olympiske vinterleker på Lillehammer 1994, hentet sin inspirasjon fra Gudbrandsdalens møbeltradisjon. Gripsholm-serien bygger på en gammel rokokkostol fra Gripsholm slott i Sverige.
Sture tegnet også flere nye stoppmøbler tilpasset moderne møbelproduksjonsmetoder. Navnet Oldermann peker tilbake på den høye kompetansen som fantes i de gamle håndverkslaugene.
God kvalitet, nyskapende modeller og funksjonell form er karakteristisk for Stures møbler. Spesielt bemerket ble en armstol i alm med papirhyssing trukket i rygg og sete, som Sture tegnet 1940–41. Stolens organiske former og solide konstruksjon vakte oppsikt i møbelmiljøet i Norge. Stures møbler finnes i mange private hjem, hoteller, ambassader og offentlige institusjoner, og på mange norske skip, bl.a. Kongeskipet Norge. Av større innredningsoppgaver kan nevnes Stortingets lunsjrom, Statsministerens kontor, konferanserom og bibliotek i det nye Regjeringsbygget (1958) og flere omganger med restaurering i Hotel Continental i Oslo.
Sture deltok på en rekke utstillinger i inn- og utland. Han hadde separatutstillingen Rom og rytme i Kunstnernes Hus 1950 og senere separatutstillinger ved åpningen av Norsk Møbelfaglig Senter i Sykkylven 1995 og i Vestlandske Kunstindustrimuseum i Bergen 1996. Han er representert med møbler i bl.a. Kunstindustrimuseet i Oslo og med tekstiler i Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum.
Stures møbler er eksempler på levedyktig norsk møbeldesign, inspirert av norsk tradisjon og internasjonale stiler. Hans evne til å samarbeide med dyktige fagfolk, skape nye produksjonsmetoder og formspråk og samtidig ta vare på kvaliteten, gjør at møblene hans har vist seg levedyktige og fortsatt er på markedet.
Sture fikk Kongens fortjenstmedalje i gull 1990 og ble æresmedlem av Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforening (NIL) 1995.
Alf Sture var aktiv like til han døde 85 år gammel. Butikken i Oslo ble nedlagt 1995, men produksjon, utstilling og salgsavdeling fortsetter i Stryn.