Alf Dannevig

Fiskeriforsker. Foreldre: Bestyrer Gunder Mathiesen Dannevig (1841–1911) og Elise Birgitte Smith (1843–1932). Gift 20.12.1913 med Sofie Marie Knudsen (26.10.1884–10.4.1972), datter av bøkker Peder Knudsen (1852–1902) og Ingeborg Kathrine Thoresen (1858–1917). Far til Birger Dannevig (1921–98); bror av Harald Christian Dannevig (1871–1914).

Alf Dannevig etterfulgte sin far som bestyrer av Flødevigen Utklekningsanstalt 1911. I løpet av de mer enn 45 år han ledet virksomheten der, utviklet han Flødevigen til å bli et viktig marinbiologisk forskningsmiljø. Han ble etterfulgt som leder av Flødevigen av sin eldste sønn Gunnar Dannevig (1914–71).

Dannevig vokste opp på Flødevigen som yngstemann av 7 søsken. Etter examen artium i Arendal 1904 begynte han å studere realfag ved universitetet i Kristiania og ble cand.real. med hovedfag i zoologi 1913. Han ble kreert til dr.philos. ved Universitetet i Oslo 1934 på en avhandling om norsk skagerraktorsk.

Virksomheten med utklekking av torskeegg og utsetting av yngel, som faren hadde satt i gang, ble fortsatt av Alf Dannevig, som etter hvert utvidet virksomheten til å omfatte klekking av andre saltvannsfiskearter. I tillegg til dette gjennomførte han praktisk-vitenskapelige eksperimentelle undersøkelser, særlig med matnyttig fisk. Helt frem til sin avgang 1957 sørget han for at det hvert år – krigsårene unntatt – ble satt ut torskelarver i sjøen. Utsettingen ble først avsluttet 1971, og det var da satt ut 6,6 milliarder torskeyngel siden 1910. Ved siden av torsk ble det drevet med utklekking av hummer og østers. 1923 løste Dannevig problemet med oppdretting av hummeryngel til bunnstadiet. Dermed lå veien åpen til kommersiell oppdrett av hummer.

Dannevigs store fortjeneste var at han ikke nøyde seg med bare å drive utklekking, men tok opp generell marinbiologisk og hydrografisk forskning langs norskekysten og Skagerrak. I hans tid ble vår viten om fjordene og kysten mot Skagerrak, og om selve Skagerrak, betraktelig utvidet når det angikk livet i havet og selve miljøet. Utklekningsanstalten fikk derfor etter hvert karakteren av en biologisk forskningsstasjon. På grunn av denne virksomheten ble institusjonen i Flødevigen anerkjent som en seriøs arbeidende biologisk stasjon både i inn- og utland. Mange senere anerkjente vitenskapsmenn startet sin karriere som vitenskapelige assistenter i Flødevigen.

En av de store fordelene ved Flødevigen var store saltvannsbassenger hvor forsøk kunne pågå i større målestokk. Dannevig innså dette og fikk bygd et nytt stort basseng (5000 m) 1932, foruten bygningsmessige utvidelser 1932 og 1939. Senere er det kommet ytterligere utvidelser. Dannevig sørget dessuten for at Flødevigen hele tiden hadde et mindre forskningsfartøy til disposisjon; det siste i hans tid ble bygd 1946 og var i virksomhet frem til 1987, da det ble avløst av et nytt og moderne fartøy.

Dannevig var også sterkt interessert i laks og ørret (en undersøkelse av bestanden i Nidelva i Trondheim var tema for hans hovedoppgave i zoologi), og han gjorde også en del undersøkelser i vassdragene på Sørlandet. Interessen for ferskvannsproblematikk ble imidlertid snart fortrengt av den omfattende marine virksomhet som etter hvert utviklet seg.

En slik aktiv og omfattende marin- og fiskeribiologisk virksomhet resulterte i årenes løp i en rekke vitenskapelige avhandlinger, foruten et stort antall populærvitenskapelige artikler og foredrag. Dannevig var også aktiv i Det internasjonale havforskningsråd (ICES) i 1950-årene. For sin mangeårige innsats for norsk fiskeriforskning ble han tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull 1954.

Ved siden av sin forskergjerning fikk Alf Dannevig også tid til å engasjere seg i lokalpolitikken. Han var medlem av kommunestyret i Hisøy i mange perioder, og satt som ordfører 1945 og 1948–60.

Verker

  • Undersøkelser over ørret og laks i Nidelvens nedre løp. 1911–1913. Sør-Trøndelag, 1913
  • Flødevigens utklækningsanstalt. En kort beskrivelse av anlæg, metoder m.v., Bergen 1914 (særtr. av Naturen, juni 1914)
  • Canadian fish-eggs and larvæ. Canadian Fisheries Expedition 1914–15, Ottawa 1918
  • Fiskeegg og yngel i Lofoten, Bergen 1919
  • Foreløbig meddelelse om undersøkelser vedkommende aarsyngel av torskefisk i strandregionen paa Sørlandet, særlig i forbindelse med utslipning av torskyngel, Norges Fiskerier 1, Bergen 1921
  • Bidrag til hummerens naturhistorie, i NMfN 55, 1927
  • Flødevigens utklekningsanstalt 1882–1932, Bergen 1933 (særtr. av Årsberetning vedkommende Norges fiskerier 1932 nr. 4)
  • On the age and growth of the cod (Gadus callarius L.) from the Norwegian Skagerrack Coast, dr.avh., UiO, Bergen 1933
  • Hummer og hummerkultur, Bergen 1936
  • Ferskvannsørreten på Sørlandet, Arendal 1938
  • The propagation of the common food fishes on the Norwegian Skager Rack coast, with notes on the hydrography, Fiskeridirektoratets skr. Havundersøkelser 6 nr. 3, Bergen 1940
  • Undersøkelser i Oslofjorden 1936–1940. Egg og yngel av vårgytende fiskearter, Fiskeridirektoratets skr. Havundersøkelser 8 nr. 4, Bergen 1945
  • Vekslingen i forekomsten av forskjellige fiskeslag på Skagerakkysten, Fiskeridirektoratets skr. Fiskeri 4 nr. 3, Bergen 1959

Kilder og litteratur

  • Arkivmateriale i Havforskningsinstituttet, Forskningsstasjonen Flødevigen

Forfatter av denne artikkelen

Det er gjort 0 revisjoner og har kommet 0 forbedringsforslag.