Alf Cranner

Visesanger, komponist og tekstforfatter. Foreldre: Reklametegner Birger Cranner (1902–45) og Judit Jonsen (1914–73). Gift 1962 med hjelpepleier Sølvi Thorsen (12.8.1939–), datter av veivokter Sigvard Thorsen (1907–70) og hustru Ester (1909–).

Alf Cranner er visedikter og sanger, og som en av de viktigste drivkreftene bak den norske visebølgen i 1960- og 1970-årene fikk han en avgjørende betydning for utviklingen av norsk visekunst.

Cranner ble utdannet på malerlinjen ved Statens håndverks- og kunstindustriskole i Oslo 1959–63, og har ved siden av sin kunstneriske produksjon arbeidet i halv stilling som faglærer i tegning, form og farge ved Kragerø videregående skole.

Han debuterte som plateartist 1964 med Fiine Antiquiteter, en samling folkelige viser fra gammel tid fremført til eget gitarakkompagnement. Dette var den første vise-LP-produksjonen i Norge. På denne tiden kom også Cornelis Vreeswijk, Alf Hambe, Birgitte Grimstad og en rekke andre nordiske visesangere ut med sine første plater. I årene frem til 1970 debuterte også bl.a. Lillebjørn Nilsen, Lars Klevstrand, Åse Kleveland, Finn Kalvik, Ole Paus og Øystein Sunde. En stor visebølge skyllet over Norden. Alf Cranner var en av forgrunnsfigurene, men røttene i hans visekunst går langt tilbake i historien. Det var ikke første gang visesangen hadde hatt en storhetstid: 1790 kom C. M. Bellman med Fredmans Epistler, som var en av toppene på sin tids bølge, på slutten av 1800-tallet kom skillingsvisebølgen, 1944 ble Visens venner stiftet og 1948 debuterte Alf Prøysen som plateartist.

Med sitt dype kjennskap til, ydmykhet overfor og påvirkning fra denne tradisjonen, har Alf Cranner skapt sin egen, originale og i beste forstand folkelige stil.

Som sanger kan man ane et slektskap med hans ungdoms ideal, den franske sangeren og skuespilleren Yves Montand, og ikke minst med den svenske visekunstneren Olle Adolphson, som Cranner hørte 1961 og som ifølge ham selv traff ham “så dypt i hjertet” at han trodde dette ble “slutten på begynnelsen” til hans løpebane som maler: “I siste halvdel av femtiårene hadde jeg dekorert flere russerevyer i regi av Einar Schanke. En tid tenkte jeg på å bli scenograf, eller teatermaler som det het, men etter møtet med Olles visekunst tvilte jeg på det meste, så da Rolv Wesenlund inviterte meg til å lage vise-LP, var det lett å si ja.”

Som visesanger har Cranner en omfattende produksjon bak seg, bl.a. Rosemalt Sound, Almuens opera, Trykt i år, Vindkast, Din tanke er fri, 48 viser, Kafé Kaos og to kabaretinnspillinger sammen med Odd Børretzen.

Han har også skrevet film- og teatermusikk til bl.a. Jentespranget av Knut Leif Thomsen etter Sigbjørn Hølmebakks roman, Faneflukt av Eldar Einarsson, Shakespeares Romeo og Julie, og I denne verden er alt mulig av Klaus Hagerup.

Ved siden av å sette musikk til egne tekster har Cranner komponert melodier til tekster av Harald Sverdrup, Odd Børretzen, Klaus Hagerup og ikke minst Alf Prøysen.

Møtet med Prøysen kom til å få avgjørende og varig betydning for Cranners utvikling som artist. Fra de traff hverandre 1964 og frem til Prøysens død 1970, oppfattet han Prøysen som “en åndelig far, bror, rådgiver og venn”. Prøysen på sin side møtte endelig en sanger som bedre enn noen annen mannlig artist kunne fremføre hans viser slik de var tenkt. Det utviklet seg et uhyre fruktbart samarbeid der Cranner både sang og satte melodier til flere av Prøysens tekster. Tittelen til LPen Almuens opera var laget av Prøysen, som også skrev baksideteksten. På denne platen lanserte Cranner flere uinnspilte Prøysen-viser. Hans fremføring av Slipsteinsvæilsen til melodi av Bjarne Amdahl er et av de store høydepunktene i etterkrigstidens norske visekunst.

Som sanger har Cranner utviklet en personlig stil, der han kombinerer en enkel, ujålete og ren fremføring med stor tekstforståelse. Hans melodier er svært sangbare og med en tilsynelatende enkelhet som vitner om kunstnerisk kresenhet og dyp lojalitet mot teksten. Hans egne tekster er fantasifulle, poetiske og ofte fylt av overraskende vendinger. 2004 kom Som en rose, der han tolker Robert Burns.

2001 utgav han boken Jordbundet og himmelvendt, en biografi over instrumentmakeren og oppfinneren Christian H. G. Olsen.

Cranner har fått en rekke priser og utmerkelser, bl.a. Spellemannprisen 1974 og 1977 og Alf Prøysens ærespris 1998. Da han 1994, som eneste ikke-svenske noensinne, mottok Evert Taubes Minnefonds pris, het det i begrunnelsen at han fikk den “... för i likhet med Evert Taube, konstnärlig samstämmighet i ord och ton. Det är motiverad att anse honom som sin tids fader för den norska viskonsten”.

Verker

    Innspillinger

  • Fiine Antiquiteter, 1964
  • Rosemalt Sound, 1967
  • Almuens opera, 1970
  • Trykt i år, 1974
  • Vindkast, 1977
  • Din tanke er fri, 1985
  • 48 viser, 1992
  • Kafé Kaos, 1995
  • 50 beste fra 40 år, 2003
  • Som en rose, 2004

    Bøker

  • Jordbundet og himmelvendt, 2001

Kilder og litteratur

  • Samtale med Alf Cranner
  • artikkel av Cranner i vedlegg til 48 viser,1992

Portretter m.m.

  • Portrettfoto av Morten Krogvold, gjengitt i Krogvold: Det avgjørende øyeblikk,1993

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.