Alf Bjercke

Forretningsmann. Foreldre: Gårdbruker og organist Ole Larsen Bjerke (1811–80) og Anne Mathea Larsdatter Tønsager (1811–70). Gift 28.6.1878 med Amalie (Malla, Molly) Christine Hesselberg (16.4.1858—28.1.1923), datter av skipsfører Andreas Christen Hesselberg og Maren Petrea Rigelsen. Dattersønn av Lars Tønsager (1788–1873); far til Andreas Hesselberg Bjercke (1883–1967).

Alf Bjercke bygde opp sin fargehandel med maling- og lakkfabrikk til å bli en av de største i bransjen. Han var også aktivt engasjert i organisasjonene i næringslivet, bl.a. som initiativtaker til og mangeårig formann i Norges Handelsstands Forbund.

Det var fire sønner og tre døtre i familien Bjerke, Alf var den yngste av sønnene. Han gikk på folkeskolen og leste senere engelsk, tysk og en del fransk, men 1866 gikk faren konkurs og måtte gå fra gården. Alf Bjercke ble da sendt til Christiania for å arbeide i Frederik Lønseths bondehandel i Grensen. Det ble en hard skole i tre år, med kost og losji og ingen lønn. Ferien var en langhelg i Lønseths hytte i Vækerøbakken.

1869 begynte Alf Bjercke i Bryndalens Fabrikker, som laget svovelbehandlet benmel. Han bodde da hos broren Lars, som studerte jus, og hos den eldste søsteren, Laura; hun var gift med skolebestyrer Dahlgren, som underviste Alf i språk. 20 år gammel ble Alf Bjercke ansatt i Brødrene Nicolaysens store olje- og fargehandel på Jernbanetorget, der han etter fire år ble prokurist. Han ble sendt til Storbritannia for å representere firmaet i en reklamasjonssak om et svært dampmaskinanlegg og fikk – skjønt saken ble tapt – et gullur av sjefen til takk. Bjercke forteller i sine memoarer at det var lærerikt, men ikke lett, å arbeide for Nicolaysen, som kunne være temmelig krakilsk.

1880 startet Alf Bjercke sin egen fargehandel i Karl Johans gate 5, og senere bygde han Skippergata 29, som skulle bli firmaet Alf Bjerckes hovedkontor frem til 1964. Tidlig i 1880-årene foretok Bjercke flere reiser til kontinentet for å lære seg bl.a. fernisskoking, og 1883 skaffet han seg en liten tomt på Bryn og begynte selv å koke oljer og fernisser (lakker). Han startet Den Kjemiske Fabrik Norden A/S 1886, og 1890 kjøpte han Nordre Alna gård på Alnabru i Østre Aker. Der bygde han en moderne fernissfabrikk og skapte etter hvert et av Skandinavias største produksjonsanlegg for maling og lakk.

Alf Bjercke giftet seg 1878 med Amalie Christine Hesselberg; de hadde kjent hverandre siden hun var 16 år, og fikk etter hvert seks sønner og en datter.

Bjercke var svært aktiv i foreningslivet og tok bl.a. initiativet til stiftelsen av Norges Handelsstands Forbund, som han ledet 1895–1898 og 1903–16. De skandinaviske handelsmøter var også hans verk. Han ble medlem av bankstyrer og representantskap, var i en årrekke formann i direksjonen for Christiania Sparebank, satt i en rekke selskaps- og næringslivsstyrer og var medstifter av Den Norske Amerikalinje og Det Søndenfjelske Dampskibsselskap.

I motsetning til faren som var venstremann, var Alf Bjercke og to av hans brødre høyremenn, og Alf Bjercke satt lenge bystyre og formannsskap. For sin innsats for landets næringsliv ble han hedret med ridderkorset av St. Olavs Orden, kommandørkorset av Dannebrogordenen og den svenske Vasaorden og flere æresmedlemsskap og andre hedersbevisninger.

1898 kjøpte Bjercke eiendommen “Fjeldheim” på ytre Snarøya, der det ble ført et svært gjestfritt hus. I juli hadde banksjefen i Christiania Sparebank ferie, og direksjonsformannen måtte da låse opp porten hver dag klokken ni. Han ankom fra Snarøya med rutebåten Ceres til Pipervika. En dag var det imidlertid sammenbrudd i maskinen, og Bjercke ble rodd inn av sin sønn Olaf. Deretter måtte han gå spissrotgang mellom kunder og funksjonærer som hadde ventet en drøy time.

Bjercke deltok med sine produkter på flere verdensutstillinger og fikk gullmedaljer for dem. 1914 ble hans sønn Richard Bjercke (1885–1966) opptatt som kompanjong i firmaet og 1923 den yngste, dr.ing. Alf Bjercke (1890–1977).

Sin hjembygd Eidsvoll glemte Alf Bjercke aldri. Han opprettet flere legater der eidsvollsungdom hadde fortrinnsrett, og bekostet nytt orgel i sin konfirmasjonskirke og opprettet et legat til kirkemusikk.

Kilder og litteratur

  • HEH 1930
  • Helga Dahlgrens opptegnelser om slekten, 1945
  • R. Bjercke: Alf Bjercke 1880–1955, 1955
  • L. Th. Bjercke: håndskrevet slektsprotokoll, ca. 1895

Portretter m.m.

    Kunstneriske portretter

  • Flere malerier i familiens eie

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.