Faktaboks

Alf-Jørgen Aas
Født
5. juli 1915
Død
20. august 1981, Asker, Akershus
Virke
Maler
Familie
Foreldre: Farens navn er ikke kjent; moren var Jenny Kristine Pedersen Aas (f. 1891). Gift 1945 med Ingeborg Bühler.

Alf-Jørgen Aas var i 15 år professor ved Statens kunstakademi og har hatt stor betydning for mange av dagens kunstnere. Han var en helstøpt og sympatisk kunstner med sitt eget særpreg, som dessverre stilte lite ut.

Aas fikk sin utdannelse på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole 1933–34 og på Statens kunstakademi under Axel Revold, Jean Heiberg og Georg Jacobsen 1934–38, og han hadde ingen ting imot å kalle seg “jacobiner”. Han markerte seg tidlig som en talentfull ung kunstner, og da han debuterte i Kunstnerforbundet november 1939, ble han av Aftenpostens kritiker Sigurd Willoch kalt “et kraftig talent”.

Under den annen verdenskrig oppholdt Aas seg i Sverige, hvor han også traff sin kone. Da han deltok på den nyåpnede Høstutstillingen 1945, bemerket kritikerne at hans kunst hadde modnet og at han ikke lenger stod Jacobsen-skolen så nær. Nasjonalgalleriets to bilder fra 1945, Atelier-stilleben og Portrett av kunstnerens hustru, viser sterke former som skaper rom ved måten de er plassert, og en gjennomført fargeholdning. Flere av bildene fra denne tiden er utført i tempera.

Fra slutten av 1940-årene forenklet Aas sine former og anvendte en samstemmig fargeskala karakterisert av grønt, blått, fiolett og oker. I sine seneste arbeider nådde han frem til en nesten total abstraksjon. Han malte ofte i akryl eller akvarell i tillegg til olje på lerret. Nasjonalgalleriets akvarell Vindu fra 1975, innkjøpt fra kunstnerens siste utstilling, er et eksempel på de maleriske problemer han arbeidet med de senere år.

Aas hadde i mange år annet arbeid ved siden av sitt virke som kunstner, og han var en viktig kraft i det norske kunstliv både gjennom sitt arbeid som kunstkritiker og intendant og ved sitt pedagogiske arbeid – først ved Studieatelieret i Bergen og senere som mangeårig professor ved Statens kunstakademi, hvor han også var rektor 1975–80. 1980 gikk han sterkt imot planene om å la professorene ved akademiet bli ansatt på livstid, og han mente at åremål var nødvendig for å gi avveksling til det norske kunstlivet.

Under tiden som intendant i Kunstnernes Hus, 1958–62, arrangerte Aas viktige utstillinger med franske kunstnere som blant annet Jacques Villon, Jean-René Bazaine, Georges Braque og Maria Elena Vieira da Silva. Han fikk også Vasilij Kandinskij til Norge. Aas var aktivt med i startfasen da Henie-Onstad Kunstsenter ble grunnlagt på Høvikodden, og han var en viktig rådgiver for samlingen i flere år. Mens han underviste, stilte Aas ikke ut sine egne arbeider. Dette skal ha vært et bevisst valg, og han har uttalt at han ikke ønsket å påvirke sine elever gjennom egne utstillinger. Det viktigste ved lærergjerningen var for ham å hjelpe elevene til å finne frem til sitt eget uttrykk. Han kalte denne uviljen til å vise sine egne arbeider for sitt eget hemmelige våpen i undervisningen; slik tvang han elevene til å søke sin egen stil. Da han 1981 igjen stilte ut sine arbeider, hovedsakelig akvareller, fikk han gjennomgående gode kritikker.

Møtet med den franske kunsten som han selv hadde bidratt til å gjøre kjent i Norge, hadde nok også hatt innflytelse på hans egen kunstneriske utvikling. Karakteristikker som analytisk, poetisk og gjennomarbeidet gikk igjen, og arbeider fra utstillingen ble innkjøpt til offentlige samlinger. Aas uttalte ved den anledning: “Nå er jeg blitt så gammel at jeg vil begynne å tenke på meg selv.” Dessverre var han da allerede syk, og det ble derfor med denne ene utstillingen.

I tillegg til at Aas stilte lite ut, hadde han også liten produksjon. Han arbeidet sent og hadde en sterkt utviklet selvkritikk som medførte at han kunne skrape ut og male over igjen gang etter gang. Han bearbeidet også akvarellene sine på lignende vis, noen ganger til destruksjonens rand, men den gjennomarbeidede flaten kunne også bidra til å gi akvarellene en egen dybde.

Aas var opptatt av samfunnsspørsmål; han ville ha et intellektuelt grunnlag for sin kunst og leste blant annet filosofi. I sin form var han knapp, men som pedagog gav han sine elever mye.

Verker

    Et utvalg

  • Atelier-stilleben, 1945, NG
  • Portrett av kunstnerens hustru, 1945, NG
  • Vindu (akvarell), 1975, NG

Kilder og litteratur

  • HEH 1979
  • A. G. Ljøsne: Alf-Jørgen Aas, 1915–1981, utstillingskatalog Oslo Kunstforening, 1983
  • d.s.: biografi i NKL, bd. 4, 1986
  • NGs dokumentasjonsarkiv

Portretter m.m.

  • Selvportrett, 1944; Moderna Museet, Stockholm
  • Selvportrett, 1952; SKM