Alexis De Chateauneuf

Tysk arkitekt. Foreldre: Bokhandler Pierre Basil François Delespine de Chauteauneuf og Marie Elisabeth Schniebes. Gift 4.7.1846 med Andrea Kristine Ingeborg Caspara Møller (10.8.1819–8.8.1872), datter av overlærer Ulrich Wilhelm Møller (1791–1853; se NBL1, bd. 9) og Bentha Regine Mathea Kauffeldt (1797–1858).

Alexis de Chateauneuf var en av de dyktigste og mest interessante arkitektene i det internasjonale arkitektmiljøet omkring midten av 1800-tallet. I Norge huskes han for sin ombygging av Vår Frelsers kirke (domkirken) i Christiania og for planene for Trefoldighetskirken samme sted.

Chateauneufs far var en fransk adelsmann og diplomat som hadde emigrert til Tyskland etter den franske revolusjon. Her giftet han seg med datter av en boktrykker og slo seg ned som bokhandler i Hamburg. Han døde kort tid etter sønnens fødsel, og Alexis vokste opp i et boktrykkermiljø sammen med moren og hennes nye ektemann.

Hans utdannelse som arkitekt startet i Hamburg 1816, først som tømrerlærling hos arkitekten Hermann Fersenfeldt, samtidig som han fikk undervisning i teknisk tegning ved stadsbyggmester Carl Ludvig Wimmels aftenskole. 1817 fortsatte han sin utdannelse i Paris ved Charles Alfred Leclercs akademi. Etter noen måneder drog han til professor Adolf Weinbrenner i Karlsruhe, der han fikk undervisning frem til 1821, da han reiste på en omfattende studietur gjennom Sør-Tyskland og Østerrike til Italia. 1823 vendte han tilbake til Hamburg og gjorde raskt karriere som arkitekt. 1828 reiste han på studietur til Storbritannia, etterfulgt av kortere opphold i Paris, München og Berlin (hos arkitekt Karl Friedrich Schinkel). 1831–32 besøkte han igjen Italia og la hjemreisen om Hellas.

Chateauneuf gjorde seg bemerket som arkitekt i London 1838–40, hvor han vant premier i flere arkitektkonkurranser, og hvor han allerede 1836 var blitt utnevnt til æresmedlem av The Royal Institute of British Architects. Hans hovedvirksomhet som arkitekt var likevel i Hamburg. Etter en storbrann i byen 1842 var han 1842–47 formann i den tekniske kommisjon som var oppnevnt for å utarbeide planer for gjenreising av byen. Han laget reguleringsplaner for bl.a. områdene rundt bysjøen Binnen-Alster (med Rathausplatz og forretningskomplekset Alsterarkaden), og flere offentlige og en rekke private bygninger ble oppført etter hans tegninger.

1846 giftet Chateauneuf seg med Caspara Møller fra Christiania. Samme år fikk han til vurdering tegningsforslag til ombygging av Vår Frelsers kirke i Christiania (nå Oslo domkirke). Han fant ingen av forslagene tilfredsstillende og utarbeidet en prinsippløsning som grunnlag for en ny konkurranse. Etter et besøk i byen 1847 ble han bedt om å utarbeide nye planer. Ombyggingen av kirken etter hans tegninger ble gjennomført 1849–50; den innebar bl.a. at kirkerommet ble ominnredet i nygotisk stil, og den gamle pyramideformede tårnhatten ble erstattet av en tårnhjelm med spir i barokkstil.

Christiania hadde behov for en ny stor kirke i tillegg til Vår Frelsers kirke. Under sitt besøk vurderte Chateauneuf plassering av den nye kirken og laget forslag til reguleringsplan for Trefoldighetskirken og dens omgivelser på Hammersborg. På dette grunnlag ble det 1849 utlyst en engere arkitektkonkurranse, med Chateauneuf, H. D. F. Linstow, J. H. Nebelong og H. E. Schirmer som deltakere. Chateauneufs konkurranseprosjekt – en nygotisk sentralkirke – gikk av med seieren. Han ble imidlertid rammet av en alvorlig hjernesykdom og måtte reise hjem til Hamburg, der han døde nyttårsaften 1853. Fullføringen av prosjektet ble overdratt til hans tidligere elev, arkitekt Wilhelm von Hanno, som omarbeidet og forenklet planene noe. Kirken, som regnes som et av romantikkens hovedverker i Norge, stod ferdig 1858.

Chateauneufs tidlige bygninger var holdt i klassisistisk stil, deretter i senklassisisme med elementer fra florentinsk ungrenessanse. Kirkene i Christiania og utkastet han laget til stortingsbygning (1850) viser at nordtysk middelalderarkitektur, engelsk gotikk og nordisk renessanse nå dannet idégrunnlaget for bygningsformer og dekorative detaljer. Karakteristisk for fasadebehandlingen var bruk av sandstein og upusset teglstein. På Vår Frelsers kirke ble den gamle pussen fjernet.

Chateauneuf skrev flere artikler med vurderinger og kritiske betraktninger om arkitektur og publiserte egne prosjekter, bl.a. et utkast til børsbygning i Hamburg (1838), og i 1839 en rekke egne bygningstegninger under tittelen Architectura domestica. Etter hans død ble mange av hans tegninger til offentlige bygninger, bl.a. av Trefoldighetskirken, utgitt av hans elev arkitekt Marchand 1860 under tittelen Architectura publica.

Chateauneufs enke, som i et senere ekteskap ble baronesse von Rachnitz, testamenterte sin formue til to legater – et til fordel for trengende embetsmannsenker og deres barn, og et til fordel for studenter ved universitetet i Christiania, samt en livrente til forfatterinnen Marie Colban.

Verker

    Trykt materiale (et utvalg)

  • Entwurf zur Boerse auf dem Adolphs-Platze in Hamburg, Berlin 1838
  • Architectura domestica, London/Hamburg/Paris 1839
  • Architectura publica, (posthumt) Berlin/Hamburg 1860

    Bygninger m.m. (et utvalg)

  • Rathausplatz og Alsterarkaden, Hamburg, 1842–43
  • gjenoppbygging av kirkene St. Petri og St. Gertrud (sm.m. H. Fersenfeldt), Hamburg, 1844–49
  • ombygging av Vår Frelsers kirke (Oslo domkirke), Oslo, 1849–50
  • Trefoldighetskirken, Oslo (fullført av W. von Hanno), 1850–53

Kilder og litteratur

  • A. Bugge: biografi i NBL1, bd. 2, 1925
  • C. Norberg-Schulz: “Trefoldighetskirken”, i St. Hallvard 1958
  • S. Tschudi-Madsen: “Alexis de Chateauneuf – europeer i Christiania”, i FMF Årbok 1965
  • d.s.: Works of Chateauneuf in London and Oslo, i FMF Skr. 53,1965
  • B. S. Pedersen: om Trefoldighetskirken i T. J. Møller (red.): Akersgaten, 1967
  • O. P. Bjerkek: Vår Frelsers Kirke og Trefoldighetskirken i Oslo. Prosjektene til restaurering og nyoppførelse i 1834–1858 av Lindstow, Grosch, Nebelong, Schirmer, Chateauneuf og von Hanno,mag.avh. i kunsthistorie, UiO, 1977
  • d.s.: biografi i NKL, bd. 1, 1982
  • U. Hamran: “Det nye Norge bygger. Norsk arkitektur 1814–1870”, i Norges kunsthistorie, bd. 4, 1981

Portretter m.m.

    Kunstneriske portretter

  • Tegning av Julius Milde, 1825; St. Annen-Museum, Lübeck
  • Tegning av Erwin Speckter, 1835; Hamburger Kunsthalle
  • Maleri av Robert Schneider, ca. 1845; Museum für Hamburgische Geschichte

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.