Aasmund Brynildsen

Forfatter og forlagskonsulent. Foreldre: Skipsfører Lars Christian Holm Brynildsen (1886–1957) og Lilly Kristine Larsen (1888–1963). Gift 1) 22.2.1941 med barnevernspedagog Ruth Bülov (24.9.1918–), datter av forretningsdrivende Hans Bülov og Ruth Blicher Hansen, ekteskapet oppløst 1945; 2) 9.9.1952 med forfatter Karin Bang (1928–). Søstersønn av Alf Larsen (1885–1967).

Aasmund Brynildsen var en de mest fremtredende essayister innenfor den spiritualistiske tradisjon i norsk etterkrigsdiktning.

Brynildsens far var skipper, og kona var ofte med på hans mange reiser. I deres fravær bodde Aasmund hos mormoren på Hudøy i Tønsbergfjorden. Hun var en from og arbeidsom kvinne, som leste høyt fra bl.a. Bibelen og Thomas à Kempis' og Johan Arndts skrifter. Her ble han kjent med en særlig blanding av religiøs folkekultur og europeisk høykultur, og grunnlaget ble lagt for hans livslange interesse for kristen mystikk. Som 13-åring fikk han tilgang til onkelens, den omstridte Alf Larsens bibliotek, og interessen ble vakt for antroposofien, som opptok ham sterkt i ungdommen. Som tenåring var han med faren på to reiser til Arkhangelsk. Møtet med Russland gjorde inntrykk og nedfelte seg i hans senere virke.

På gymnaset orienterte Brynildsen seg bredt i europeisk åndshistorie og fremstod allerede da som en sprenglærd ung mann, som jevnlig skrev bokomtaler i Tønsberg Blad. Som hans egentlige debut regnes den dyp- og skarpsindige kunstartikkelen Pablo Picassos urbillede, som stod på trykk i Alf Larsens tidsskrift Janus i 1935.

Brynildsen tok examen artium 1937 og studerte senere filosofi og litteraturhistorie ved universitetet uten å ta eksamen. På sine felter hører han til de mest kunnskapsrike autodidakter på 1900-tallet, og med Picasso-artikkelen innledet han et essayistisk forfatterskap av stor rekkevidde. I årene 1935–41 publiserte han et tjuetalls artikler i Janus. Etter hvert ble han stadig mer skeptisk til antroposofien, en skepsis som i løpet av 1950-årene førte til at han kom på kant med onkelen.

Brynildsen er ofte, med urette, blitt fremstilt som antroposof. Hans åndsgrunnlag er derimot nyplatonismen og den kristne mystikktradisjonen. Til hans hjemlige forutsetninger hører nyhumanistene i “Den annen front” (A. H.Winsnes, Charles Kent, Fredrik Paasche m.fl.), og i etterkrigstiden fremstod han som en frontfigur i det spiritualistiske og verdikonservative oppgjør med tidens materialisme. Med sin metafysiske grunnholdning opponerte han mot alle former for religiøs, filosofisk, vitenskapelig og psykologisk reduksjonisme. Grensene mellom en religiøs og en vitenskapelig erkjennelse opptok ham sterkt og likeledes forholdet mellom frihet og autoritet og mellom 'objektiv' og personlig sannhet. Som essayist dyrket han den klare tanke. Formen er analytisk, underlagt en vilje til erkjennelse der kunnskapene om og fremstillingen av de store metafysikerne i den europeiske åndstradisjonen inngår som momenter i hans kritikk av tidsånden. Hans produksjon er mangefasettert. Selv har han betegnet seg som en “kristen idéhistoriker”.

I bokform debuterte Brynildsen med Der er en kilde – (1945), en samling aforismer og poetiske skisser. Året etter vakte Dommen til døden – et lidenskapelig innlegg mot bruk av dødsstraff – stor oppstandelse. Etter krigen ble Brynildsen knyttet til forlaget Dreyer som redaksjonell medarbeider, oversetter, forfatter og (hoved)konsulent. Fra 1946 satt han i redaksjonen for forlagets tidsskrift Spektrum, som gikk inn 1953 på grunn av stridigheter om den antroposofiske linjen. Dessuten var han hovedredaktør for Dreyers kulturbibliotek, hvor han bl.a. bidrog med innledninger i og kommentarer til bøker om og av Mester Eckhart og Simone Weil. I Perspektivbøkene stod han for utgivelsen av et skrift av den franske naturviteren og jesuitten Pierre Teilhard de Chardin. Han var også med på å starte serien Russisk bibliotek. Fra 1961 var han tilknyttet det nyopprettede forlaget Servolibris, der han stod for innledninger i bøker av bl.a. Plotin, Nicolaus Cusanus og Henri Bergson. I tillegg var han en flittig bidragsyter til aviser og tidsskrift og skrev en rekke artikler i Morgenbladet og Farmand.

Det nye hjerte og andre essays (1960), som i hovedsak består av gjenopptrykk av artikler fra Spektrum, er den første av i alt seks essaysamlinger som Brynildsen utgav i sin levetid. De øvrige er Fornuft og besettelse (1963), Til forsvar for mennesket (1967), Utvalgte essays (1970), Fra Chartres til Eidsvold (1970) og Svermeren og hans demon (1973). Samlingene spenner over et vidt spekter av emner. Den siste rommer et av de skarpeste og mest skarpsindige oppgjørene med Knut Hamsuns menneskesyn i norsk kulturliv. Posthumt utkom bl.a. Frihet og forpliktelse og Russland – Europas bilde (1987). Brynildsen har også utgitt enkeltstående studier over bl.a. Teilhard de Chardin, russisk ikonkunst og Johannes Kepler, samt to diktsamlinger og erindringsboken Hudø. Bilder fra en barndom (1974), en av de fineste barndomsskildringer i norsk etterkrigsdiktning.

Aasmund Brynildsen var medlem av Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur fra 1968, og 1973 ble han tildelt Oslo Riksmålsforenings litterære pris og Vestfold fylkes kulturpris.

Verker

  • Der er en kilde –. Tanker og billeder, 1945
  • Dommen til døden, 1946
  • Det nye hjerte og andre essays, 1960
  • Lyset og øiet. Betraktninger over Teilhard de Chardins liv og verk, 1962
  • Fornuft og besettelse. Essays, 1963
  • Til forsvar for mennesket, 1967
  • De hellige ikoner, 1968
  • Hvem våker. Dikt, 1968
  • Utvalgte essays, 1970
  • Fra Chartres til Eidsvold. Om tenkningens vei til frihet, 1970
  • Svermeren og hans demon. Fire essays om Knut Hamsun 1952–1972, 1973
  • Hudø. Bilder fra en barndom, 1974
  • Bønn til en bokfink. Dikt, 1975
  • Autoriteten, makten og mennesket, 1975
  • Johannes Kepler. Nyplatonismens triumf og selvovervinnelse, 1976
  • Frihet og forpliktelse. Essays i utvalg ved Nils Heyerdahl, 1987
  • Russland – Europas bilde. Essays og artikler, utvalg og innledning ved Viktor Roddvik, 1994

Kilder og litteratur

  • Ord om Aasmund Brynildsen til hans minne, 1974
  • En aften på Tjøme. Aasmund Brynildsen til minne, 1987
  • N. Heyerdahl: innledningsartikkel i A. Brynildsen: Frihet og forpliktelse, 1987
  • V. Roddvik: innledningsartikkel i A. Brynildsen: Russland – Europas bilde, 1994
  • d.s.: Lyset fra Tabor. En studie om Aasmund Brynildsen og hesykhasmen med utgangspunkt i essayet 'Det nye hjerte', upubl. h.oppg. UiO, 1997
  • T. Frost (red.): Aasmund Brynildsen. En europeer fra Tjøme, Tønsberg 1998

Forfatter av denne artikkelen

Det er gjort 0 revisjoner og har kommet 0 forbedringsforslag.