Aase Bye

Aase Bye, 1904–91. Foreldre: Kjøpmann Anders Bye (1874–1918) og ekspeditør Astrid Hansen (1879–1920). Gift 1) 1.8.1927 med lege Carl Christian Christensen (6.11.1882–3.11.1949), sønn av lege Christian Christensen (1852–1919) og Elvina Anette Belle (1857–82), ekteskapet oppløst 1929; 2) 1929 med skipsmegler Jan Kurt Dedichen (10.10.1897–3.9.1935), sønn av kjemiker Georg Maria Dedichen (1870–1942) og Hetna Ingeborg Brandes (1876–1936); 3) 1948 med redaktør Trygve Jacob Broch Hoff (12.11.1895–4.1.1982), sønn av overrettssakfører Alf Eidsen Rosenberg Hoff (1867–1912) og Margrethe Jacobsen (1871–1926).

Aase Bye var ansatt på Nationaltheatret fra 1923 til 1974; i 50 år var hun en av teaterets betydeligste kunstnere med et allsidig repertoar.

Aase Bye ble født i Kristiania, i det gamle Vika. Faren var bondesønn fra Hedmark og moren Sagene-jente. I Bakkegaten 19 hadde faren butikk med manufaktur og trikotasje, med en liten leilighet på baksiden. Huset bestod av flere små leiligheter, og her bodde mennesker som skulle bli bestemmende for lille Aases fremtid, bl.a. Marie (“tante Maja”) Hamang, bestyrerinne for Nationaltheatrets systue, korinspektrisen Alma Lund (som hadde vært operasangerinne) og Augusta, “tante Tusten”, som også var ansatt på systuen ved teateret.

Like overfor huset lå Cirkusbygningen, hvor hun ble venninne med vaktmesterens datter og fikk oppleve både ville dyr og eksotiske artister, og Tivoli, som med sitt løvverk og kulørte lykter, bord og benker ble hennes lekeplass. Men først og fremst lå det store teateret så nær. Tante Maja fortalte om den skrå scenen, den varme, røde fløyelen og den store lysekronen, losjen med krone over hvor kongen satt – det var det store eventyret.

9 år gammel var hun endelig innenfor, som den minste dvergen i et tablå om Snehvit og de 7 dvergene. Ingen kunne ane at det var begynnelsen på en karriere for en av de mest lysende begavelser norsk teater har hatt.

Aase gikk på Fagerborg middelskole og vantrivdes. Hun fikk eksamen med et skrik. 14 år gammel mistet hun faren, og to år senere døde også moren. Aase flyttet til tante Maja, som var barnløs, og bodde der til hun fikk sin egen lille leilighet i samme hus – ett rom og et bitte lite kjøkken. Hva skulle hun leve av? Teater, selvfølgelig. Aase gikk til teatersjef Halfdan Christensen og ble tatt opp som elev og statist, og hun ble med i koret.

1923 søkte Aase om å få prøve for den nye teatersjefen, Bjørn Bjørnson. Etter prøven som den unge piken i Vilhelm Krags Solnedgang erklærte Bjørnson: “Her har Vår Herre gjort vel! Talent og sceneytre!” Og så begynte arbeidet i et teater hun ble trofast mot hele livet.

Aase Bye debuterte 2. november 1923 som Solveig i Henrik Ibsens Peer Gynt. Vanligvis ble Solveigs sang sunget av en operasangerinne i kulissene. Aases uskolerte, men helt rene stemme gjorde inntrykk på både kapellmester Johan Halvorsen og publikum.

2. juledag 1924 hadde Nationaltheatret urpremiere på Sverre Brandts Reisen til julestjernen, med Aase Bye som den første Sonja, og med den rollen erobret hun hovedstaden. Omsider fikk hun kontrakt med teateret, en ganske enestående kontrakt; nederst på arket stod skrevet med blekk: “Nærværende kontrakt bortfaller fra den dag Aase Bye inngår ekteskap!” Klausulen ble imidlertid ikke tatt i bruk da hun 1926 giftet seg med legen Carl Christensen og flyttet til Ljan.

Her kom hun inn i et intellektuelt miljø med mange kunstnere, bl.a. maleren Ludvig Ravensberg og billedhuggeren Gustav Vigeland. Overgangen fra den lille leiligheten i Vika til en stor villa med selskapelighet, tjenerskap og hunder greide hun uten problemer. I oppsetningen av Baktalelsens skole av Sheridan kunne hun ta med seg sine egne pekingesere på scenen. Rollen gjorde henne til en av de ledende unge scenekunstnere. Forførende festlig, glitrende og slagferdig tok hun hele scenen i besittelse.

Ekteskapet med Christensen ble oppløst 1929, og samme år giftet hun seg med Jan Dedichen, dattersønn av den danske aviseier, dikter og politiker Edvard Brandes. Hennes svigerfar Georg Dedichen var i mange år medlem av Nationaltheatrets styre, og Jan var varamann i representantskapet. Det varme, kunstneriske miljøet Aase Bye nå kom inn i både i Oslo og i København, kom til å prege henne både som lystspillkunstner og karakterskuespiller. Men heller ikke dette ekteskapet kom til å vare lenge; Jan Dedichen døde allerede 1935.

Bjørnstjerne Bjørnson hadde Aase Bye en spesiell forkjærlighet for: Signe i En fallitt, Ane i Geografi og kjærlighet, Maria Stuart i Skottland og Tora Parsberg i Paul Lange og Tora Parsberg var alle roller hun spilte med spesiell glede, og i Når den ny vin blomstrer spilte hun i tur og orden Josefa, Alvilde og fru Arvik.

Da Oskar Braatens Den store barnedåpen ble satt opp første gang, fikk hun den lille rollen som Toralfa. Her var hun på hjemmebane med morens Sagene-bakgrunn. 1939 fikk hun hovedrollen som Alvilde, med Einar Sissener som Harald; de hadde også hovedrollene da stykket 1931 ble filmet, i regi av Tancred Ibsen, som den første norske talefilmen. 1932 spilte hun fabrikkjenta Petrine i Braatens Ungen.

I 1920- og 1930-årene var Aase Bye Nationaltheatrets bærende kraft i en rekke klassiske komedier: Pernille i flere Holberg-stykker, Dorine i Tartuffe, Katharina i Shakespeares Troll kan temmes og Eliza Doolittle i Pygmalion. I disse årene var hun også teaterets store primadonna i operetter: Adele i Flaggermusen, Helene i Den skjønne Helene, Sylvia Varescu i Czardasfyrstinnen og ikke minst Hanna Glawari i Den glade enke. 1940 gjorde hennes samspill med Per Aabel i Alex Brinchmanns komedie Karusell denne forestillingen til en av de største suksesser teateret har hatt.

I 1930-årene spilte hun også store dramatiske roller: Maja Rubek i Ibsens Naar vi døde vaagner og Fanny Wilton i John Gabriel Borkman, Rita Allmers i Lille Eyolf, Sara i Amalie Skrams Agnete og Eva i Kjeld Abells Eva avtjener sin verneplikt.

Etter krigen kom dramatiske roller på løpende bånd: Elise i Nordahl Griegs Nederlaget, Maria Stuart i Bjørnsons Maria Stuart i Skottland, Estelle i Jean-Paul Sartres Lukkede dører, Fru Løven i Gerts have av Gunnar Heiberg og Aphrodite i Dage på en sky av Kjeld Abell. I slutten av 1940-årene fikk norsk publikum stifte bekjentskap med den amerikanske dramatikeren Tennessee Williams. Aase Bye spilte hans kvinneroller med en hittil ukjent intensitet, og hun fikk Kritikerprisen 1949 for Blanche i En sporvogn til begjær.

Frem til avskjedsforestillingen Eugene O'Neills Slott over slott (1974) spilte Aase Bye de fleste store dramatiske kvinneroller: Dronning Elisabeth i Schillers Maria Stuart, tittelrollen i Jean Giraudoux' Den gale fra Chaillot, Alice i Dødsdansen av Strindberg og Klytaimnestra i Elektra av Sofokles. Men hun spilte også på andre strenger i disse årene. Hun var en glitrende Hanna Glawari i Den glade enke og en uforglemmelig Lavinia i Nils Kjærs Det lykkelige valg.

I sesongen 1938/39 gjestet Aase Bye Centralteatret i Benatzkys operette Axel i den syvende himmel og flere komedier. Hun spilte i flere stumfilmer i 1920-årene og hadde flere filmroller etter talefilmdebuten i Den store barnedåpen 1931. I Fjernsynet spilte hun hovedrollen i Ibsens Fru Inger til Østråt og Kathleen i David Storeys Hjem, som hun også spilte på scenen. Aase Bye var også en flittig benyttet oppleser i radio og leste inn en rekke sentrale dikt på plate. Hun hadde en rekke gjestespill, bl.a. på Dramaten i Stockholm og Det kgl. Teater i København.

1948 giftet Aase Bye seg med redaktøren av Farmand, dr.philos. Trygve J. B. Hoff. Hun ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden 1949, fikk kommandørkorset 1974, og hadde Kongens fortjenestemedalje i gull og flere utenlandske ordener.

Kilder og litteratur

  • R. Krefting: Skuespillerinnen Aase Bye, 1963
  • biografi i TFL, 1991
  • HEH, flere utg

Portretter m.m.

    Kunstneriske portretter

  • Maleri (helfigur, som Thora Parsberg) av Per Krohg, 1962; Nationaltheatret, Oslo
  • Byste av Kjeld Rasmussen; Nationaltheatret, Oslo

Forfatter av denne artikkelen

Det er gjort 0 revisjoner og har kommet 0 forbedringsforslag.