Faktaboks

Ragnhild

prinsesse Ragnhild, fru Lorentzen

Født
9. juni 1930, Oslo
Død
16. september 2012, Rio de Janeiro, Brasil
Virke
Prinsesse
Familie

Foreldre: Daværende kronprins Olav (1903–1991; se Olav 5.) og kronprinsesse Märtha (1901–1954).

Gift 15.5.1953 i Asker med direktør Erling Sven Lorentzen (1923–2021).

Søster av prinsesse Astrid (1932–) og kong Harald 5. (1937–); svigerdatter til Øivind Lorentzen (1881–1980).

prinsesse Ragnhild fru Lorentzen
prinsesse Ragnhild fru Lorentzen
Av /NTB Scanpix ※.

Ragnhild var en norsk prinsesse, eldste datter av kong Olav 5. og kronprinsesse Märtha. Hun er kong Harald 5.s eldste søster.

Ragnhild ble gift 15. mai 1953 med skipsreder Erling Sven Lorentzen. Paret fikk en sønn og to døtre. Etter bryllupet fikk prinsessen den offisielle tittelen prinsesse Ragnhild, fru Lorentzen. Hun var bosatt i Rio de Janeiro, Brasil, helt siden 1953 og deltok lite i det offentlige liv i hjemlandet. Som «Norges fremste ambassadør i Brasil» viste hun stor omsorg for landsmenn der og for sosialt vanskeligstilte i sitt nye hjemland.

Oppvekst

Kronprinsesse Märtha

Kronprinsesse Märtha med sine tre barn ved prins Haralds dåp i 1937.

Av /KF-arkiv ※.
Kronprinsfamilien på Skaugum 1934
Kronprins Olav, kronprinsesse Märtha og prinsessene Ragnhild og Astrid på Skaugum i 1934. Hovedbygningen (i bakgrunnen) var da helt ny; familien flyttet inn i 1932.
Kronprinsfamilien på Skaugum 1934
Av /Nasjonalbiblioteket.

Det ble dramatikk omkring Ragnhild før hun ennå var født: Kronprinsparets hjem Skaugum i Asker ble ødelagt av brann 20. mai 1930, mens moren var gravid i 8. måned – kronprinsessen fikk så vidt reddet ut barnetøyet som var gjort ferdig. Engstelsen for morens tilstand etter sjokket viste seg ubegrunnet, og 9. juni samme år skjedde den første prinsessefødsel i Norge på 629 år, til allmenn glede i folket. I 1932 kunne familien flytte tilbake til det nybygde Skaugum.

Enda dystrere ble dramatikken da tyske styrker angrep Norge 9. april 1940. Flukten fra angriperne førte kronprinsessen og hennes tre barn til slektninger i Sverige. Der fikk de invitasjon fra president Franklin D. Roosevelt til å søke sikkerhet i USA. 16. august 1940 forlot de Petsamo om bord på et amerikansk transportskip, som måtte manøvrere i stormer og minelagt farvann før det kom trygt frem til New York. Pook’s Hill utenfor Washington, D.C. ble deres nye hjem – helt til den triumfartede hjemkomsten til Norge 7. juni 1945, like før prinsesse Ragnhilds 15-årsdag.

Utdanning

Ragnhild gikk på Nissen pikeskole i tre år, tok realskoleeksamen i 1948 og var deretter en tid på pensjonatskole i Sveits og ved Märthaskolen i Oslo. Skolegangen la vekt på huslige sysler, især søm og broderi, som hun dyrket også senere i livet.

Ekteskap og voksenliv

Ragnhild og Erling Lorentzen
Prinsesse Ragnhild giftet seg med Erling Lorentzen i 1953. Ekteparet bosatte seg i Brasil, men besøkte Norge ofte. Bildet viser Ragnhild, Erling Lorentzen og sønnen Haakon Lorentzen tas imot av kong Haakon og kronprins Olav på Fornebu i 1955.

Erling Lorentzen ble hun kjent med allerede 1945, da han var prinsessens faste eskorte. Etter hvert modnet det til stor kjærlighet, men både foreldrene og bestefaren kong Haakon mente lenge at hun var for ung til å gifte seg. Det var dessuten frykt for negative reaksjoner på noe så uvanlig som «borgerlig» ekteskap for en prinsesse. Men i 1953 giftet de seg – og bosatte seg i Brasil. Den offisielle tittel som kong Haakon gav henne, var en norsk nyskapning: Prinsesse av byrd ville hun alltid være, men ikke lenger «kongelig høyhet» etter ekteskapet med en ikke-kongelig, også fordi prinsesser den gang ikke hadde arverett til tronen. Derfor ble «fru Lorentzen» føyd til prinsessetittelen – et mønster som ble fulgt også da prinsesse Astrid giftet seg i 1961.

Etter giftermålet bodde prinsesse Ragnhild i Rio, men med hyppige besøk i hjemlandet. Hun og ektemannen fikk tre barn: Haakon (født 1954), Ingeborg (født 1957) og Ragnhild (født 1968). Hjemmet i Rio var også et samlingssted for nordmenn i byen, og prinsessen var dessuten engasjert i sosialt arbeid, blant annet gjennom «Prinsesse Ragnhilds fond for barn i Brasil».

Prinsesse Ragnhild stod sin far kong Olav særlig nær – de to var i ukentlig brevveksling. Også for det øvrige kongehus var «tante Ragnhild» en varmhjertet støtte. Venner beskrev henne som usedvanlig omsorgsfull, trofast og lojal, med smittende humor og friske replikker. Men på den offentlige arena i Norge opptrådte hun aldri mer enn verdigheten forpliktet til.

Prinsesse Ragnhild møtte kritikk i norske medier da det ble kjent at hun hadde brent kong Olavs brev til henne – trolig etter farens ønsker og i pakt med familietradisjonen for behandling av privat stoff.

Stabelavløpning
Mens hun ennå bodde i Norge, påtok prinsesse Ragnhild seg ofte representasjonsoppdrag eller stilte opp for å kaste glans over ulike arrangement. Her opptrer hun som gudmor ved stabelavløpning på Akers Mek. i 1951.
Av /Norsk Teknisk Museum.
Lisens: CC BY NC SA 4.0

Portretter

  • Maleri av Astrid Welhaven Heiberg, 1935
  • Maleri (gruppebilde sammen med prinsesse Astrid og prins Harald) av Astrid Welhaven Heiberg, 1947; Det kongelige Slott, Oslo

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Pettersen, Stig Arild: Erling Lorentzen: Vilje og motstand. Cappelen Damm, 2016. ISBN/EAN: 9788202446727
  • Gulbrandsen, Lars O. og prinsesse Ragnhild: Mitt liv som kongsdatter . Se og hør forlaget, 1995. ISBN: 8206027777

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg