Faktaboks

William Farre
William Andrew Farre Oppr. Johnsen
Født
1. august 1874, Trondheim
Død
5. april 1950, Oslo
Virke
Musikkhandler og forlegger
Familie
Foreldre: Gevaldiger (fengselsbetjent) Peder Johnsen (f. 1841) og hustru Gunelie (f. 1841). Gift 1895 med Hilda Hovland (1867–1939), ekteskapet oppløst 1929. Navneendring til Farre 19.11.1915.

William Farre har vært kalt “guttemusikkorpsenes far i Norge”, selv om “skolekorpsenes far” nok er riktigere; han var også en av pionerene når det gjelder lydopptak i Norge, særlig av folkemusikk. Han var dessuten blant de første som utgav norsk musikk for musikkorps og misjonerte som ingen annen for skolekorpssaken ved å foreta flere omfattende turneer. Han drev landets største kjede av musikkforretninger i de første tiår av 1900-tallet.

William Johnsen vokste opp i Trondheim, men flyttet tidlig til hovedstaden. Da hadde han allerede lært å mestre blåseinstrumenter og blitt en habil fiolinist. I Kristiania fikk han videre undervisning på fiolin av Gudbrand Bøhn og E. Kortoe og var også en tid førstefiolinist i Musikforeningen.

1894–95 var han assistent (kaptein) i Frelsesarmeen i Stavanger, hvor han bygde opp igjen hornmusikken. Tilbake i Kristiania åpnet han 1896 en mindre musikkforretning i Grønlandsleiret 24, under firmanavnet William Johnsen. Firmaet ble senere aksjeselskap og skiftet navn da han selv fikk nytt etternavn. Etter diverse flyttinger og utvidelser, bl.a. med musikkforlag fra 1903, finner vi fra 1910 firmaet i egen gård i Karl Johans gate 19. En bevisst satsing på alt innen blåsemusikk hadde gjort firmaet til det største i landet på dette felt, men de kunne i tillegg skilte med spesialverksted for bl.a. fioliner.

1901 stiftet William Johnsen guttemusikkorpset ved Møllergatens skole, i samarbeid med skolens ledelse. Det hadde vært guttekorps både i hovedstaden og andre steder i landet tidligere, så Johnsen var ikke den første. Imidlertid var den sterke tilknytningen til skolen noe nytt og stabiliserende, og det utviklet seg snart til å bli slik at “alle” skolene skulle ha sitt eget guttemusikkorps. Korpsets første opptreden fant sted 17. mai 1902, og i løpet av 10 år hadde Kristiania 13 skolekorps, halvparten stiftet etter initiativ – og delvis under ledelse – av William Johnsen.

Med sammensatte korps fra kristianiaskolene foretok Johnsen “propagandaturneer” til Trondheim 1908, Bergen 1909, mjøsbyene, Trondheim og Bergen 1910 og Danmark 1912. Reisene i Norge gikk med tog og med båt langs kysten, og i hver by og tettsted på ruten ble det holdt konsert. I etterkant av turneene ble det etablert lokale guttekorps på mange av de stedene som var besøkt. Johnsen/Farre trakk seg ut fra aktivt arbeid i skolekorpsene omkring 1915, etter å ha tatt initiativet til og ledet et sammensatt korps på 1050 gutter fra hele landet, som opptrådte under jubileumsutstillingen på Frogner 1914.

Farres forlagsvirksomhet omfattet bl.a. de i korpskretser kjente “Farre-kartonger”, musikkstykker i tosidig trykk på tynn papp i A5-format, slik at de lett kunne brukes på notegafler i friluft. I alt ble det utgitt 136 kartonger med over 400 musikkstykker, bl.a. av Grieg, Svendsen, Sinding og Ole Olsen i arrangement, men lett musikk – bl.a. marsjer av f.eks. Oscar Borg – var i flertall. Disse utgivelsene utgjorde ryggraden i repertoaret for mange korps i Norge i første halvdel av 1900-tallet. Farre er også kjent som komponisten av marsjen Guttene Kommer.

Fra 1905 var Johnsen/Farres firma representant for det franske grammofonselskapet Pathé Frères i Norge, senere (1915) også for Sverige og Danmark, og han gjorde en stor, men lite påaktet, innsats med å ta opp norsk folkemusikk med transportabelt opptaksutstyr. I løpet av fem år spilte han inn omkring 100 slåtter med datidens mest kjente spillemenn. Et annet prosjekt, som også er nesten glemt, var hans planer om opptak av 100 norske dialekter. Han fikk hjelp av Fonetisk institutt ved universitetet i Kristiania, men ingen økonomisk støtte fra myndighetene. Da Farres firma gikk konkurs 1925, falt hele prosjektet i fisk, og bare fire dialektprøver ble innspilt og bevart for ettertiden. Først i dag, 80–90 år senere, er hans innsats i norsk lydhistorie blitt anerkjent i fagmiljøet.

Firmaets sterkeste konkurrent når det gjaldt “musikkmaskiner” i hovedstaden var Brødrene Johnsen A/S. At begge firmaer het Johnsen, forårsaket misforståelser, og derfor forandret William Johnsen etternavn til Farre fra 1915. I Danmark overtok han firmaet Dansk Fonograf Magasin 1915 (senere endret til William Farre A/S). Samme år overtok han også Svenska Musikaffären i Stockholm, og året etter åpnet han trekkspillfabrikk i Sundbyberg utenfor Stockholm. Han bygde ny fabrikkbygning og skal på det meste ha hatt 70 ansatte. Farre hadde i alt 12 patenter knyttet til musikkinstrumenter, de fleste på trekkspill.

Farres konkurs var på den tid av anselige dimensjoner (1–2 millioner kroner) og berørte virksomheten i alle tre land. På det meste skal han bare i Norge ha hatt ca. 50 utsalgssteder. Farre greide å reorganisere forretningen og forlaget, og virksomheten fortsatte i mindre målestokk til 1958 og senere hovedsakelig som engrosforretning til firmaet, fra 1948 ledet av sønnen George, ble nedlagt 1965.

I historien til musikkorpsbevegelsen i Norge står navnet William Farre i en særstilling. Han la grunnlaget for at Musikkorpsforbundet (i dag Norges Musikkorps Forbund – en av våre største ungdomsorganisasjoner) ble stiftet 1918. Paradoksalt nok skjedde hele hans innsats mens han het Johnsen.

To marsjkomponister har tilegnet verker til William Farre – S. Allesch (Jubileumsmarsj) og T. Rosenblad (Farre-marsj). En byste av Farre ble avduket utenfor Møllergata skole i Oslo 1968.

Verker

    Komposisjoner

  • Guttene Kommer, marsj, 1903
  • Salutmarsj, 1926
  • Bergenseren, “guttemarsj”, 1928
  • Lappens Tone, “guttemarsj”, u.å.
  • Preludium, sørgemarsj, u.å.
  • Valsen på Bauker, u.å

Kilder og litteratur

  • Utklippsbok fra Farres turné 1909, i Norges Musikkorps Forbunds arkiv, Bergen
  • Norske Gutters Musikkblad, div. årg.
  • E. M. Wie og P. Erichsen (red.): Musikkorpsene i Norge, 1956
  • J. F. Bech (red.): Med Oslo krets av NMF 1923–1983, 1983
  • A. Gulbrandsen: Guttemusikken, Kongsberg 1991
  • Volund. Årbok for Norsk Teknisk Museum, 1993
  • T. Franzén, L. Thelander og V. Vanberg: Pathé. Acoustic recordings in Scandinavia, 1998
  • E. A. Gundersen: William Farre. Skolemusikkorpsenes far i Norge, bokmanuskript (planlagt utgitt 2001)

Portretter m.m.

    Kunstneriske portretter

  • Byste (bronse) av Per Ung, 1968; Møllergata skole, Oslo (kopi i Toneheim folkehøgskole, Hamar)