Wenche Lowzow

Lowzow vokste opp i Oslo. Etter examen artium i 1945 og handelsskole tok hun Norske Kvinners Sosialskole i 1954, lærerskoleekamen ved Hamar Lærerskole i 1958 og engelsk mellomfag ved Universitetet i Oslo i 1962. I årene 1958–1969 var hun ansatt som lærer ved Lakkegata skole i Oslo, der hun også virket som øvingslærer. I 1969–1977 var hun rektor ved Trosterud skole i Oslo. Hun ble kjent for sin sterke motstand mot at ml-erne skulle få for stor makt over skolen, og hun utøvde også sitt skolepolitiske engasjement som formann i Oslo fylkeslag av Norsk Lærerlag og i Oslo skoleråd.

Wenche Lowzow var aktiv i Norsk Speiderpikeforbund, som kretssjef i Oslo krets i perioden 1953–1956. Som hovedstyremedlem i Ensliges Landsforbund i 1966–1977 bidro hun til å sette ensliges levekår og rettigheter på dagsordenen. I 1980–1983 var hun medlem av landsstyret i Det Norske Forbundet av 1948 (DNF-48).

I kommunepolitikken var Wenche Lowzow medlem av så vel Oslo bystyre og skolestyre (1968–1975) som formannskapet (1972–1975). Hun var medlem av Høyres sentralstyre og arbeidsutvalg i årene 1974–1978 og formann i Stor-Oslo Høyrekvinner i 1975–1977. I tidsrommet 1965–1977 møtte hun også som vararepresentant til Stortinget.

Sommeren 1977, 51 år gammel og nyvalgt som fast stortingsrepresentant fra Oslo Høyre, møtte Wenche Lowzow den store kjærligheten: homoaktivisten og generalsekretæren i DNF-48, Kim Friele. To år senere sjokkerte den markante høyrepolitikeren mange i det politiske miljøet ved å erklære at hun var lesbisk.

Det ble merkelig taust. Marginalisering og isolering var konsekvensen, og etter to perioder på Stortinget ble hun ikke renominert av Oslo Høyre ved stortingsvalget i 1985. Hun var den første stortingsrepresentanten som sto åpent frem som homofil, og hun banet vei for at Per-Kristian Foss mer enn 20 år senere kunne gå på talerstolen i Høyre med den samme meldingen – uten å bli skviset ut.

Sammen med sin livspartner Kim Friele ble Wenche Lowzow invitert til en høring i Kongressen i USA i 1982. For å få innreisetillatelse til USA måtte de få dispensasjon fra visumbestemmelsene, siden homofili på den tiden var klassifisert som en smittsom sykdom av de amerikanske myndighetene. Oppholdstillatelsen var dessuten begrenset til Washington, D.C. I USA gikk de begge sterkt ut mot disse hyklerske reglene i immigrasjonslovgivningen og bidro dermed til at loven ble endret i 1988.

Da Norge 1993 (som det andre landet i verden, etter Danmark) vedtok loven som tillater partnerskap mellom personer av samme kjønn, partnerskapsloven, ble Wenche Lowzow og Kim Friele valgt til å være et av de første parene som inngikk partnerskap. Seremonien fant sted i Oslo rådhus 6. august 1993.

• Var detta verkligen nödvändigt?, i J. Hansson (red.): Homosexuella och omvärlden, Stockholm 1982

• Høyre
• partnerskapsloven

• Lisbeth Nilsen: Norsk biografisk leksikon 2
• To kvinner. Karen-Christine Friele og Wenche Lowzow forteller til Bjørn Gunnar Olsen, 1983
• L. Nilsen: «Lowzow, Wenche», i R. Aldrich og G. Wotherspoon (red.): Who’s Who in Contemporary Gay and Lesbian History, London/New York 2001