Faktaboks

Truls Mørk
Truls Otterbech Mørk
Født
24. april 1961, Bergen
Virke
Cellist
Familie
Foreldre: Cellist John Fritjof Mørk (1927–2007) og pianist Turid Otterbech (1928–). Gift 1990 med danser Karin Elisabeth Amundsen (5.9.1964–), datter av regnskapssjef Nils Christian Amundsen (1929–) og bioingeniør Ruth Amundsen (1932–).

Truls Mørk er cellist av verdensformat, kjent for sine sansende og markant lidenskapelige tolkninger av verker fra den store cellolitteraturen. Siden 1982 har han markert seg sterkt internasjonalt med kritikerroste plateutgivelser og konserter over store deler av verden.

Mørk vokste opp i et levende musikkmiljø, hvor både mor og far var utøvende musikere. Som treåring tok han en fiolin mellom knærne og spilte, men var misfornøyd med applausen. Da han var 7 år gammel, begynte han å spille piano hos sin mor. Noen år senere var det klart for fiolin, men da læreren aldri kom helt i gang med sin elev, sa far: “Så får det bli cello!” Da var han 11 år.

John Fritjof Mørk la grunnlaget for den teknikken Truls Mørk har i dag. Han utmerket seg ved en særdeles lite autoritær undervisningsstil; det kunne gå uker mellom timene, og ofte måtte eleven selv be om undervisning. Slik lærte Truls å finne ut av tingene selv, han måtte stole på sin egen intuisjon mens han jobbet seg gjennom Bachs første solosuite og Brahms' cellosonate i e-moll, som nybegynner. Det gav tillit til egen utfoldelse. Etterpå drøftet han resultatene med faren og fikk råd.

1978 ble han elev av Frans Helmerson i Stockholm. Her lærte han å søke nyanserte klanger og flere farger i spillet. Helmerson hadde en del av sine tekniske prinsipper fra Mstislav Rostropovitsj; dem brakte han videre, og det er disse prinsippene Mørk følger, også i dag. 1980–81 tok han kurser hos den navngjetne pedagogen og Rostropovitsj-eleven Natalia Shakowskaya, “en streng, krevende og uhyre inspirerende lærer som drøftet alt ned i minste detalj”. I to perioder – 1978 og 1984 – arbeidet han med Heinrich Schiff, som lærte den unge “romantikeren” at musikken også har sine jordnære sider; han fokuserte i detalj på hva komponisten hadde skrevet i notene. Senere ble møtet med den britiske mestercellisten William Pleeth (1985) til stor inspirasjon. Pleeths enorme fantasi og spontanitet lærte ham at musikken alltid har noe nytt i seg.

Gjennombruddet for Mørk kom da han, totalt uforberedt mentalt sett og som første skandinav noensinne, endte som finalist og prisvinner i Tsjajkovskij-konkurransen i Moskva 1982. Tanken var så fjern at han ikke en gang hadde konsertantrekk med seg. Mariss Jansons dirigerte finalen, og det ble opptakten til et fruktbart og nært samarbeid. Allerede 1983 inviterte Jansons ham til å spille med Oslo Filharmoniske Orkester, og deretter har det gått slag i slag. Mørk turnerer i dag over hele verden og spiller med de største orkestrene og de fremste dirigentene.

Mørk tror på den subjektive tolkningen, det objektive finnes ikke. “Maksimalt uttrykk, maksimal balanse” er uttrykk han bruker om sin innfallsvinkel til musikken. Når han nærmer seg verkene, spør han: Hvor ligger de harmoniske spenningene, og hva uttrykker kompleksiteten i rytmikken? Derfra arbeider han intuitivt, ut fra det overordnede spørsmålet “hva sier denne musikken meg?”. Hemmeligheten er å finne sitt helt personlige uttrykk, sin meddelelse, uten at det går på bekostning av form. Det er ikke unaturlig at det er den russiske spillestilen som ligger hans hjerte nærmest, en varm måte å spille på, som er et resultat av at man legger mer tyngde i instrumentet, “graver” dypere i det med buen.

Mørks CD-innspillinger har høstet en rekke internasjonale kritikerpriser, bl.a. Diapason d'or, CHOC du Monde de la Musique og 2002 Cannes Music Award. Han har vunnet fem norske Spellemannpriser (1991, 1992, 1993, 1995, 1999). 1997 var han nominert til Grammy Award (Sjostakovitsj), og 2002 vant han prisen for sin innspilling av Benjamin Brittens tre suiter for solo cello. Ellers var han altså finalist og prisvinner i Tsjajkovskij-konkurransen i Moskva og vinner i Biennalen for unge nordiske solister 1982. Han vant førstepris i Cassado-konkurransen i Firenze og UNESCO-prisen i Den Europeiske Radiounions konkurranse i Bratislava 1983 og førstepris i Naumberg-konkurransen i New York 1986. 1990–2003 var han kunstnerisk leder for International Chamber Music Festival Stavanger.

Truls Mørk spiller på en Domenico Montagnana-cello fra 1723.

Verker

    Plateinnspillinger (et utvalg)

  • Brahms: Sonater for cello og klaver, 1988
  • Haydn: Konserter for cello og orkester, 1992
  • Sjostakovitsj: Cellokonserter, 1995
  • Prokofiev: Cellosonate / Sjostakovitsj: Cellosonate nr. 2 / Stravinskij: Suite italienne, 1997
  • Miaskovskij: Konsert for cello og orkester/Prokofiev: Sinfonia Concertante, 1998
  • Elgar: Cellokonsert / Britten: Cellosymfoni, 1999
  • Britten: Suiter for cello solo, 2001
  • Dutilleux: Konsert for cello og orkester “Tout un monde lointain”, 2002

Kilder og litteratur

  • Samtaler med Truls Mørk
  • Truls Mørks hjemmeside: www.trulsmork.com