Faktaboks

Trond Eliassen
Født
10. oktober 1922, Kristiania
Virke
Arkitekt
Familie
Foreldre: Arkitekt Georg Christen Eliassen (1880–1964) og brukskunstner Helfrid Beda Andrea Strömberg (1878–1961). Gift 1948 med universitetslektor, cand.philol. Martha Hendrika de Kat (15.1.1926–11.4.1981), datter av advokat Otto Bondewijn de Kat, Rotterdam, Nederland og Marie Rutteman. Bror av Arnt Eliassen (1915–2000).

Trond Eliassen er arkitekt og har sammen med Birger Lambertz-Nilssen bl.a. tegnet Vest-Agder sentralsykehus, Norsk Sjøfartsmuseum og Sandefjord Rådhus. Tegl har vært et viktig materiale i mange av deres bygninger.

Trond Eliassens far var arkitekt, interessert i norske byggetradisjoner og engasjert i kulturminnevern. Moren var brukskunstner, og familiebakgrunnen har nok vært avgjørende for hans interesser, valg av utdannelse og yrke.

Etter examen artium 1942 begynte han på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole og avsluttet utdannelsen som arkitekt ved Statens arkitektkurs 1947. Arkitekt Knut Knutsens undervisning ved skolen ble retningsgivende for Eliassens arkitektursyn. 1947–49 var han ansatt i arkitektfirmaet Bjercke og Eliassen i Oslo til han sammen med Birger Lambertz-Nilssen startet arkitektfirmaet Eliassen og Lambertz-Nilssen Arkitekter A/S. Kontoret er senere blitt utvidet med flere partnere. Fra 1950-årene har Eliassen vært på en rekke studiereiser i forskjellige europeiske land, særlig til “fjellandsbyer” i Hellas. Av andre reiser kan fremheves opphold i Finland 1958, der han sammen med andre arkitekter besøkte Alvar Aalto, og reiser til Sverige, der interessen særlig har vært rettet mot arkitektene Sigurd Lewerentz' og Peter Celsings teglhus og materialbruk. 1966 og 1968 var han i henholdsvis Midtøsten og Japan.

Eliassen og Lambertz-Nilssen har utført de fleste oppdragene i fellesskap og har hatt en stor og variert praksis. De har prosjektert bygninger med varierende funksjoner, alt fra helsebygg, kontor- og forretningsbygg, bygg for kulturelle formål og rehabilitering av eksisterende bygg til barnehager og bolighus. Fra 1947, da de sammen vant 1. premie i konkurranse om Vest-Agder Fylkessykehus i Flekkefjord, har helseinstitusjoner utgjort en vesentlig del av oppdragsmengden. Over hele landet har de stått for sykehus, helse- og sosialsentre, eldreboliger og spesialinstitusjoner.

Eliassen og Lambertz-Nilssen har vunnet en rekke premier i arkitektkonkurranser og på grunnlag av seirende konkurranseprosjekter er mange av bygningene blitt oppført, for eksempel Sandefjord rådhus, konserthus og bibliotek 1969–75. For Institutt for samfunnsforskning i Oslo 1961 (sammen med Per og Molle Cappelen) har arkitektfirmaet mottatt Sundts premie. De har også blitt tildelt Houens Fonds diplom 1975 for Norsk Sjøfartsmuseum på Bygdøy, bygd i to etapper 1961 og 1974. En utvidelse av museet etter deres tegninger stod ferdig våren 2000.

Arbeidene kjennetegnes av en respektfull tilpasning til stedet og omgivelsene med klart definerte bygningsvolumer satt sammen til en balansert og harmonisk helhet med god kommunikasjon mellom de forskjellige funksjonene. Gjennom hele deres virke har naturmaterialer, særlig tegl, vært det foretrukne materialet. Sammenhengen mellom veggflatenes materialvirkning, detaljering og den håndverksmessige utførelsen har vært vesentlige virkemidler for å gjøre bygningene menneskevennlige, gi gjenkjennelighet og trygghet. Her videreføres tradisjonene fra Östbergs Stadshus i Stockholm via Bjercke og Eliassens bygninger og Knut Knutsens arkitekturideer.

Trond Eliassen var 1950–52 medlem av Tilsynsrådet for byens utseende og 1962–76 av Plan- og fasaderådet i Oslo kommune, formann i Norske Arkitekters Landsforbunds stipendiekomité, styremedlem i Oslo Arkitektforening 1948–49 og 1953–54, medlem av konsultativt råd for Henie-Onstad kunstsenter på Høvikodden, styremedlem og formann i Fortidsminneforeningens eiendomsutvalg 1982–90. 1952 ble han tildelt Schirmers legat og 1955 Oslo bys stipend. 1983 ble han ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.

Verker

  • Bondegården i Sør-Frankrike, i Byggekunst, 1954, s. 100–104
  • Reise i Hellas, i Byggekunst, 1958, s. 188–191
  • Hus for duer, i Byggekunst, 1962, s. 222–224
  • Er politikerne kommet i utakt med beboerne i Oslo, i Arbeiderbl. 26.5.1977
  • Per Cappelen, i Arkitektnytt, 1979, s. 2
  • Om vår tegltilknytning, i Arkitektnytt, 1979, s. 221–223

Kilder og litteratur

  • Byggekunst, 1957, s. 1–5
  • Arkitektur, København 1962, s. 65–67
  • Bauen und Wohnen, München 1966, s. 109–112
  • Chr. Norberg-Schulz: “Ny norsk arkitektur”, i Byggekunst, 1968, s. 198, 202, 204, 221
  • Byggekunst, 1974, s. 26–27
  • T. Eliassen: “Norsk sjøfartsmuseum ved sjøen”, i Byggekunst, 1974, s. 98–103
  • Bauwelt, 1975, s. 776–778
  • Architects journal, London 1976, s. 225
  • Arkitekten, København 1978, s. 41
  • E. Seip i NKL, bd. 1, 1981
  • Chr. Norberg-Schulz: Fra gjenreisning til omverdenskrise. Norsk arkitektur 1945–1980, Oslo 1983, s. 36, 42–43, 46–47
  • N.-O. Lund: Nordisk arkitektur, Århus 1993, s. 95, 105, 140
  • HEH 1994