Tharald Brøvig har siden slutten av 1960-årene markert seg som en nytenkende og risikovillig storinvestor i norsk næringsliv.
Brøvig vokste opp i en gammel skipsrederfamilie i Farsund. Da faren omkom på vei til Tyskland som “Nacht und Nebel”-fange ved fangeskipet Westfalens forlis i september 1944, gikk hans yngre brødre inn som ledere av rederivirksomheten.
Tharald Brøvig tok examen artium 1961 og studerte deretter ved Norges Handelshøyskole i Bergen. 1966 fullførte han utdannelsen med en M.B.A.-grad fra Harvard Business School i USA. Deretter arbeidet han i en del år som finansanalytiker i Capital Research Company i USA og Sveits. Han fikk raskt ry som en dyktig finansmann som etter hvert begynte å gjøre forretninger på egen hånd. Brøvig bodde som “valutautlending” i Sveits til 1983, da nye sveitsiske skatteregler gjorde at han flyttet hjem til Norge.
Siden 1972 har han vært involvert i driften av familierederiet Th. Brøvig, et tankskipsrederi som ble hardt rammet av skipsfartskrisen etter 1973. Men Tharald Brøvig tenkte kreativt og utradisjonelt: To av skipene ble ombygd for transport av levende sauer fra Australia til Iran. Fordi Iran manglet fryselagerkapasitet, og muslimsk lov påbød halal-slakting, var løsningen å importere levende dyr. Etter sjahens fall 1979 ble importen stoppet, men Brøvig-skipene fortsatte i samme traden, nå med Libya som mottaker.
I rederidriften er Tharald Brøvig likeverdig partner med sine onkler og fettere, men hans hovedrolle har hele tiden vært investorens. Han har tatt seg av rederiets kapitalinvesteringer. Som investor har han samarbeidet med Terje Mikalsen, som er inngiftet i et annet av Farsunds rederdynastier, Mosvold. Samarbeidet, som på finansmarkedet ofte blir omtalt som “Farsund-gruppen”, startet 1968, da Mikalsen fikk Brøvig med på å satse på nystartede Norsk Data (ND). I årenes løp fulgte en rekke nye engasjementer innen høyteknologi, med ND, Tandberg og Hafslund Nycomed som de mest kjente. I ND var Brøvig med både på selskapets eventyrlige opptur fra slutten av 1970-årene og nedturen knappe ti år senere med avviklingen 1992 som sluttresultat. Selv om både Brøvig og rederiet tapte penger på selve avviklingen, berget inntektene fra tidligere salg av ND-aksjer familierederiet gjennom en alvorlig krise i 1980-årene.
1984 kom Brøvig med i konsernstyret for industri- og kraftgiganten Hafslund, et selskap med store midler, men få vyer. Sammen med Mikalsen startet han oppkjøp av Hafslund-aksjer. Med Mikalsen som styreformann og Brøvig som styremedlem satset Hafslund nå på en offensiv industriutvikling. 1986 ble farmasiselskapet Nycomed kjøpt og lagt inn under Hafslund, som to år senere fikk navnet Hafslund Nycomed. Det ble et blomstrende foretak takket være Nycomeds produktutvikling. 1992 falt bunnen igjen ut av tankmarkedet, og for å skaffe familierederiet frisk kapital solgte Brøvig seg ned i Hafslund Nycomed. Rederiet ble reddet og dermed også det nå børsnoterte Brøvig Offshore AS, som i dag er hjørnesteinen i Brøvigs aktiviteter.
Brøvig har gjennom sine langsiktige investeringer fått en sentral plassering i norsk næringsliv med en rekke sentrale styreverv som følge, bl.a. i Tandberg A/S, der han var styreformann 1985–97. Da ble selskapet fisjonert og Brøvig gikk inn i styret for det utskilte Tandberg Television ASA.
Ved siden av rene bedriftsstyreverv har Brøvig vært medlem av styret for den norske avdelingen av Verdens Naturfond 1988–96, de to siste årene som formann. Han var medlem av Norges Rederiforbunds Centralstyre 1990–98, fra 1996 som visepresident, men gikk ut av styret etter å ha tapt en kampvotering om presidentvervet.
Ikke alle Brøvigs engasjementer har vært like vellykkede. Shippingforetaket Gambit, basert på kjøp av supplyskipene fra Parley Augustsons konkursbo, gav store tap i årene rundt 1990. I kampen mot sammenslåingen av Storebrand og Kreditkassen 1997 stod han derimot frem som en fremgangsrik nei-general og talsmann for de mange småaksjonærene.
Tharald Brøvig har mange av innovatørens karakteristika. Han ser nye muligheter og er risikovillig. Blant de prosjektene han sammen med Mikalsen har satset på gjennom investeringsselskapet Teknoinvest, er et anlegg for oppvarming av det nye Rikshospitalet i Oslo med geovarme. Ideen er å pumpe kaldt vann ned i en varmebrønn på 3000–4000 meters dyp for så å hente det oppvarmede vannet opp fra et annet borehull.