Faktaboks

Sigurd Segelcke Meidell
Pseudonym Arne Vaagen
Født
20. februar 1878, Bergen
Død
26. juli 1968, Oslo
Virke
Jurist, pressemann og forfatter
Familie
Foreldre: Skipskaptein Hartvig Segelcke Meidell (1834–1902) og Sophie Amanda Amalie (“Malin”) Gohde (1847–95). Gift 17.8.1908 med Sofie Marie (“Nunne”) Thorbjørnsen (10.5.1885–28.11.1949), datter av skipskaptein Hans Oluf Thorbjørnsen (1840–1923) og Anne Sofie Rustad (1843–1904). Bror av Birger Meidell (1882–1958).

Sigurd Segelcke Meidell virket det meste av sitt yrkesaktive liv som pressemann og redaktør. Som skjønnlitterær forfatter debuterte han først vel 60 år gammel, under pseudonymet Arne Vaagen, da han ble arbeidsledig under den annen verdenskrig. Han gjorde stor suksess med sine første romaner, men populariteten dalte i takt med den synkende kvaliteten. Fortsatt har han imidlertid en viss leserkrets, især blant eldre folk med tilknytning til Sunnhordland.

Meidell ble født i Bergen, men vokste opp på Hamar. Faren var skipskaptein, og slekten hadde sine røtter i Kvinnherad i Sunnhordland. Morsslekten var svensk.

Meidell tok examen artium 1898 og ble cand.jur. 1905. 1906–08 var han ansatt i Morgenbladets utenriksavdeling og fungerte samtidig som teateranmelder. 1907 ble han redaktør for Bergens Aftenblads kontor i Kristiania og fra 1909 også for Trondhjems Adresseavis' Kristiania-kontor. 1913 opprettet han Avisernes Kristiania-kontor, og han ble administrerende direktør da kontoret ble aksjeselskap 1919. 1908 var han med på å stifte idrettsbladet Sport og fungerte som bladets første redaktør. Han innehadde også en lang rekke verv og var bl.a. viseformann i Norsk Folkemuseums styre, formann i Norsk Slekthistorisk Forening 1940–43 og styremedlem i Landslaget for By- og Bygdehistorie.

Meidell debuterte 1941 med romanen Lasse Aga. Både i denne og oppfølgerne Bølgene i Oldersund og Nå heiser de seil trekker han veksler på sine omfattende lokal- og kulturhistoriske kunnskaper. Handlingen er lagt til sunnhordlandskysten med særlig fokus på miljøet på og omkring et handelssted, og trolig har skildringen tatt preg av at han hadde sine slektsrøtter her.

Som forfatter hører Meidell hjemme i den store skaren av heimstaddiktere. Han er en dyktig forteller med sikker sans for tids- og lokalkoloritt. Miljøet er tatt på kornet, og stedvis viser han også at han har en betydelig skikkelsesskapende evne, men som menneskeskildrer går han sjelden i dybden. Bøkene hans har også en spennende handling med mange dramatiske episoder, både til sjøs og til lands. Det gjelder især for Nå heiser de seil, som handler om familiefeider i handelsmiljø. Samfunnssynet er jevnt over konservativt, men i sin holdning til kjønnsrollemønsteret er Meidell for sin tid både frisinnet og radikal.

Etter Nå heiser de seil gjorde Meidell mer ærgjerrige forsøk på å skrive dybdepsykologiske romaner, uten særlig hell. Bøker som Veien tilbake er veien frem og Anna Sagens mann fikk jevnt over lunken kritikk, og dessuten sviktet leserne. På høyde med de første er derimot erindringsboken Møte med livet fra 1956. Flere av de tidlige romanene kom i store opplag og er fortsatt “gjengangere” på loppemarkeder.

Meidell ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1956 og var innehaver av Kongens fortjenstmedalje i gull. Han var også kommandør av Finlands Vita Ros og ridder av Dannebrogordenen.

Verker

  • Lasse Aga, 1941
  • Bølgene i Oldersund, 1942
  • Nå heiser de seil, 1945
  • Veien tilbake er veien frem, 1947
  • St. Albans klokke, 1949
  • Anna Sagens mann, 1951
  • Speilingen og virkeligheten, 1953
  • Møte med livet, 1956
  • Vårbrytning i Nesvågen, 1959

Kilder og litteratur

  • Stud. 1898, 1923, 1948
  • S. Seland: “Arne Vaagen”, 20 norske diktere, 1950
  • HEH 1964
  • W. Dahl i NLH/Beyer, bd. 6, 1975, s. 65