Faktaboks

Sam Eitrem
Samson Eitrem
Født
28. desember 1872, Kragerø, Telemark
Død
8. juli 1966, Oslo
Virke
Klassisk filolog
Familie
Foreldre: Kontorsjef Samson Eitrem (1832–1923) og Anine Marie Nielsen (1836–91). Gift 30.1.1910 med Wilhelmina (“Helmy”) Galtung (12.6.1880–8.1.1936), datter av lensmann Johan Daniel Galtung (1833–1923) og Nicoline Landmark (1839–1921). Bror av Hans Thure Smith Eitrem (1871–1937; se NBL1, bd. 3).

Sam Eitrem var den første norske forsker med internasjonalt navn i klassisk filologi og ble i verdenssammenheng den ubestridte autoritet innen oldtidens religion og magi. Som motvekt mot marginaliseringen av gresk og latin i norsk skole- og kulturliv drev han en utstrakt populariserings- og oversettervirksomhet. Han utgav også en latinsk grammatikk til skolebruk.

Etter examen artium ved Bergens katedralskole 1890 begynte Eitrem å studere filologi ved universitetet i Kristiania og tok embetseksamen 1896. Han vant Kronprinsens gullmedalje 1898 for en avhandling om Ovids mytologiske kilder, og året etter ble han universitetsstipendiat i klassisk filologi. I de følgende årene utdannet han seg videre i Tyskland, Storbritannia, Italia og Hellas. Under et besøk i Egypt kjøpte han en liten, men utsøkt samling papyrer som han senere donerte til Universitetsbiblioteket i Oslo. Samlingen har etter hvert vokst til over to tusen papyrer og er i dag den største papyrussamling i Norden. Papyrene fikk stor betydning for Eitrems forskning i magi og spådomskunst.

1903 tok Eitrem den filosofiske doktorgrad på en avhandling om tvillingskikkelsene i gresk mytologi, som han prøvde å vise var av samme type som de norrøne valkyrjer og norner. Fra 1911 var han dosent og fra 1914 til 1945 professor i klassisk filologi ved Universitetet i Oslo. Hans forskning og undervisning spente vidt og har nedfelt seg i tallrike tekstforbedringer til greske og latinske forfattere. Som foreleser stimulerte Eitrem studentenes nysgjerrighet, og flere av hans elever ble betydelige forskere. I tiden som pensjonist fortsatte han ufortrødent sin forskning og delvis også sin undervisning helt til han døde 94 år gammel.

Hans vitenskapelige produksjon er meget stor. Leiv Amundsens Eitrem-bibliografi inneholder over 300 titler, mange av dem tykke bøker, og da er 250 artikler i aviser og populære tidsskrifter ikke medregnet. 1921 stiftet Eitrem Klassisk forening sammen med sin kollega Gunnar Rudberg, og 1924 startet han det vitenskapelige tidsskriftet Symbolae Osloenses.

Eitrems hovedverk er Opferritus und Voropfer der Griechen und Römer (1915). Her behandles de riter som gikk forut for den egentlige offerhandling. Eitrem trekker inn et stort sammenligningsmateriale, også fra kristen liturgi, og mener han kan avlede alle riter av en opprinnelig kultus av de døde, og at vi her står ved selve religionens opphav. Dette har senere forskning ikke gitt ham rett i, men den fremtredende sveitsiske religionsforskeren Fritz Graf har gitt hans teorier følgende skussmål: “Allikevel forblir Eitrems arbeid for størstedelen gyldig og så å si alltid interessant. Heldigvis var hans metode filologisk og deskriptiv, en måte å presentere stoffet på som bare sjelden påvirkes av utdaterte teorier.”

Trebindsverket Papyri Osloenses (1925–36) utgav Eitrem sammen med sin elev Leiv Amundsen. Papyrustekstene gir direkte innsyn i dagliglivet i oldtidens Egypt; de omfatter private brev, en selvangivelse, fragmenter av litteratur som var på moten og ikke minst en hel bokrull med magiske besvergelser til bruk ved ymse anledninger. Ingen har som Eitrem understreket magiens gjennomgripende betydning i oldtidens religioner, inkludert kristendommen. I Some notes on the demonology in the New Testament (1950) behandlet han Jesu gjerning som helbreder og demonutdriver.

Eitrem ble medlem av Videnskabsselskabet i Kristiania (nå Det Norske Videnskaps-Akademi) 1904, av Det kongelige danske Videnskabernes Selskab 1931 og var medlem av en rekke andre utenlandske akademier og vitenskapelige selskaper. Han var æresdoktor ved universitetene i Athen og Thessaloniki.

Ved sin død 1966 etterlot Eitrem seg et større, uferdig manuskript om oldtidens magi og spådomskunst for samleverket Handbuch der Altertumswissenschaft. Manuskriptet, som delvis er offentliggjort i engelsk oversettelse, blir bearbeidet og utgitt av Fritz Graf.

Verker

  • Bibliografi i L. Amundsen: “Eitrem-Bibliography”, i Symbolae Osloenses 43, 1968, s. 1101–123

    Et utvalg

  • Observationes mythologicae maxime ad Ovidium spectantes, i Philologus 1899–1900
  • Die göttlichen Zwillinge bei den Griechen, dr.avh., VSK Skr. II 1902 nr. 2, 1902
  • Aischylos. Populære forelæsninger over grækernes ældste drama, 1907
  • Cicero og hans tid. Interiører og portrætter paa grundlag av de efterlatte breve, 1910
  • Beiträge zur griechischen Religionsgeschichte, 3 bd., 1910–20
  • Opferritus und Voropfer der Griechen und Römer, 1915
  • Guder og heroer, 1918
  • Papyri Osloenses (sm.m. L. Amundsen), 3 bd., 1925–36
  • Latinsk grammatikk, 1926 (2. utg. 1966, 3. utg. 1996)
  • Ved Nilens bredder for et par tusen år siden, 1930
  • Mysteriereligioner i antikken, 1942
  • Some notes on the demonology in the New Testament, Symbolae Osloenses suppl. 12, 1950 (2. utg. 1966)
  • Sokrates, 1952
  • Dreams and Divination in Magical Ritual, i C. A. Faraone og D. Obbink (red.): Magika Hiera. Ancient Greek Magic and Religion, New York/Oxford 1991, s. 176–187
  • medred. Symbolae Osloenses 1924–66

    Etterlatte papirer

  • Magie und Mantik der Griechen und Römer, manuskript, utgis av F. Graf i Handbuch der Altertumswissenschaft

Kilder og litteratur

  • HEH 1964
  • E. Smith: biografi i NBL1, bd. 3, 1926
  • d.s.: “Universitetets nestor, Samson Eitrem på 80-årsdagen”, i Dagbl. 27.12.1952
  • L. Amundsen: Universitetet i Oslo 1911–1961, bd. 1, 1961, s. 417–421
  • d.s.: minnetale i DNVA Årbok 1967, s. 67–76
  • F. Graf i Magika Hiera (se ovenfor, avsnittet Verker), s. 175–176
  • K. Kleve: “– på terskelen til antikken”, i Klassisk forum nr. 2/1997, s. 44–50

Portretter m.m.

    Kunstneriske portretter

  • Maleri (halvfigur) av August Eiebakke, 1929; Klassisk og romansk institutt, UiO