Faktaboks

Robert Esdaile
Robert Clarke Esdaile
Født
24. oktober 1918, Toronto, Canada
Død
24. november 1987, Bærum, Akershus
Virke
Arkitekt, maler og skulptør
Familie
Foreldre: Paymaster Hector E. Esdaile (1880–1955) og Madge Clarke (1884–1978). Gift 1947 med spesialpedagog Elin Høst (28.9.1920–6.11.1983), datter av overlege Herman Fleischer Høst (1883–1980) og Gudrun Rasmussen (1888–1976). Svoger til Gerd Høst (1915–2007).

Robert Esdaile var en av de fremste forkjemperne for den modernistiske arkitektur i annen halvdel av 1900-tallet. Både som lærer og arkitekt har han bidratt til å gjøre Le Corbusiers arbeider kjent i Norge.

Esdaile ble utdannet Bachelor of Architecture ved McGill University i Montreal, Canada 1936–41. Sitt diplom hadde han fra Cambridge University i Storbritannia. Første praksisår tilbrakte han 1946 ved Ministry of Town Planning i London. 1947–48 underviste han i design ved arkitektavdelingen ved McGill University i Montreal. 1948 kom han til Norge sammen med sin norske hustru, Elin Høst, som han hadde giftet seg med 1947. Han fikk en stilling som reguleringsarkitekt i Bærum kommune, hvor han ble til 1954, da han gikk over i privat virksomhet.

Han var først ansatt ett år hos arkitektene Astrup og Hellern i Oslo, og 1955 åpnet han egen praksis. Ved siden av å drive egen virksomhet arbeidet han 1965–71 som lærer ved Statens arkitektkurs, den senere Arkitekthøyskolen i Oslo. Fra 1971 var han professor ved NTHs Arkitektavdeling.

Esdailes mest aktive periode som praktiserende arkitekt med ansvar for egne bygg var 1950-årene, da han reiste en rekke boligprosjekter i Bærum kommune. Rekkehus for Søndre Stovi borettslag er ett eksempel på hans redelige holdning til den tidlige modernismen. Med boligblokk i Bjørnekollen fikk han prøve ut sin fascinasjon for Le Corbusiers store boligprosjekter. Jongskollen borettslags lameller har derimot et mer nøkternt og modifisert uttrykk, hvor vekten er lagt mer på brukerens praktiske behov enn på den eksteriørmessige siden. Flere eneboliger i Bærum er signert Esdaile, bl.a. Enebolig Brekke på Bekkestua, hvor arkitektens forhold til funksjonalismen er oversatt til en klar, individuell artikulering av bygningskroppen. Et helhetlig, samlet volum med flatt tak og store vindusflater er karakteristiske elementer som også er benyttet i Enebolig Snellmann på Haslum.

Ved siden av arkitektgjerningen arbeidet Robert Esdaile også som maler og billedhugger, og han gjorde flere utsmykningsoppdrag, bl.a. på Høvik skole i Bærum og i Sentralbygget ved NTH i Trondheim.

Til tross for stor utøvende virksomhet er Esdaile mest kjent som en inspirerende lærer og som en utrettelig formidler av Le Corbusiers teori og verk. Han skrev en rekke artikler om den sveitsisk-franske mesteren og oversatte hans teorier fra fransk til norsk. Esdaile stod bak flere utstillinger av Le Corbusiers arkitektur og tanker, og han var ansvarlig for minneutstillingen 1965 ved SAK som markerte Le Corbusiers død.

Esdaile var en av de få norske arkitektene som var medlem av CIAM (Congrés International d'Architecture Moderne) så lenge den eksisterte (til 1956), og han var et viktig medlem av PAGON-gruppen (Progressive Arkitekters Gruppe Oslo Norge), som ble etablert 1949 som CIAMs fraksjon i Norge. 1952 fikk gruppen anledning til å lage et monografinummer av Byggekunst, hvor modernismens prinsipper og kvaliteter ble forherliget, mens den “cosiness” og de nasjonalistiske tendenser som hadde vist seg i norsk arkitektur under og etter den annen verdenskrig, ble forkastet. “Tiden er inne for en arkitektur som ikke av frykt stabiliserer en passert tilstand, men som kan stimulere og aktivisere alle omgivelser i vår stadig mer skiftende livsform. Vi må ha mot til å gripe inn i fremtiden,” var avslutningsfrasen i bladets forord.

Robert Esdaile var hele livet preget av den samme entusiastiske holdningen til modernistisk arkitektur.

Verker

    Skriftlige verker

  • Le Corbusier og Saint-Dié, i Byggekunst 1951, s. 48–50
  • Oslo og Le Corbusiers syv veier, i Arkitektnytt 1955, s. 196–197
  • Rekkehus i Ekebergveien 22, Bærum, i Byggekunst nr. 7/1955, s. 190–193
  • Boligblokk i Bjørnekollen i Bærum, i Byggekunst nr. 7/1959, s. 180–183
  • Saneringsforslag Grünerløkka, i Byggekunst nr. 6/1961, s. 187–189
  • Boligblokk i Solhaugsveien, Bærum, i Byggekunst nr. 5/1962, s. 141–144
  • Kontorbygg for Bærum Industri, i Byggekunst 1963, s. 200–201
  • Arkitektens rolle og utdannelse. Rundbordskonferanse, i Byggekunst nr. 4/1969, s. 121–127
  • Parga og Kasserine. To byer med markerte kontraster, i Arkitektnytt nr. 3/1978, s. 58–59

    Ikke publiserte verker

  • Diverse oversettelser av Le Corbusiers skrifter til norsk, p.e

    Oppførte bygninger (et utvalg)

  • Rekkehus Søndre Stovi Borettslag, 1952
  • boligblokk Bjørnekollen, 1956
  • boliglameller Jongskollen, 1958
  • flere eneboliger i Bærum i 1950-årene, bl.a. Enebolig Brekke, Hans Øverlands vei 26

    Utsmykningsoppgaver

  • Høvik skole, Bærum, 1960
  • Don Quijote, skulptur (bronse), Bølerlia/General Ruges vei, Oslo, 1970
  • Taurus, skulptur (stål), Sofienberg tekniske fagskole, Oslo, 1972
  • Sentralbygget, NTH, Trondheim, 1979

Kilder og litteratur

  • PAGON-medlemmene: Byggekunst nr. 6–7/1952
  • E. Seip: biografi i NKL, bd. 1, 1982
  • C. Norberg-Schulz: “Fra gjenreising til omverdenkrise. Norsk arkitektur 1945–1980”, i Norges kunsthistorie, bd. 7, 1983, s. 7–92
  • H. Hofset: “Bob er ikke mer”, nekrolog i Arkitektnytt nr. 20/1987, s. 630