Faktaboks

Ragnhild Eriksdatter
Levetid - kommentar
Født i Danmark; nøyaktig fødselsår og fødested er ikke kjent; Død i slutten av 890-årene (ca. 880 ifølge sagaenes kronologi)
Virke
Dronning
Familie
Foreldre: Den jyske kongen Erik (ikke kjent fra tilgjengelige kilder); morens navn er ikke kjent. Gift i 890-årene med kong Harald 1 Hårfagre (ca. 860–ca. 932). Mor til Eirik Blodøks (ca. 895–954).

Lite er overlevert om Ragnhild, og vi kan heller ikke stole på at det som foreligger er pålitelig. Av sagaforfatterne på 1100- og 1200-tallet er det bare Snorre som nevner henne. Han sier – like etter omtalen av slaget i Hafrsfjord – at riktignok hadde Harald Hårfagre mange koner og mange barn, men nå giftet han seg med “Ragnhild den mektige”, datter av kong Erik i Jylland. Sammen fikk de sønnen Eirik Blodøks.

De eldre sagaene inneholder ingen tilsvarende opplysninger og navngir bare, i likhet med Snorre, den lange rekken av Haralds sønner. At Eirik Blodøks fikk høyere status enn de andre sønnene grunngis ikke i disse sagaene, men det opplyses at Eirik var “blant de eldste”. Hos Snorre er det underforstått at Eiriks status kom som en følge av at han var dronningfødt. Vi kjenner ikke til noen jysk kong Erik fra andre kilder.

Når også moderne historikere, til tross for usikkerheten, likevel har regnet med at Snorres fremstilling svarer til virkeligheten, er det fordi Snorre kan sitere et skaldevers, hvor det fortelles at den “ættstore kongen” (Harald) avviste norske kvinner, fra sør til nord, og “tok kone fra Danmark”. Men denne strofen står svakt i overleveringen, og vi vet ikke hvor Snorre har den fra. Enkelte utgivere har tatt den med i det såkalte Haraldskvæði, som ellers handler om slaget i Hafrsfjord og om livet ved Haralds hird. Men dette kvadet representerer etter all sannsynlighet flere kvad (noe av det er også en senere tildiktning), og strofen om Haralds ekteskap er ikke overlevert sammen med noen av de andre strofene. Dette betyr at strofen det her gjelder, formodentlig er et udaterbart “løsvers”, som ikke kan gi noe sterkt argument. I den sene Flatøyboken, ikke hos Snorre, finnes det også en annen skaldestrofe, nokså mislykket både i form og innhold, hvor Ragnhild er nevnt direkte ved navn. Men denne strofen bygger etter alt å dømme på Snorres opplysninger, og den har derfor ingen selvstendig kildeverdi.

Når Snorre skriver som han gjør, kan bakgrunnen for det første være navnet på Haralds sønn og etterfølger, Eirik Blodøks, som fikk ham til å forutsette en kongelig morfar av samme navn, og for det annet at Eirik Blodøks etter tradisjonen skulle ha hatt en datter som het Ragnhild (som ble gift med en sønn av jarlen på Orknøyene). Om dette gjør Snorres antagelser mer holdbare, må likevel være et åpent spørsmål.

Heller ikke Snorre kan fortelle noe om “Ragnhild den mektige” etter ekteskapsinngåelsen, bortsett fra at hun bare levde i tre år til. Ifølge Snorre ble sønnen Eirik etter hennes død satt til oppfostring hos Tore Roaldsson herse i Fjordane, hvor han vokste opp.

Kilder og litteratur

  • HKr. (Harald Hårfagres saga)
  • H. Koht: biografi i NBL1, bd. 11, 1952
  • K. von See: “Studien zum Haraldskvæði”, i Arkiv för nordisk filologi, bd. 76, 1961, s. 96–111