I den fagvitenskapelige delen av Valen-Sendstads forfatterskap står doktoravhandlingen Virkelighet og virkelighetsforståelse i en særstilling. Der fremførte han radikal kritikk mot all filosofisk metafysikk, som han vurderte som logisk uholdbare helhetskonsepsjoner. Kritikken tok sikte på å skjelne klart mellom filosofi og teologi. Filosofien har karakter av menneskelig tankevirksomhet, mens teologien bygger på guddommelig åpenbaring med basis i Bibelen, mente Valen-Sendstad.
Teologisk identifiserte han seg med den ortodokse «gammelprotestantismen» fra reformasjonen. Han fant at denne teologien var ført videre ren og uforfalsket i den pietistiske tradisjonen fra Pontoppidan og hevdet selv å ivareta det beste i arven fra Hans Nielsen Hauge og Carl Olof Rosenius. Valen-Sendstad ble en av de mest fremtredende apologeter for denne arven i sin generasjon.
Fra sin markante posisjon drev Valen-Sendstad skarp polemikk mot alt han oppfattet som forkastelig «nyprotestantisme» og katolisisme. Selv i den nyortodokse Karl Barths teologi så han et monistisk-panteistisk grunndrag som var uforenlig med sann kristendom. Den norske kirkes dåpspraksis karakteriserte han som fordekt katolisisme, «kryptoromanisme», ettersom dåpsliturgien erklærte at alle ble gjenfødt i dåpen.
Til og med visse sider ved Ole Hallesbys dogmatikk stilte han seg kritisk til, enda han delte dennes erfaringsteologiske prinsippstandpunkt; bl.a. påstod han at hans gamle dogmatikklærer lærte «ariansk» kristologi. Valen-Sendstad fordømte også bruk av kremasjon av avdøde; etter hans oppfatning var det en hedensk skikk. Derimot ble han hellig overbevist om at det ikke fantes noen teologiske sperrer for at kvinner kunne bli prester.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.