Olav Nergaard virket i tiden etter 1905 og tok initiativet til eller medvirket til løsning av mange saker som var viktige for skogbruket – organisering av skogeierne, tømmerfløtingen og hjemkjøpet av Borregaard.
Nergaard vokste opp på Glomstad i Åmot i Østerdalen. Etter examen artium 1881 var han først huslærer i noen år før han begynte å studere filologi. Han giftet seg 1886 og drog samme år til Leipzig, hvor han fortsatte studiene, men allerede året etter reiste han tilbake til Glomstad og overtok gården, som han fikk satt i bedre stand.
Nergaard kom snart med i bygdas styre og stell som overformynder, ordfører og formann i skolestyret. I perioden 1900–06 satt han på Stortinget som representant for Hedemarkens amt. Her var han bl.a. medlem av konsesjonskomiteen av 1906.
Omsetningen av tømmer hadde hittil foregått ved at “betingere” kjøpte tømmer direkte fra skogeieren, uten noen fastsatt norm for måling. Olav Nergaard gjorde en stor innsats for å få dannet Glommen tømmermåling (1911), som var en nøytral instans, med representanter for selger og kjøper.
En skogbrann var en stor ulykke for en skogeier, som selv måtte bære tapet. Olav Nergaard deltok i dannelsen av Det Norske Gjensidige Skogbrandforsikringsselskap (“Skogbrand”) og satt som medlem av representantskapet fra starten 1912, som styremedlem fra 1915 og fra 1926 til sin død som nestformann.
Nergaard var med å stifte Hedmark Amtsskogselskap 1911 og var selskapets første formann. I Det norske Skogselskap satt han som styremedlem fra 1905 til 1930, de siste 7 år som formann. Han stiftet Åmot skogeierforening 1914, var med på å stifte Glommen skogeierforening og Norges Skogeierforbund 1913, og han var formann der til 1924.
Borregaard-godset hadde siden 1832 vært på utenlandske hender. 1889 hadde det britiske firmaet Kellner Partington overtatt og bygd kraftstasjoner og treforedlingsfabrikker ved Sarpsfossen. Mange, blant dem Olav Nergaard, mente at det ville være fordelaktig om Borregaard kunne komme på norske hender. 1917 ble det i Norges Skogeierforbund nedsatt en tremannskomité som skulle arbeide for dette. Nergaard var som forbundets formann et naturlig medlem. Året etter var Borregaard etter mange vansker igjen på norske hender, og Nergaard kom inn som styremedlem i det nye selskapet. Han satt som styremedlem til han var 70 år.
Ekteparet Nergaard hadde seks sønner, som alle gikk inn i skogbruk eller treforedling, og tre døtre. Olav Nergaard kunne virke langsom og var ingen stor taler, men han var kjent som en sindig og redelig person med stor dømmekraft.
Nergaard ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1924 og var innehaver av Kongens fortjenstmedalje i gull.