Faktaboks

Olaf Scheel
Født
1. oktober 1875, Christiania
Død
27. desember 1942, Oslo
Virke
Lege
Familie
Foreldre: Lege Axel Christen Scheel (1837–1900) og Valborg Rørdam (1847–93). Gift 31.7.1902 med Johanna Sofie Nissen (f. 31.7.1876), datter av arkitekt Johannes Henrik Nissen (1848–1915) og Hedwig Marie Bauer (1853–1929), ekteskapet oppløst 1929. Sønnesønns sønnesønns sønn av Hans Heinrich Scheel (1668–1738); grandnevø (brorsønns sønn) av Anton Wilhelm Scheel (1799–1879; se NBL1, bd. 12); bror av Arne Scheel (1872–1943); firmenning av Herman Carsten Johannes Scheel (1859–1956; se NBL1, bd. 12) og Signe Scheel (1860–1942).

Scheel var som overlege ved indremedisinsk avdeling IX på Ullevål sykehus fra 1915–41 særlig engasjert i forskning og arbeid knyttet til tuberkulosen. Her gjorde han en til dels banebrytende innsats, som skaffet ham internasjonal anerkjennelse.

Scheel tok examen artium ved Kristiania katedralskole 1893 og ble cand.med. 1900. Han begynte straks på sykehus i Kristiania og var i flere år på Rikshospitalet. Her skrev han, sammen med professor Francis Harbitz, en avhandling om akutt poliomyelitt. 1912 ble han dr.med. på en avhandling om blodtrykk knyttet til forandringer i hjerte, nyrer og binyrer. 1915 ble han overlege ved medisinsk avd. IX ved Ullevål sykehus, og her var han inntil han gikk av for aldersgrensen 1941.

1919–41 var Scheel lærer i klinisk medisin ved Universitetet i Oslo. Fra 1910 hadde han også privatpraksis i Kristiania som indremedisiner og lungespesialist.

Scheel engasjerte seg etter hvert spesielt i tuberkulosearbeidet. Han tok initiativ til en systematisk undersøkelse av sykepleierne ved Ullevål sykehus, som var særlig utsatt for å bli smittet, og han fikk innført B.C.G.-vaksinasjon av dem. 1934 startet han Universitetets tuberkulosestasjon som et ledd i diagnostikk og bekjempelse av sykdommen. Han arbeidet her ulønnet frem til sin død. Fra 1937 var han medlem av arbeidsutvalget i Nasjonalforeningen mot Tuberkulosen.

Olaf Scheel var et meget flittig skrivende menneske og publiserte sin første artikkel 1903. Året før han døde kom den siste artikkel fra hans penn om tuberkulose og vaksinasjon mot tuberkulose hos medisinske studenter. Han forsket og skrev om mange medisinske emner, men gradvis konsentrerte han seg om tuberkuløse sykdommer, og mange av hans arbeider ble publisert i kjente internasjonale tidsskrifter.

1937 holdt Scheel et av innledningsforedragene ved den internasjonale tuberkulosekongress i Lisboa, og 1939 var han president ved den 19. nordiske kongress i indremedisin. Scheel var fra 1932 medlem av Det norske Videnskaps-Akademi, han var formann i Det Norske Medisinske Selskab 1934–36 og redaksjonsmedlem av flere tidsskrifter. Han var æresmedlem i Det Danske Selskab for Intern Medicin.

Scheel beskrives som en stillfarende og beskjeden mann, som ble lyttet til både i Norge og i utlandet når han uttalte seg muntlig eller skriftlig om medisinske emner. Han var i ferd med å bearbeide et materiale fra Universitetets tuberkulosestasjon da han fikk lungebetennelse og døde ganske hurtig i romjulen 1942.

Verker

  • Pathologisch-anatomisch Untersuchungen über acute Poliomyelitis und verwandte Krankheiten von den Epidemien in Norwegen 1903–1906, 1907
  • Der klinische Blutdruck, besonders bei Veränderungen des Herzens, der Nieren und der Nebennieren, dr.avh. UiO, 1912
  • Lokaliserte nyresygdommer, Nyresygdommer, Nyrebækkenets og urinblærens sygdommer, i Nordisk Lærebog i intern Medicin, København 1930
  • Tuberkulose, i Nordisk Lærebog i intern Medicin, København 1939

Kilder og litteratur

  • Stud. 1893, 1918, 1933 og 1943
  • H. J. Ustvedt: Lungetuberkulosen og dens behandling, 1938
  • HEH 1938
  • J. H. Berner: biografi i NBL1, bd. 12, 1954
  • NL, bd. 5, 1996

Portretter m.m.

  • Maleri (brystbilde) av Hans Ødegaard, 1942; Ullevål sykehus, Oslo (kopi utført av Sigfrid Ørsled, i Det Norske Medicinske Selskab, Oslo)