Faktaboks

Nils Lid
Født
16. januar 1890, Voss, Hordaland
Død
30. april 1958, Oslo
Virke
Folkelivsforsker og språkmann
Familie
Foreldre: Gårdbruker Ola Gitleson Lid (1859–1928) og Maria Josefsdotter Bjørgum (1855–1941). Gift 5.11.1920 med Dagny Fosse (18.4.1892–27.6.1958), datter av gårdbruker Kristoffer Fosse (1858–1940) og Ingebjørg Apold (1852–1938). Bror av Johannes Lid (1886–1971); svigerfar til Johan Hjort (1922–2001).

Få norske vitenskapsmenn har behersket så mange emner som Nils Lid. Han var etnolog, folkeminneforsker, sosiolog og språkmann. I tillegg til de store europeiske språk snakket han samisk, finsk og estisk.

Lid vokste opp på Voss, der faren var gårdbruker og dessuten drev en liten slakterforretning. Sommeren 1909 drog Nils og broren Johannes til Nordfjordeid, der de tok middelskole på ett år. To år senere tok de examen artium som privatister. Deretter gikk veien til universitetet i Kristiania, der Johannes begynte å studere realfag og Nils filologi.

Lid ble cand.philol. 1918 med norsk hovedfag. Hovedfagsoppgaven hans, Um slaktingsskikkane og slaktenemningane på Voss, ble det første skritt på den vitenskapelige bane. Rett etter eksamen fikk han stilling som overlærer ved Voss landsgymnas, og han var der inntil han 1920 ble universitetsstipendiat i folkeminnevitenskap. 1924 ble stipendet knyttet til Institutt for sammenlignende Kulturforskning, der Lid ble leder for de folkloristiske og etnologiske undersøkelser. Han hadde i mellomtiden fullført sin doktoravhandling, Norske slakteskikkar. Avhandlingen var basert på et omfattende materiale som var resultatet av spørrelister som Lid hadde sendt ut. Metoden med å bruke spørrelister i folkelivsgranskingen var grunnlagt av tyskeren Wilhelm Mannhardt, og Lid ble en foregangsmann i Norge innen denne undersøkelsesteknikken.

I noen travle år var det arbeidene med juleskikker som opptok Lid. Det første av to hovedverker, Joleband og vegetasjonsguddom, kom 1928, og det andre, Jolesveinar og grøderikdomsgudar, kom 1933.

1931 ble samleverket Nordisk kultur lansert i Danmark, Sverige og Norge. Nils Lid ble redaktør av to av de i alt 30 bind; det første, Folketru, kom 1935 og det andre, Religionshistorie, 1942. I tillegg til redigering bidrog han selv med kapitlene Magiske fyrestellingar og bruk og Gudar og Gudedyrking.

1935 ble Lid dosent i nynorsk og foreleste over Aasen, Vinje og Garborg. 1940 ble han, som den første i landet, utnevnt til professor i etnologi. Han kunne fortsette sine arbeider ved eget institutt, og det var særlig magien som opptok ham. Han hadde planer om å utgi et omfattende verk om trolldom og mystikk hos en del arktiske folk – samer, inuiter og indianere – for så å sammenligne dette med norrøn mytologi. Han rakk å publisere noen artikler, men selve verket fikk han ikke fullført.

I midten av 1920-årene hadde man i Sverige og Finland begynt med skihistorisk forskning, særlig etter at det var gjort mange arkeologisk interessante funn av ski under drenering av myrer. Lid, som hadde fattet interesse for skisporten allerede i barndommen på Voss, så at hans nordiske kolleger lå langt foran på dette feltet, og han tok initiativet til at det kom i gang skihistorisk forskning i Norge. Selv om det innenfor gruppen av nordiske forskere hersket betydelige faglige uoverensstemmelser, ble det holdt årlige møter, der det etter hvert ble utført banebrytende arbeid, ikke minst takket være Nils Lid. 1933 sendte han ut spørrelister for å få samlet materiale omkring gamle norske skitradisjoner. Da Skigranskningsnevnden ble opprettet 1934, ble Lid dens formann. I Skiforeningen snakkes det ennå om de tre “vise menn” – Nils Lid og hans kolleger Anton Wilhelm Brøgger og Helge Refsum.

Nils Lid hadde et stort kontaktnett både i Norge og utenlands. Han var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1932, av Gustav Adolfs Akademien i Uppsala og av Det finsk-ugriske selskap. Han ble utnevnt til æresdoktor ved universitetet i Åbo 1955 og var innehaver av ordenen Finlands Vita Ros.

Verker

  • Bibliografi for perioden 1924–50 (ved W. P. Sommerfeldt) finnes i N. Lid: Trolldom. Nordiske studiar, 1950, s. 181–191
  • perioden 1950–58 er dekket i Norveg 7, 1960

    Et utvalg

  • Norske slakteskikkar med jamføringar frå nærskylde område, dr.avh., VSK Skr. II 1923 nr. 4, 1924
  • Joleband og vegetasjonsguddom, DNVA Skr. II 1928 nr. 4, 1928
  • Skifundet frå Øvrebø, særtrykkk av Universitetets oldsaksamling. Årbok 1930
  • Jolesveinar og grøderikdomsgudar, DNVA Skr. II 1932 nr. 5, 1933
  • red. Folketru, Nordisk kultur, bd. 19, 1935
  • red. Religionshistorie, Nordisk kultur, bd. 26, 1942
  • Trolldom. Nordiske studiar. Utgjeve som festskrift til 60-årsdagen 16. jan. 1950, 1950

Kilder og litteratur

  • Foreningen til Ski-idrettens Fremme, årbøker 1931–58
  • Stud. 1912, 1937, 1962
  • H. Refsum: biografi i NBL1, bd. 8, 1938
  • HEH 1955
  • R. Frimannslund: “Nils Lid, den første norske professor i etnologi”, i Dugnad nr. 3–4/1981, s. 49–58
  • O. Bø o.fl. i Norveg 33, 1990
  • O. Nes: Nils Lid 100 år, upublisert manuskript, 1990

Portretter m.m.

  • Tegning (hoftebilde) av Øyvind Sørensen, 1949; trykt i Trolldom, 1950 (se ovenfor, avsnittet Verker)