Faktaboks

Nicolai Wergeland
opprinnelig Niels Vergeland Lassesen
Født
9. november 1780, Hosanger, Osterøy
Død
25. mars 1848, Eidsvoll
Virke
Prest og eidsvollsmann
Familie

Foreldre: Lærer og klokker Halvor Lassesen Beraas, senere Vergeland (1755–ca. 1790) og Augusta Antonette Jonsdatter Nedervold (1759–1810).

Gift i Kristiansand 19.8.1807 med Alette Dorothea Thaulow (10.12.1780–14.8.1843), datter av by- og rådstueskriver Henrich Arnold Thaulow (1722–1799) og Jacobine Chrystie (1746–1818).

Far til Henrik Wergeland (1808–1845), Camilla Collett (1813–1895) og Oscar Wergeland (1815–1895); svigerfar til Jonas Collett (1813–1851); farfar til Hagbart Wergeland (1854–1917); morbror til (Harald) Nicolai Storm Wergeland (1814–1893).

Maleri av Nicolai Wergeland i prestekjole, 1830
Nicolai Wergeland var en norsk geistlig, politiker og eidsvollsmann.
Maleri av Nicolai Wergeland i prestekjole, 1830
Av .

Nicolai Wergeland var en norsk geistlig, politiker og eidsvollsmann. Han var far til Henrik Wergeland, Camilla Collett og Oscar Wergeland.

Wergeland møtte på Riksforsamlingen i 1814 som representant for Kristiansand. Han var en av unionspartiets (de som støttet en union med Sverige) ledende menn og medlem av konstitusjonskomiteen. Han var kapellan i Kristiansand fra 1812, sogneprestEidsvoll fra 1816 og prost fra 1822.

Selv om Nicolai Wergeland i ettertid har kommet i skyggen av sine barn, var han selv berømt sin samtid, først som pådriver for et norsk universitet og deretter for sine skarpe, men kontroversielle standpunkter i politikk og kulturliv. Han var levende interessert i sønnen Henrik Wergelands dikteriske utvikling. Under Henriks Wergelands kulturpolitiske strid med Johan Sebastian Welhaven utgav Nicolai Wergeland flere skrifter til støtte for sønnen.

Bakgrunn

Familie og utdannelse

Wergeland var av bondeslekt og fikk døpenavnet Niels; etternavnet Vergeland var hentet fra oldefarens gård i ytre Sogn. Faren var lærer og klokker i Hosanger, han kom i konflikt med bygdas danskfødte prest og dro i 1784 med familien til Bergen for å starte krambuhandel. Da forretningen gikk konkurs, tok faren hyre på et skip i utenlandsfart, og ingen hørte noe mer fra ham. Han antas å ha omkommet på sjøen. Moren satt tilbake med tre små barn, men den evnerike Niels fikk gå på skole takket være litt støtte fra grandonkelen Niels Wergeland, en pensjonert offiser, og lokale patroner i Bergen. På katedralskolen hadde han friplass, og i 1799 ble han dimittert til universitetet i København.

Møtet med overklassen i hovedstaden skapte bitterhet hos den unge mannen som nå skrev seg Nicolai Wergeland, men som var såre avhengig av andres penger. Bevisst sin egen begavelse kunne han likevel opptre stolt og arrogant overfor medstudenter. Han ble fanget av tidens dominerende rasjonalistiske teologi, tok teologisk embetseksamen med utmerkelse i 1803 og vant i 1805 Universitetets gullmedalje for en prisoppgave om dogmet om den ytterste dom. Straks etter begynte han på det pedagogiske seminar, og i 1806 tiltrådte han som adjunkt ved Kristiansand katedralskole, hvor han ble en utmerket lærer.

Ekteskap

Ved å vinne en av de populære Thaulow-døtrene til hustru tok Wergeland steget inn i Kristiansands finere borgerskap og embetsstand. Han var aktivt med i selskapslivet, viste talent som fiolinist, tegnelærer og leilighetspoet, og som man ser av hans satiriske fortellinger om «Haldor Smek», likte han spas og underholdning. Årene i Kristiansand ble hans lykkeligste. Han arbeidet lenge med en ufullført bybeskrivelse (først utgitt 1963), og i 1812 ble han utnevnt til residerende kapellan i byen. Ekteparet fikk fem barn, og den eldste sønnen Henrik Wergeland viste tidlig tegn på særlige evner.

Karriere

Nicolai Wergeland, kopi etter miniatyr, bilde fra Norsk biografisk leksikon

Nicolai Wergeland møtte på Riksforsamlingen i 1814 som representant for Kristiansand.

Nicolai Wergeland, kopi etter miniatyr, bilde fra Norsk biografisk leksikon
Av /※.

Argument for norsk universitet

Wergelands gjennombrudd som skribent kom med Mnemosyne, som i 1811 vant en pris som Det Kgl. Selskab for Norges Vel hadde satt opp for beste skrift om nytten av et norsk universitet. Mnemosyne understreket enhver nasjons rett til å ha eget universitet, lanserte Christiania som universitetsby og inneholdt en konkret plan for organisering i seks fakulteter.

Riksforsamlingen på Eidsvoll

Foto av boken åpen på første side.
I 1830 gav Wergeland ut Fortrolige Breve til en Ven, skrevne fra Eidsvold i 1814 af et Medlem af Rigsforsamlingen. Udgivne som et lidet Bidrag til Historien om den Eidsvoldske Rigsforsamling, som grundlagde Norges constitutionelle Forsamling.
Av .
Lisens: CC BY NC SA 4.0

Prisskriftet gjorde Wergeland til nasjonalhelt og bidro til at han var selvskreven som en av hjembyens representanter til Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. Til Eidsvoll ankom han med et personlig utkast til grunnlov som blant annet innførte ordet «Storthing», og han ble innvalgt i konstitusjonskomiteen. Wergeland sluttet seg til kretsen rundt Herman Wedel Jarlsberg som forsvarte Riksforsamlingens posisjon overfor Christian Frederik, men hans doserende utlegninger skapte sterk irritasjon hos selvstendighetspartiet, og han fikk føle Georg Sverdrups sarkasmer. Bare forsonende innlegg fra Jacob Aall og Peter Motzfeldt forhindret at forsamlingen ved avslutningen 20. mai refset Wergelands opptreden.

Konflikter

Her synes pendelen å ha svingt i Wergelands liv. Høsten 1814 havnet han i en lokal feide med Wincents Sebbelow, som beskyldte ham for å ha bakvasket Christian Frederik. Injurieprosess fulgte, og Sebbelow fikk sin dom. I 1815 ble Wergeland geistlig medlem av Nordstjärneorden og hoffpredikant, og måtte siden leve med ryktet som svensksinnet.

Enda verre ble det da han i 1816 utgav det anonyme skrift om «Danmarks politiske Forbrydelser imod Kongeriget Norge», delvis bygd på det rene oppspinn. Det ble raskt kjent at Wergeland var forfatteren, og en rad motinnlegg ødela hans fremtid som historisk-politisk skribent. Men han vant tillit hos Karl Johan, som flere ganger hjalp ham med pengeunderstøttelse, og han gikk foran i køen som i 1816 søkte det gode sogneprestembetet i Eidsvoll.

Sogneprest på Eidsvoll

Portrett av Nicolai Wergeland i prestekjole med Norstjärneorden
Nicolai Wergeland var kapellan i Kristiansand fra 1812, sogneprestEidsvoll fra 1816 og prost fra 1822.

Wergeland kom med familien til Eidsvoll i 1817. For et byektepar var det uvant å bestyre en landsens prestegård med stor husholdning, men presten var avholdt i menigheten, og i 1822 ble han prost i Øvre Romerike.

Eidsvoll skulle likevel bare ha vært et steg på en embetsstige med bispesete som mål. Men da stillingen som biskop i Kristiansand stift ble ledig i 1832, ble Wergeland forbigått. Datteren Camilla Collett har beskrevet hvordan de utadvendte sidene ved farens person nå mer og mer vek plassen for «Grublen og mørk Afsluttethed» som la seg lammende over hjemmet. Tynget av ensomhet i «en Bondebygd hvor hans Evner ikke fandt den rigtige Sysselsættelse, end sige Anerkjendelse» kunne han stenge seg inne på sitt arbeidsrom i ukevis, og vi aner omrisset av et bipolart sykdomsbilde.

Støtte og rådgiver for barna

Som en erstatning for oppgaver han aldri fikk, engasjerte Wergeland seg i løpebanen til sine barn, særlig Henrik og Camilla, som han i 1830 tok med til audiens hos Karl Johan. Han var alltid Henriks fremste rådgiver og kritiker. Velkjent er hans disputt med Johan Sebastian Welhaven og hans venner i årene 1833–1836, som inneholdt den beste litteraturkritikk i Norge til da, samt en oppfordring om å brenne Welhavens dikt Norges Dæmring offentlig. Nicolai Wergeland gav uttrykk for sine tanker i Retfærdig Bedømmelse af Henrik Wergelands Poesie og Karakteer (1833) og Forsvar for det norske Folk og udførlig Kritik over det beryktede Skrift Norges Dæmring (1835).

Hans Fortrolige Breve fra Riksforsamlingen, utgitt i 1830, er verdifulle, og han fortjener ros for sin revurdering i 1842 av forbudet mot jøder, som han hadde støttet i 1814. Men flere personlige slag tok etter hvert fra ham livsgnisten: ny forbigåelse da Kristiansands bispestol igjen skulle besettes i 1841, hustruens plutselige død i 1843, og sønnens lange dødsleie. Hans små barnebarn gav ham litt trøst, og den overveldende sorgen han bevitnet ved Henriks gravferd i 1845, gjorde ham oppriktig rørt og ble en slags oppreisning også for ham. Han døde på Eidsvoll prestegård i mars 1848.

Ettertidens vurdering

Nicolai Wergeland tok det vanskelige steget fra fattigdom og privat utrygghet inn i Norges sosiale og intellektuelle elite, men strilesinnet forlot ham aldri. En nesten patologisk steilhet var en del av omkostningene i den kamp for verdsettelse som han førte fra barnsben av.

Verk

Et utvalg publiserte skrifter

  • Haldor Smeks smaae Tildragelser i Livet, Eventyr, Bemærkninger og Meninger, København 1805
  • Et nyt Forsøg til at forklare den tilsynelatende Modsigelse i Apostlernes Ideer om Opstandelse, en yderste Dom og Udødeligheden, i Theologisk Maanedsskrivt, bind 6, København 1805, s. 497–511
  • Haldor Smek’s Tildragelser efter hans Hjemkomst, Kristiansand 1810
  • Mnemosyne. Et Forsøg paa at besvare den af det Kongl. Selskab for Norges Vel fremsatte Opgave om et Universitet i Norge. Et Priisskrift, 4 deler i 2 bind, 1811
  • En politisk Tale til det Norske Folk. Med Bilag af dem, Forfatteren fremsagde i Rigsforsamlingen paa Eidsvold, Kristiansand 1814
  • Et Ord til Publikum, foranlediget af de Fornærmelser hvormed Wincenz Sebbelow, Oberkrigskommissær, Borger og Kjøbmand i Christiansand, i Anledning af Norges Hæder og Held (!) har angrebet Forfatteren til den politiske Tale til det norske Folk, Kristiansand 1814
  • En sandfærdig Beretning om Danmarks politiske Forbrydelser imod Kongeriget Norge fra Aar 955 indtil 1814, eller fra Haakon Adelsteens Krig med Harald Blaatand, indtil Fredsslutningen i Kiel, (anonymt) Kristiansand 1816 (2. opplag 1817)
  • Tilintetgjørelse af alle fiendtlige Anfald paa det af Sandheden selv befæstede Skrift: «Beretning om Danmarks politiske Forhold imod Kongeriget Norge», 2 deler, 1817
  • Fortrolige Breve til en Ven, skrevne fra Eidsvold i Aaret 1814 af et Medlem af Rigsforsamlingen, 1830
  • Smaa Poesier, 1830
  • Fjorten Paragrapher Kirke- og Underviisnings-Væsenet vedkommende, 1832
  • Retfærdig Bedømmelse af Henrik Wergelands Poesie og Karakteer, 1833 (ny utgave 1995)
  • Forsvar for det norske Folk og udførlig Kritik over det berygtede Skrift Norges Dæmring, 1835
  • Lærebog i den Evangelisk-Luthersk Christelige Religion. Efter Luthers Katechismus og Pontoppidans Forklaring udarbeidet, 1836
  • Om Jødesagen, i Den Constitutionelle nr. 319, 320, 324 og 325/1842
  • Tanker og Bekjendelser, 1848
  • Bidrage til Christianssands Historie. Nogle Brudstykker af et efterladt Skrift, udgivne af L. Daae, (posthumt) 1881
  • Nicolai Wergelands grunnlovsutkast fra 1814 er trykt i Riksforsamlingens forhandlinger, bind 3, 1916, s. 257–279
  • brev fra Nicolai Wergeland til Henrik Wergeland er trykt i Henrik Wergeland: Samlede skrifter, bind 1 og 2, 1930/35, og i Brev til Henrik Wergeland, 1956, s. 1–13

Ikke-publisert materiale

  • En del manuskripter – blant annet Christiansands Beskrivelse, ca. 1810–1812 (ms. 217 fol.), Forsvarsskrift mot Ørsteds kritikk av Mnemosyne, 1812 (ms. 1159,4 qv.), Fragment av hebraisk grammatikk og krestomati, ca. 1810? (ms. 1159,7 qv.), Donna Clara, tragisk drama i 5 akter, ca. 1815–16 (ms. 1159,5 ) og Selvbiografi, 1830 (ms. 1159,10 qv.) – finnes i Nasjonalbiblioteket

Bildende kunst

  • Akvarell av sønnen Henrik som student, ca. 1825
  • miniatyr (på elfenben) av datteren Camilla, 1831
  • akvarell av datteren Camilla
  • pastell av datteren Camilla

Avbildninger

Et utvalg

  • Maleri (brystbilde; Wergeland i prestekjole med Norstjärneorden) av Chr. Olsen (kopi etter maleri av ukjent kunstner), ca. 1820?; Eidsvollsbygningen
  • Akvarell (miniatyr; selvportrett?) 1820-årene?; Eidsvollsbygningen
  • Pastell av Touissant, 1834 (kopi som oljemaleri i Eidsvoll kirke; kopi av H. Heyerdahl i Stortinget)
  • Maleri av Carl P. Lehmann, 1842; Norsk Folkemuseum
  • Byste (marmor) av Jo Visdal, 1912; Universitetets aula, Oslo

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Amundsen, L.: biografi i Norsk biografisk leksikon, første utgave (NBL1), bind 19, 1983
  • Austarheim, Kristen: Henrik Wergeland. Ein psykiatrisk studie, bind 1, 1966, s. 32–50
  • Bergsgård, Arne: Nicolai Wergeland. Literaturhistorisk studie, 1908
  • Bergsgård, Arne: 1814. Grunnlova, 1945
  • Beyer, Edvard og Moi, Morten: Norsk litteraturkritikks historie. bind 1, 1990, s. 87–120
  • Beyer, Harald: H. Wergeland, 1946, s. 95–109
  • Bull, Edvard: «Familien Wergeland i Eidsvoll», i Eidsvoll bygds historie, bind 1:2, 1961, s. 339–361
  • Christensen, Hjalmar: Af det norske Aandslivs Historie i det 19de Aarhundrede: Nicolai Wergeland, 1899
  • Collett, Alf: Camilla Colletts livs historie, 1911, s. 9–20 o.fl.st.
  • Collett, Alf og Wergeland, H. Daae: Wergelandsætta, Kristiansand 1955
  • Collett, Camilla: Optegnelser fra ungdomsaarene, 1926
  • Collett, Camilla: Breve fra ungdomsaarene, 1930
  • Collett, Camilla: Frigjørelsens aar, 1932
  • Collett, Camilla: Før bryllupet, 1933
  • Halvorsen, Jens Braage: Norsk forfatterlexikon, bind 6, 1908
  • Lindstøl, Ole Torjesen: Stortinget og statsraadet 1814–1914, bind 1, 1914
  • Laache, Rolv: Nordmenn og svensker etter 1814, 1941
  • Myhren, Dagne Groven: «Innledning», i N. Wergeland: Retfærdig Bedømmelse af Henrik Wergelands Poesie og Karakteer, 1995, s. vii–xxxiv
  • Nygaard, Knut: Nordmenns syn på Danmark og danskene i 1814 og de første selvstendighetsår, 1960, s. 15–61, 122–167 og flere steder
  • Steen, Ellisiv: Diktning og virkelighet, 1947, s. 15–22
  • Steen, Sverre: Kristiansands historie 1641–1814, 1941 s. 502–517 og flere steder
  • Steen, Sverre: 1814, 1951
  • Steinfeld, Torill: Den unge Camilla Collett. Et kvinnehjertes historie, 1996, s. 19–58, 124–130 og flere steder
  • Storsveen, Odd Arvid: biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave (NBL2)
  • Thrap, Daniel: Bidrag til den norske Kirkes Historie i det nittende Aarhundrede, bind 1, 1884, s. 129–177
  • Ustvedt, Yngvar: Henrik Wergeland. En biografi, 1994, s. 17–48 og flere steder
  • Wergeland, Henrik: Norges Konstitutions Historie, hefte 2–3, 1842–43

Faktaboks

Nicolai Wergeland
Historisk befolkningsregister-ID
pd00000008802858

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg