Faktaboks

Nicolai Henrich Jæger
Jens Nicolai Henrich Jæger
Født
28. januar 1780, Ude Sundby (nå Oppe Sundby) ved Frederikssund, Sjælland
Død
13. juli 1846, Arendal, Aust-Agder
Virke
Norsk jurist og filolog
Familie

Foreldre: Tollkontrollør og mølleeier Jørgen Jæger (1730–93) og Johanne Marie Riis (1740–81).

Gift 22.12.1810 med Elisabeth Marie Berg (7.3.1788–17.3.1857), datter av byfogd og kanselliråd Niels Berg (1744–1818) og Dorothea Elisabeth With Femmer (1755–97).

Farfar til Hans Jæger (1854–1910) og Oskar Jæger (1863–1933).

Nicolai Henrich Jæger
Nicolai Henrich Jæger
Av .

Nicolai Henrich Jæger var en norsk jurist og filolog. Ved siden av sitt byfogdembete i Arendal utførte han et pionerarbeid i nederlandsk filologi med sitt store ordbokverk Hollandsk lexicon for Norske og Danske I–II (1826–31). Senere utgav han i ett bind Hollandsk Grammatik og Hollandsk Læsebog (1835).

Bakgrunn

Etter farens død emigrerte Jæger til Norge i 1794 sammen med en noe eldre bror, Adam Gottlob, som senere ble dispasjør i Arendal.

Ved selvstudier tilegnet han seg solide kunnskaper i jus og filologi og tok i januar 1803 «juridisk eksamen for ustuderede» ved universitetet i København. Samme år ble han utnevnt til dommerfullmektig ved byfogdembetet i Arendal, hvor han senere inngikk ekteskap med byfogdens datter. I 1816 etterfulgte han sin svigerfar som byfogd og hadde denne stillingen til sin død i 1846.

Filologi

Byfogdembetet i Arendal gav ham tydeligvis god anledning til også å dyrke sine filologiske interesser, og i 1826 utkom første del av hans store ordboksverk i Christiania, det første som er utgitt i Norge: Hollandsk Lexikon for Norske og Danske, også med nederlandsk tittel: Woordenboek der Nederduitsche en Deensche of Noorweegsche Talen.

Annen del av verket (norsk/dansknederlandsk) utkom 1831, og i desember samme år ble Jæger innvalgt som medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim og fikk derved sin språkvitenskapelige anerkjennelse. Som utgangspunkt for sitt ordboksverk benyttet han den historisk berømte nederlandske rettskrivningsordbok fra 1804 av Matthijs Siegenbeek, den første professor i nederlandsk språk ved universitetet i Leiden.

I 1835 utgav Jæger en Hollandsk Grammatik eller Vejledning til med Lethed at lære sig selv det Hollandske Sprog samt Hollandsk Læsebog i ett bind. Her støttet han seg på Pieter Weilands nederlandske grammatikk fra 1805, som i sitt slag var like epokegjørende som Siegenbeeks ordbok.

Ved å støtte seg på disse to autoriteter for sine egne verker, beviste Jæger sin solide innsikt i tidens nederlandske språkvitenskap, og han gjorde Norge til en pioner på nederlandistikkens område utenfor Nederlandenes grenser. Ordbøkene og grammatikken tilfredsstilte sikkert et behov på 1800-tallet, idet det kan bevises at norske forretningsfolk, iallfall innen trelasthandelen, korresponderte på nederlandsk med sine forbindelser i Nederland. Det for sin tid imponerende ordboksverk kan ennå i dag gjøre nytte.

Andre interesser

Nicolai Henrich Jæger hadde også andre interesser.

Noe tidligere i sitt virksomme liv hadde han skrevet en populærvitenskapelig avhandling, Opdagelse af vor Jordklodes tredie Bevægelse om Magnetpolerne i Syd og Nord (1825).

Også som lyrisk dikter gjorde han seg bemerket. Allerede som ung skrev han en Jule-Cantate, som ble oppført i København i 1802, sannsynligvis i forbindelse med et besøk i byen da han i januar 1803 tok sin juridiske eksamen. I anledning den landsomfattende feiring av at Norge fikk sitt første universitet 1811, skrev han Sang og Cantate, som ble fremført under feiringen i Arendal.

Endelig utgav han Norge: En poetisk Efterligning, en gjendiktning av Charlotte Wardles dikt Norway: A Poem. Den tospråklige utgaven ble utgitt i London og Christiania i 1814 og er tilegnet kong Christian Frederik.

Jæger var aktivt med i Arendals Dramatiske Selskab fra stiftelsen i 1810 og opptrådte ofte som skuespiller.

Til tross for sin danske opprinnelse ble Jæger en norskfølende nordmann. Det ser man tydelig i dikt og gjendiktning i anledning særnorske begivenheter. Senere, som byfogd og politimester i Arendal, fikk han en gang et vink fra høyere hold om å hindre feiringen av 17. mai, fordi kong Karl Johan mislikte denne norske manifestasjon. Jæger reagerte ikke på henvendelsen og lot feiringen av nasjonaldagen gå sin gang.

Utgivelser

  • Jule-Cantate, København 1802
  • Sang og Cantate, 1811
  • Norge: En poetisk Efterligning, London/Christiania 1814 (gjendiktning av C. Wardle: Norway: A Poem)
  • Opdagelse af vor Jordklodes tredie Bevægelse om Magnetpolerne i Syd og Nord, Kristiansand 1825
  • Hollandsk Lexikon for Norske og Danske, 1826–31 (nederlandsk tittel: Woordenboek der Nederduitsche en Deensche of Noorweegsche Talen)
  • Hollandsk Grammatik eller Vejledning til med Lethed at lære sig selv det Hollandske Sprog, Arendal 1835 (inkludert Hollandsk Læsebog)

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Biografi i NFL, bd. 3, 1892
  • S. Butter: 1. Nicolai Henrich Jæger, en kort biografi; en bibliografi med kommentarer. 2. Det særnorske i Nicolai Henrich Jægers ’Hollandsk Lexicon for Norske og Danske’, utrykt diplomarbeid fra Universiteit van Amsterdam, Amsterdam 1983
  • Dokumenter i Aust-Agder-Arkivet, SA Kristiansand, Landsarkivet for Sjælland og NBO, Håndskriftsamlingen

Faktaboks

Nicolai Henrich Jæger
Historisk befolkningsregister-ID
pf01058322000067

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg