Faktaboks

Maren Elisabeth Bang
el. Elisabet Bang
Død
3. juli 1884, Kristiania
Levetid - kommentar
Født 1797 (døpt 12.7.) i Vinger (nå Kongsvinger), Hedmark
Virke
Kokebokforfatter
Familie
Foreldre: Proprietær Hans Arnt Poulsen (1768–1809) og Sara Elisabeth Bergström (1770–1845). Gift 19.4.1817 med sekondløytnant, senere kopist Lauritz Christian Steen Bang (1794(døpt 28.9.)–5.12.1862), sønn av fogd Joachim Schweder Bang (1742–1826) og Barbara Marie Geelmuyden (1747–1826). Søster av Bastian Paulsen (1799–1866; se NBL1, bd. 10); tante (fars søster) til Hans Arnt Hartvig Paulsen (1832–1914).

Maren Elisabeth Bang er den mest produktive norske kokebokforfatter på 1800-tallet, og hun har fått sin plass i historien fordi hun 1831 utgav den første trykte kokebok i Norge, Huusholdnings-Bog, indrettet efter den almindelige Brug i norske Huusholdninger. Som kokebokforfatter hører hun til i samme generasjon som Hanna Winsnes, men hun hadde et langt mer dramatisk og problematisk livsløp.

Maren Elisabeth Poulsen vokste opp på Skansgården ved Kongsvinger, men gården ble solgt etter farens død 1809. Vi vet lite om hennes liv frem til hun vel 20 år gammel giftet seg med sekondløytnant Lauritz Bang, som senere fikk en kopiststilling ved statssekretariatet i hovedstaden. 1825 sikret han seg ekstrainntekter som bokholderassistent ved Norges Banks avdeling i Christiania, men misbrukte stillingen til underslag og ble dømt til straffarbeid, som han avtjente på Fredriksten festning fra 1829 til han ble benådet 1839.

Mens mannen satt innesperret, tjente Maren penger ved salg av mat, dels i huset og dels til avhenting. Nokså snart myntet hun erfaringene sine ut i kokebøkene. Den første husholdningsboken fra 1831 kom i nye opplag 1834 og 1838, mens et utvalg av oppskriftene ble utgitt som Den Norske Kokkepige 1835 og 1836.

De første bøkene ble utgitt anonymt, men fra 1842 opptrådte hun under fullt navn. Hun hadde da flyttet til Fredrikshald for å bo sammen med mannen, som 1841 hadde fått et utenomekteskapelig barn med en ung kvinne. Han ernærte seg nå som privatskolelærer, samtidig med at Maren fortsatte sin skribentvirksomhet. De to første bøkene kom i flere nye opplag, og i løpet av 1840-årene utgav hun dessuten Huusholdningsbog for Almuen, Slagtebog, Almindelig Syltebog, Nyttige Huusraad, Bagebog og Praktisk Farve-Bog for Almuen.

Mellom 1847 og 1862 var det full stopp i hennes produksjon. Hun og mannen flyttet 1849 til Kristiansand, der datteren var gift, og løytnant Bang drev et spisested i byen (med et noe frynset ry) frem til sin død 1862. Da kom Maren igjen på markedet med store reviderte utgaver av tidligere bøker, foruten en Vinbog og Raad og Veiledning for Landmanden.

De siste årene av sitt liv bodde hun i Kristiania til hun ifølge kirkeboken døde av “cholerine”, en slags gastroenteritt. Hun ble gravlagt på Krist kirkegård sommeren 1884.

Maren Elisabeth Bangs kokebøker representerer ikke den pedagogiske og litterære kvalitet som vi finner hos Hanna Winsnes, men fru Bang fremstår som en spennende kvinne, med stor kreativitet og en kommersiell intuisjon som har gjort henne til en pioner i sin bransje.

Verker

  • Huusholdnings-Bog, indrettet efter den almindelige Brug i norske Huusholdninger, 1831 (7. opplag Kristiansand 1864, faksimileutg. 1993)
  • Den Norske Kokkepige, 1835
  • Huusholdningsbog, indeholdende Land- og Byhuusholdning, Brygning, Bagning, Syltning m.m., indrettet for norske Huusholdninger, Halden 1842
  • Huusholdningsbog for Almuen, 1843
  • Slagtebog, 1843
  • Almindelig Syltebog, 1844
  • Kokkepigen, 1844
  • Ny og fuldstændig Landhuusholdningsbog, 1844
  • Nyttige Huusraad, 1844
  • Bagebog eller Anviisning til at bage Kager og Bagværk, samt Buddinger, 1847
  • Praktisk Farve-Bog for Almuen, 1848
  • Vinbog, 1862
  • Raad og Veiledning for Landmanden, Kristiansand 1862

Kilder og litteratur

  • Biografi (med bibliografi) i NFL, bd. 1, 1885, s. 167
  • H. Notaker: “Kokebokpioneren M. E. Bang”, i faksimileutg. av M. E. Bang: Huusholdnings-Bog, 1993 (se ovenfor)