Faktaboks

Ludvig Munthe
Født
11. mars 1841, Årøy i Sogndal, Sogn og Fjordane
Død
30. mars 1896, Düsseldorf, Tyskland
Virke
Maler
Familie
Foreldre: Proprietær Gerhard Munthe (1791–1878) og Sigrid Olsdatter Urnæs (1811–1904). Gift 1.6.1872 med Lena Willemina Vlierboom (6.3.1853–20.2.1901), datter av skipsreder Ary Vlierboom og Eva Schalkwyk. Dattersønns sønnesønns sønnesønns sønn av Ludvig Hanssøn Munthe (1593–1649); firmenning av Gerhard Munthe (1849–1929) og Margrethe Munthe (1860–1931).

Ludvig Munthe var en for sin tid viktig landskapsmaler som gjorde karriere i Düsseldorf og fikk et europeisk publikum for sin kunst.

Munthe vokste opp på farens gård Årøy. Som 17-åring kom han til Bergen 1858 og tilbrakte tre år der. Han tok undervisning i halvannet år hos J. C. Dahl-eleven F. W. Schiertz, og han gikk også på Tegneskolen. 1861 gikk ferden til Düsseldorf.

Han fant et formalt forbilde som begynnende landskapsmaler i Sophus Jacobsens vinterlandskaper, som han etterlignet i stor grad. Ellers tok han undervisning hos den ubetydelige tyske maleren Albert Flamm, men bare for et halvt års tid i 1861. I virkeligheten var vel Munthe en ganske selvstendig natur, som søkte seg frem til et eget stiluttrykk sammen med enkelte likesinnede malere av “internasjonal” type (Lászlo de Paal, Mihaly Munkacsy). For ham var ikke nødvendigvis naturen en overordnet læremester. Derimot hadde han stor nytte av en serie reiser, spesielt til Nederland, men like før 1880 også til Paris. Han har utvilsomt hatt et godt kjennskap til gammel gallerikunst.

Fra ca. 1862–63 og fremover utførte Munthe meget kyndig malte landskaper med varierte motiver fra innhøstninger, strender, sletter og skoger, ofte med litt figurstaffasje, eventuelt med jaktscener og hestespann som trekker vogner. Fra begynnelsen av 1870-årene foretrakk han ofte å male rene vinterbilder med fine valørvirkninger og en noe melankolsk, mørkstemt undertone. Dette gir disse bildene et selvstendig preg, selv om de ofte er satt i sammenheng med den franske Barbizonskolens “paysage intime”. Det mest fremragende av denne type bilder, som likevel ikke er helt representativt for Munthe, er kanskje Potetopptagning (1873). Det beste av vinterbildene fra 1870-årene, som gjerne betraktes som hans beste tid, er sikkert Norsk strandsted, som innbrakte ham gullmedalje ved verdensutstillingen i Paris 1878.

I løpet av 1880-årene gikk det noe manér i Munthes motiver og malermåte, og han maktet ikke, som Gude, å opprettholde noe varig lojalt publikum i Norge. Hans bilder har dekorative egenskaper, men virker stereotype, noe restene av en etterlatt samling av fotografier av sentrale verker fra hele karrieren viser (finnes hos slektninger i Norge). I 1890-årene eksperimenterte han en del med bypartier og bilder med livlige figurkomposisjoner.

Selv om den rent kunsthistoriske vurdering av Munthe ikke lenger er så høy som den var, hadde hans kunst en lojal talsmann i firmenningen Gerhard Munthe, som var hans elev i Düsseldorf 1874–76. I sin nekrolog i Verdens Gang ved Ludvig Munthes død 1896 peker han på enkelheten i uttrykksmåten og den dype, lyriske koloritt som en personlig innsats, og på at erindringer fra Norge, og særlig fra barndomstraktene i Sogn, hadde vært bestemmende for hans virksomhet som maler.

Munthe var sykelig fra begynnelsen av 1890-årene og måtte av den grunn oppgi en reise til Norge 1893. Han døde i Düsseldorf, og på et gammelt fotografi av graven og gravsteinen kan man lese en omtale av ham som ridder og kongelig prøyssisk professor. Han ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden 1881 og var ridder av den franske Æreslegionen.

Ludvig Munthe var en elskverdig og sympatisk natur, som valgte å slå seg ned i Düsseldorf for godt. Hans kone var nederlandskfødt, og en av hans sønner, Gerhard Arie L. Morgenstjerne Munthe (1875–1927), virket som marinemaler i Nederland. Den yngre sønnen Christopher Munthe (1879–1958) var også maler, men flyttet til Norge og overtok slektsgården Årøy.

Verker

    Et utvalg

  • Potetopptagning, 1873, NG
  • Norsk strandsted, 1878, NG
  • Høst i skogen (Birkeskov Høst), 1882, NG

Kilder og litteratur

  • G. Munthe: Minder og meninger, 1919, s. 145–148
  • S. Willoch: biografi i NBL1, bd. 9, 1940
  • M. Malmanger: Norsk malerkunst fra klassisisme til tidlig realisme, 1981, s. 204–206
  • S. Willoch: biografi i NKL, bd. 2, 1983
  • S. Munthe: Familien Munthe i Norge, 1994
  • V. Poulsson: Ludvig Munthe – Gerhard Munthe, utstillingskatalog Galleri K, 1997