Faktaboks

Ludovica Levy
Ludovica Magdalena Marie Levy -Lavik
Født
7. september 1856, Nakskov, Danmark
Død
20. oktober 1922, København
Virke
Skuespiller, instruktør, teaterleder og kritiker
Familie
Foreldre: Proprietær og skomakermester Lars Henrik Dysten (1826–74) og Maria Magdalene Specht. Gift 1) 28.9.1873 med skuespiller og teaterdirektør Bernhard Levy (9.5.1844–1.5.1892), sønn av tøymakermester Jacob Simon Levy (1804–53) og Clarine Gabriel (1808–73); 2) 25.4.1896 i Bergen med skuespiller og teaterleder Dore Lavik (1863–1908), ekteskapet oppløst 1906.

Ludovica Levy opptrådte i en rekke roller som spente over mange typer dramatikk. Etter mer enn 20 års turnévirksomhet i Norge og Danmark med ulike teaterselskaper og eget teater (sammen med sin annen ektemann) i Kristiania i noen år, tok hun 1907 initiativet til Nationalturneen, et riksteater lenge før det nåværende Riksteatret ble realisert. Hun ble kalt “Theaterdronningen paa Norges lange kyst”.

Hun vokste opp i Nakskov på Lolland og begynte sin karriere som “barnestjerne” på forstadsscenen Frederiksberg Teater i København. 1871 kom hun til det større, mer velrenommerte Casino Teater. Til tross for at hun ble spådd en stor fremtid på scenen, fikk hun ikke fotfeste i København, og hun måtte ta engasjement med omreisende teaterselskaper. 1872 kom hun første gang til Norge med August Rasmussens selskap. Året etter giftet hun seg med den danske skuespilleren Bernhard Levy. Han startet 1877 et omreisende teaterselskap med Ludovica som selvskreven primadonna. 1880 sluttet de seg til stavangermannen Olaus Olsens norske skuespillerselskap og reiste med ham til 1883. Etter et kortvarig engasjement på Dagmarteatret i København begynte ekteparet igjen å reise i Norge, nå med eget selskap, Det Levyske Theaterpersonale, frem til 1890.

Ludovica Levy var knyttet til Casino i København sesongen 1890/91, men da Bernhard Levy døde 1892, måtte hun på ny ta engasjement ved forskjellige danske provinsselskaper som også reiste i Norge. 1889 hadde hun hatt et gjestespill på Den Nationale Scene (DNS) i Bergen, og 1895 kom hun igjen til Bergen for å tiltre et engasjement ved DNS, først og fremst som instruktør og veileder for skuespillerelever. Det oppstod debatt i pressen om ansettelsen, fordi noen så med skepsis på en dansk skuespiller ved et norsk, nasjonalt teater, nå som man endelig hadde frigjort seg fra dominansen av dansk språk og spillestil. Men teaterledelsen fremholdt hennes teaterfaglige dyktighet og profesjonalitet.

I Bergen traff Ludovica Levy sin annen ektemann, skuespilleren Dore Lavik. Han fikk engasjement ved DNS høsten 1895, og de giftet seg våren etter. Sammen drog de 1899 til Christiania, hvor de samme høst åpnet Secondteatret i det gamle Tivoli Teaters lokale. Blant skuespillerne var Ludovicas datter Clary Levy (1874–1908), som også fungerte som teaterets forretningsfører. Til teateret ble det også knyttet en elevskole. Til tross for et variert repertoar med flere gode forestillinger, fikk teatret snart økonomiske problemer og måtte lukke for godt våren 1901. Like etter skilte ektefellene lag.

Etter Secondteatrets opphør gjennomførte Ludovica Levy flere foredragsturneer, hun hadde sporadiske iscenesettelser og begynte som teateranmelder i tidsskriftet Urd. 1907 realiserte hun sin plan om Nationalturneen, der ideen var å bringe god teaterkunst til folk også i de grisgrendte strøk av landet, som “et nasjonalteater for hele landet”. Hun engasjerte et ensemble med hovedsakelig unge skuespillere. Fru Levy la opp et ambisiøst repertoar, der Holberg, Ibsen og Bjørnson var representert, foruten ny utenlandsk og norsk dramatikk. Hun satte selv forestillingene i scene og spilte også ofte med. Underveis ble nye forestillinger innstudert, og hver sesong kom stadig nye skuespill på repertoaret.

De første forestillingene hadde premiere i Fredrikshalds Teater i Halden. Så arbeidet turneen seg nordover gjennom østlands- eller sørlandsområdene med lengre opphold i de større byene som Trondheim og Stavanger. Selv flere steder i det aller nordligste Norge ble besøkt før turneen vendte sørøver igjen. Dette turnémønsteret var stort sett det samme for alle de fem sesongene som Nationalturneen greide å gjennomføre inntil man måtte gi opp etter sesongen 1911/12.

Etter Nationalturneens opphør bosatte Ludovica Levy seg i Kristiania. 1914–19 var hun fast ansatt i Ørebladet som teateranmelder. Hun reiste tilbake til København for å bosette seg der kort tid før sin død høsten 1922.

Kilder og litteratur

  • HEH 1912
  • With, 1920
  • V. Lindstrøm: Teatererindringer og oplevelser, København 1925
  • V. Krag: Heirefjæren, 1928
  • H. Aabel: Moro var det lell, 1935
  • A. Paulson: biografi (under “Lavik, Dore”) i NBL1, bd. 8, 1938
  • H. Bille: “Den gamle ørn”, i Sal og Scene nr. 3/1953
  • S. Dahl: Teatererindringer. Fra Nationalturneens dager, 1959
  • biografi i Jensson, 1981
  • T. Næss: Ludovica Levy. Teaterdronningen på Norges lange kyst, Teaterhistorisk Selskaps skrifter 12, 1999