Faktaboks

Kristofer Hansteen
eg. Christopher Hansteen
Født
29. november 1865, Røros, Sør-Trøndelag
Død
2. mars 1906, Kristiania
Virke
Forfatter og anarkist
Familie
Foreldre: Bergverksdirektør Harald Hansteen (1821–1903) og Lagertha Mathilde Heiberg (1835–98). Gift 15.12.1891 med Olga Strøm (20.2.1869–1936), datter av furer Ole Strøm og Johanne Bergersen. Sønnesønn av Christopher Hansteen (1784–1873); bror av Edvard Heiberg Hansteen (1867–1949; se NBL1, bd. 5); farbror til Viggo Hansteen (1900–41); brorsønn av Aasta Hansteen (1824–1908); fetter av Gunnar Heiberg (1857–1929); svoger til Olav Strøm (1866–1963).

Kristofer Hansteen er kalt “Norges første anarkist”. Selv om han i ettertid er blitt kjent for enkeltepisoder i sitt liv, bygger hans betydning i samtiden først og fremst på hans sosiale engasjement og oppriktige overbevisning om anarkismen som den rette lære.

Hansteen kom fra en veletablert og ansett familie. Faren var direktør for kobberverket på Røros, der Kristofer tilbrakte sine første år, og senere direktør for sølvverket på Kongsberg. Kristofer – eller Christopher, som han egentlig var døpt – var oppkalt etter farfaren, den kjente astronom og fysiker. 1884 tok han examen artium som privatist i Kristiania.

Eplet falt likevel ikke langt fra stammen, da Hansteen sluttet seg til anarkistmiljøet i hovedstaden. Faren var kjent for å ha radikale standpunkter, og hans berømte tante Aasta Hansteen var en modig forkjemper for kvinnesaken. Det var etter å ha lest russeren Pjotr Kropotkins skrifter at Hansteen for alvor ble oppslukt av anarkismen. Han ville leve blant arbeiderne og føle seg som en av dem; derfor fornorsket han også skrivemåten av navnet sitt.

Hansteen utdannet seg som typograf og arbeidet et par år som boktrykker i Leipzig og København i slutten av 1880-årene. Tilbake i Kristiania var han med på å danne en anarkistisk gruppe, som 1. mai 1892 møtte på Ankertorget med en rød fane med teksten “Anarkistisk-kommunistisk gruppe – Libertas”. Fanen ble straks beslaglagt av politiet. Vi vet ikke sikkert om Hansteen selv var med 1892, men han deltok i hvert fall 1. mai året etter. Igjen stormet politiet frem for å konfiskere fanen, og i stridens hete gav Hansteen en politiinspektør et slag i ansiktet. For det ble han dømt til 7 måneders straffarbeid. Episoden fikk ringvirkninger helt opp i Arbeiderpartiets ledelse, som ble kritisert for ikke å ha protestert nok mot overgrepet. Hansteen bidrog dermed indirekte til formannsskiftet i partiet 1893.

Anarkistgruppen gav 1898 ut den tyske anarkisten Johan Mosts brosjyre Det frie samfund, med et lengre etterord av Hansteen. Et samfunn med størst mulig inviduell frihet var målet. Der kunne alle gjøre som de ville, oppholde seg der de ville, arbeide når og hvor de ville, spise og drikke når de ville, “... det vilde bli noksaa deiligt,” mente Hansteen. Om argumentasjonen kan virke naiv, er likevel noen av hans tanker forbausende moderne, som ideen om fleksibel arbeidstid.

1898 startet Hansteen avisen Anarkisten, der han 1899 skrev en kritisk artikkel om kronprinsregenten. Sammen med at han nektet militærtjeneste, førte dette til at han måtte rømme til Storbritannia for å unngå å bli arrestert. Ved hjemkomsten 1900 ble arrestordren trukket tilbake. Samme høst holdt Hansteen foredraget Unnervisning uten dogmer, der han anklaget folkeskolen for å bare servere dogmer om hvordan verden var. Det skulle heller stilles spørsmål om hvorfor den var slik og hvordan den burde være, mente han.

1901–04 gav Hansteen ut avisen Til Frihet. Han gjorde selv alt arbeid med trykkingen, og for å spare portoutgifter gikk han fra hus til hus med avisen. Da var han allerede alvorlig syk av tuberkulose, en sykdom som skulle ta hans liv to år etter.

Kristofer Hansteens teoretiske skolering var usystematisk og tilfeldig. Like fullt satte han spor etter seg, både i sin samtid og i nyere tid. Han har påvirket flere generasjoner av unge i norsk arbeiderbevegelse. Ved sin sterke personlighet, sin ukuelige idealisme og uselviskhet gjorde han i sin korte levetid inntrykk på alle som møtte ham.

Verker

  • Signert etterord i J. Most: Det frie samfund, 1898, s. 23–32
  • Unnervisning uten dogmer, foredrag (trykt som brosjyre), 1900

Kilder og litteratur

  • Artikler i Vikingen 7.5.1892 og Social-Demokraten 4.5. og 5.5.1893
  • Stud. 1884, 1909
  • S. Høst: biografi i NBL1, bd. 5, 1931
  • Arb.Leks., bd. 6, 1933
  • A. Zachariassen: På forpost. Oslo Arbeidersamfund 1864–1964, 1964
  • H. Berntsen: To liv – én skjebne. Viggo Hansteen og Rolf Wickstrøm, 1995, s. 29–32