Kristian Smidt har stått sentralt i oppbyggingen av engelskfaget som akademisk disiplin i Norge, og især i utviklingen av forskning og undervisning i engelsk litteratur, i annen halvdel av 1900-tallet. Selv om han det meste av sitt yrkesaktive liv var ansatt ved Universitetet i Oslo (UiO), kom han som forsker, veileder og på andre måter også til å bety mye for de nye universitetene som vokste frem. Hans forskning er preget av pågangsmot, metodisk sikkerhet, allsidige interesser innen engelsk litteratur og resultater som har gjort ham høyt respektert i internasjonale fagkretser.
Smidts far var sjømannsprest i London 1923–34, og Smidt fikk således sin skolegang i både Storbritannia og Norge, noe som gjorde at engelsk og norsk ble like naturlige for ham både i tale og skrift. Han tok examen artium i Larvik 1933, studerte deretter ved UiO og ble cand.philol. 1939.
Etter å ha arbeidet som lektor i den høyere skolen i noen år ble Smidt universitetsstipendiat ved UiO 1950. Året etter fikk han et Rockefeller-stipend til et års forskning ved Princeton University i USA, et betydelig senter for litteraturstudier på den tiden. Han ble utnevnt til dosent i engelsk litteratur ved UiO 1953 og var professor i faget fra 1955 til 1986. 1955–70 var han bestyrer for Britisk institutt. Året 1960–61 tilbrakte han med forskningsstipend ved Folger Shakespeare Library i Washington, D.C. 1973–76 bidrog han som midlertidig professor i Tromsø til oppbyggingen av engelskfaget der.
Smidt viet sine første år som forsker til ruvende og meget vanskelige forfatterskap fra første halvpart av 1900-tallet. I 1946 skrev han utkast til en bok om James Joyces diktning med påvisning av et underliggende religiøst mønster i hovedverkene, en spennende spørsmålsstilling ettersom Joyce hadde brutt radikalt med sin katolske bakgrunn. Avhandlingen James Joyce and the Cultic Use of Fiction kom ut 1955. I sin doktoravhandling fra 1949, Poetry and Belief in the Work of T. S. Eliot, undersøkte Smidt forholdet mellom Eliots dikt og den bakgrunn av ideer, holdninger og trosstandpunkter de vokser frem av. Både Joyce-studien og doktoravhandlingen spenner vidt ved at de preges både av fin nærlesing av tekster og av interessante litteraturteoretiske synspunkter.
Deretter vendte Smidt seg til Shakespeare. I to avhandlinger og en tekstutgave tok han opp problematiske forhold omkring de tidligste versjonene av skuespillet Richard III. Det neste store prosjektet var det bare en forsker med stor selvstendighet og oppfinnsomhet som kunne ta for seg: Smidt undersøkte hvilke tegn på dikterens ombestemmelser, med dertil hørende brudd i komposisjonen, man kan finne i skuespillene – en spørsmålsstilling egnet til å ergre dem som lettvint genierklærer alt hos Shakespeare. I fire innholdsrike studier med fellestittelen Unconformities gjennomgåes alle skuespillene i lys av denne problemstillingen, og i Den mangfoldige Shakespeare gir Smidt en generell innføring i dikterens liv og verker.
I senere år har Smidt undersøkt oversettelser av litteratur til og fra engelsk. 1994 kom en kritisk vurdering av norske Shakespeare-oversettelser, en bok som har fått norske forlag og oversettere til å skjerpe seg. I Ibsen Translated (2000) ser han nøye på et utvalg oversettelser til engelsk av Peer Gynt og Et dukkehjem. Han har også vært engasjert som kommentator til den nye utgaven av Ibsens skrifter, med særlig ansvar for Ibsens forhold til engelsk litteratur.
Smidt har skrevet langt mer enn de vitenskapelige hovedarbeider som er nevnt her. Hans kortfattede engelske litteraturhistorie har hatt stor utbredelse, og han er en flittig popularisator gjennom essays og foredrag om forskjellige emner i europeisk litteratur. Hans glede ved å gjøre faget kjent er også tydelig for de svært mange studenter som har møtt ham som foreleser.
I sitt akademiske virke er Smidt både inspirerende og krevende som fagmann, noe som viser seg i hans veiledning og i hans mange oppgaver som opponent ved disputaser og som sakkyndig ved ansettelser. Som administrator er han ryddig, ordentlig og effektiv.
Kristian Smidt ble medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi 1957, og 1985 ble han tildelt Order of the British Empire.