Kristian Grimstvedts navn vil for alltid være knyttet til bibelordboken han utgav første gang 1891. Over en periode på nesten 100 år ble boken utgitt i 26 opplag, i til sammen 200 000 eksemplarer, og er etter Bibel og salmebok trolig den mest solgte religiøse bok i Norge gjennom tidene.
Grimstvedt hadde store evner, spesielt når det gjaldt språk. Han gav avkall på odelsretten til farsgården og flyttet som 16-åring til Arendal og senere til Stavanger for å utvikle sine evner. I Stavanger arbeidet han seg opp til kontorist hos byfogden.
1870 reiste Grimstvedt til London, hvor han ble ansatt på et meglerkontor. Under oppholdet i Storbritannia fikk han det han siden regnet som sitt åndelige gjennombrudd, og det var trolig også her han ble inspirert til å lage en bibelordbok.
Etter hjemkomsten fra Storbritannia høsten 1875 virket Grimstvedt noen år som reisepredikant på Sør- og Vestlandet med Arendal som base. Deretter tok han translatøreksamen og arbeidet som språklærer i Kristiania. 1882–92 var han kasserer og senere kontorsjef ved Bergens Mekaniske Verksteder. 1892 kom han tilbake til Kristiania og arbeidet som translatør og drev dessuten sitt eget spedisjonsfirma til sin død 1912.
Det var i Bergen Kristian Grimstvedt utarbeidet bibelordboken. En bibelordbok er en alfabetisk ordnet fortegnelse over nesten alle ord i Bibelen med henvisninger til stedene der de forekommer, og med korte sitater som viser sammenhengen de står i. Grimstvedt brukte all sin fritid på dette arbeidet, som var ferdig 1889. Store språkkunnskaper, en sjelden nøyaktighetssans, imponerende utholdenhet og en urokkelig kjærlighet til Guds ord gjorde dette omfattende arbeidet mulig. Målet for arbeidet var, som Grimstvedt selv uttrykker det i bokens forord, å “fremme kjendskab og kjærlighed til den levende Guds ord”. Til tross for slitet følte han arbeidet med bibelordboken som et privilegium. “Anstrengende og langvarig har arbeidet været, – og dog, hvor herligt og velsignet!” skrev han i forordet til 7. utgave.
Førsteutgaven av bibelordboken hadde om lag 45 000 henvisninger og var på nærmere 500 sider. Den ble straks meget populær og ble benyttet av så vel lek som lærd. Den utkom i stadig nye opplag og utgaver, også i Danmark og USA. 7. utgave (1904) var sterkt omarbeidet og utvidet med ca. 20 000 henvisninger. 14. utgave, som kom 1934, var bearbeidet av senere biskop Ragnvald Indrebø, som hadde ført den à jour med teksten i den reviderte bibeloversettelsen av 1930. Siste utgave kom 1987.
Bibelordboken ble i nesten 80 år utgitt anonymt under initialene “K.G”. Grimstvedt ønsket ikke at hans navn skulle komme i forgrunnen, og bare de færreste visste hvem som skjulte seg bak bokstavene. Først 1969 ble forfatteren “avslørt” i et forord til bibelordboken, skrevet av Grimstvedts svigersønn, biskop Johannes Smidt.
Kristian Grimstvedt hadde lært seg gresk og kunne lese Det nye testamente på grunnspråket. I et tillegg i de første utgavene av bibelordboken gjør han saklig og med faglig innsikt rede for det såkalte tekstkritiske arbeid med tekstene i Det nye testamente. Også de mange problemstillinger knyttet til oppgaven å oversette Bibelen var Grimstvedt fortrolig med. En gjengivelse i tillegget av den såkalte lille bibel (Joh 3,16) på 100 språk vitner om hans interesse for slike spørsmål.
Kristian Grimstvedt sendte sin bibelordbok ut med skriftordet fra profeten Jesaja 34,16, som motto på tittelbladet: “Se etter i Herrens bok og les!” Med sitt livsverk solgt i 200 000 eksemplarer har han kanskje mer enn noen annen i vårt land bidratt til at denne oppfordringen er blitt fulgt.